Hvordan kutte dagligvareforbruket dramatisk og samtidig spise bedre og sunnere!

© Mikael Damkier | Dreamstime

Dette er rett og slett et lite innlegg om hvordan jeg og samboeren har kuttet dagligvareforbruket dramatisk de siste 2 årene samtidig som vi spiser bedre og sunnere. Penger til overs gir mer penger spart og investert!

Da jeg og samboeren ble, vel samboere for to åren var vi raske med å etablere en felles matkonto med hvert sitt kort. Vi er begge realtivt sparsommelige av oss, så vi tenkte at dette skulle gå helt fint. Og på sett og vise gjorde det jo det, men vi merket oss raskt at budjsettet på 4000 kr ikke holdt og at vi stadig måtte sette inn mer penger eller handle mat på egne kort.

Spørsmålet ble da, skulle vi øke budsjettet til 5000 kr? Eller skulle vi prøve å gjøre noe med selve forbruket? Det ble fort klart at det var stort potensiale for å spare mer på dagligvarehandelen og til og med samtidig spise sunnere. Vi tok det som en utfordring! Slik gikk det:


Som du ser av grafen over, kan vi nå 2 år senere absolutt konstantere at vi har klart å redusere matforbruket. Den viser heller ikke hele bildet, da vi brukte mer I starten på andre kort i tilegg. De store svingningene du ser i år kommer særlig av punkt 5 og 10.

Vi har gått fra et snitt på 4800 kr i mnd til et snitt på 3300 kr i måneden, altså en besparelse på 1500 kr i mnd, eller 18 000 kroner på et år! Penger som kan gå rett til både feriesparing og mer langsiktig sparing. Det beste av alt er at vi faktisk også spiser både mye bedre og sunnere enn før! Så hvordan gjorde vi det?

Slik kuttet vi matforbruket dramatisk

Da vi gikk i gang med utfordringen med matbudsjett under 4000 kr, hadde vi ikke en konkret plan for hvordan vi skulle gjøre det. Men det var ingen tvil om at det første stedet å begynne var planlegging:

  1. Planlegge middagen – I begynnelsen fantes det nesten ingen plan for middagen. Ofte endte det opp med at vi sultne og desperat edro inn på matbutikken og handlet akkurat det vi ønsket der og da, koste hva det koste vil, da helst også en rask (og ofte dyrere) løsning. Istedet begynte vi nå å planlegge middagen 3-7 dager fram i tid og handle inn slik at maten ligger klar når det skal brukes.
  2. Skrive og holde oss til handlelisten – Å være sulten og desperat på butikken har også andre følger. Andre varer har en tendens til å snike seg opp i handlekurven, gjerne rett ved kassen og gjerne da noe dyrt og sukkerholdig.
  3. Fy-mat ut av budsjettet – Sånn bortsett fra litt helgekos, så bestemte vi oss for at fy-mat, snop, chips, cola og alt det der ikke hørte hjemme på matkontoen. Denne skulle brukes til sunn og god mat. Dette reduserte mengde drittmat i kostholdet vårt dramatisk!
  4. Tar alltid en kikk i «Datokassen» – På de fleste butikker har de nå en datokasse med matvarer som går ut i dag eller i morgen. Disse er ofte redusert med 40-50 %. Her finner jeg ofte fullgode kjøttstykker og andre potensielle middagsretter, da forskyver vi bare litt på middagsplanen og tar inn en billig dato-middag istedet.

Continue reading →

Skal jeg spare i bank, investere i aksjer eller betale ned gjeld?

Spare på sparekonto, investere i aksjer eller betale ned gjeld? Hvordan skal jeg prioritere og fordele overskuddet av lønnen mellom disse?

Ettersom dette innlegget er sponset av Sambla, benytter jeg sjansen til å skrive litt om mine egne tanker rundt sparing vs. investering vs. betale ned gjeld i min egen økonomi.

På lønningsdag rekker jeg ikke å sjekke saldoen før pengene har forsvunnet ut av kontoen. Ikke fordi jeg bruker den opp raskere enn en deltager fra luksusfellen, men rett og slett fordi jeg betaler meg selv først.

Store deler av lønnen blir automatisk trukket fra konto på lønningsdagen og sluset rett inn i andre sparekontoer, aksjesparing og nedbetaling av gjeld. Men det er her dilemmaet mitt stadig dukker opp, hva skal jeg fokusere mest på av disse? Hvordan skal jeg fordele pengestrømmen ut av lønningskontoen?

En del av meg ønsker å bare gi bånn gass og blåse alt inn i aksjer, det er tross alt her den gode avkastningen ligger og her jeg kan utnytte universets sterkeste kraft – renters rente! Alder og tid er tross alt på min side, det er NÅ jeg skal ta risiko!

Men så kommer den litt mer forsiktige av meg fort inn i bilde «Du skal ikke heller spare litt på en trygg sparekonto da?» For økonomisk trygghet er også viktig for meg, og jeg ville nok følt litt på å tape halve formuen på de jevnlige store krakkene vi ser på børsene. Da er det liksom litt godt og stabilt å ha litt penger på en helt vanlig sparekonto til tross for at jeg blir snytt for avkastning. Ikke minst godt å ha muligheten til å kjøpe mer de gangene aksjene kommer på tilbud.

Så har vi sistemann som har lyst til å bare knuse bort enhver gjeld fra økonomien. Gjeld, særlig med den lave renten som er i dag, kan sees på som et verktøy for å oppnå høyere avkastning. Men for meg personlig anser jeg gjeld som ugress i økonomien min, lav rente eller ei, den er rett og slett uønsket i økonomien min (Selvom det for meg i dag kun er snakk om studielån, gjeld er gjeld).

Så hvem av disse skal jeg høre på? Den risikoperverse aksjeinvestoren? Den litt usikre bankspareren? Eller gjeldsutkreveren? Eventuelt hvordan skal jeg fordele overskuddet mellom dem?

Slik fordeles overskuddet fra lønningen

Når lønningen skal fordeles mellom mine internt ansatte, aksjeinvestoren, bankspareren og gjeldsutkreveren er det særlig et hensyn som må tas, nemlig hva jeg faktisk ønsker å få ut av økonomien min!

Continue reading →

2 Comments

Hvordan jeg tar i bruk aksjesparekonto og IPS

Aksjesparekonto og IPS er hete temaer om dagen. Her er hvordan jeg velger å ta i bruk de nye kontoene i min økonomi.

I det minste er det hete nyheter for oss økonominerder som synes aksje- og langsiktig pensjonssparing er veldig spennende!

Om du tilfeldigvis har bodd under en stein i det siste og ikke fått med deg disse to sparenyhetene så har jeg skrevet helt kort om hva aksjesparekonto og IPS er her:

Ellers kan du også lese mer om Aksjesparekonto på Nordnetbloggen. Men jeg regner med du har fått med deg det meste som er å få med seg om ASK og IPS i og med at media har blitt tapetsert av disse nyhetene den siste tiden.

Isteden vil jeg fokusere på hvordan jeg tar i bruk disse nyhetene i min egen økonomi, det har tross alt media valgt å ikke skrive noe om.

Aksjesparekonto

Endelig en egen aksjesparekonto! Selv om den fortsatt ikke er helt optimal med blant annet løpende skatt på utbytter og begrenset med aksjer innenfor EØS, så er det fortsatt en konto jeg ønsker velkommen!

Jeg har allerede flyttet over til aksjesparekonto, eller aksjesparekontoer i flertall. En konto for aksjetrading, en konto for langsiktig sparing i indeksfond og en konto for sparing til nieser (Indeksfond her også så klart).

Det er diskutabelt om hva som er best av ASK og Investeringskonto, du kan lese mer om det i dette innlegget fra Nordnetbloggen: Investeringskonto vs. Aksjesparekonto

For meg personlig er de største fordelene med ASK (I forhold til en vanlig aksjekonto):

  1. Slipper løpende skatt av gevinst
  2. Forenklingen av skattemeldingen
  3. Kan ta ut opprinnelig innskudd uten å skatte

Særlig det siste punktet ser jeg på som en stor fordel den dagen jeg skal begynne å ta ut penger av kontoen, da kan jeg i lang tid ta ut innskudd uten å skatte (Skatten slår først inn når jeg tar ut gevinsten.

IPS

Dette er en fantastisk nyhet for pensjonssparingen! Jeg frydes og klør i fingrene etter å overføre penger, men kommer likevel ikke til å gjøre det, med det første.

Det er her jeg innser hvor stor økonominerden i meg er. Her klør jeg i fingrene etter å spare til pensjon isteden for å bruke pengene nå, mens mange andre gjerne klør etter det stikk motsatte.

Men jeg har vært usikker på om jeg skal begynne med IPS-sparing med en gang. Det er store fordeler, spesielt for de som begynner tidlig å spare, men samtidig så låses pengene helt til pensjonsalderen og betaler ut over minst 10 år.

Enn så lenge har jeg kommet fra til at jeg avventer IPS-sparingen fram til andre mer prioriterte ting er på plass (Som kjøp av bolig). Jeg ser for meg at når BSU-sparingen opphører pga. alderdom, at jeg endrer til å spare i IPS isteden.


 

Continue reading →

27 Comments

Hvordan føre aksjer i skattemeldingen

aksjeriskatt

Det første møtet med skatteetaten som aksjeinvestor eller -trader kan fort bli litt kaotisk om du ikke holder tungen rett i munnen og fingrene godt plantet på kalkulatoren. Men det er masse hjelp å finne for den som søker. Her finner du den informasjonen du trenger for å fylle ut skattemeldingen (selvangivelsen )for aksjer og fond.

Jeg husker fortsatt godt mitt første møte med selvangivelsen etter at jeg hadde begynt å handle med utenlandske aksjer. Det ble et hodepine av et papirarbeid (Jeg gjorde det faktisk manuelt og ikke digitalt den gangen – ikke å anbefale!). Men frykt ikke, å fylle ut skattemeldingen for aksjer, trenger ikke å være så veldig komplisert, særlig ikke hvis du leverer digitalt. Det er også mye hjelp å finne på skatteetaten sine nettsider og rettledningsskjemaer med gode eksempler på hvordan ulike situasjoner føres inn.

Dette innlegget er på ingen måte en erstatning for den informasjonen du finner på skatteetaten sine nettsider og gir deg heller ingen ny informasjon. Innlegget er derimot et forsøk på å gi deg oversikten over det du må få med deg for å få ført inn de riktige tallene som du er pliktig til og få levert skattemeldingen for aksjer og aksjefond.

Hvis du ønsker å unngå å «streve» med skattemeldingen neste år, så finnes det flere muligheter for å unngå dette. Du kan opprette et aksjeselskap for investeringene dine eller enda enklere opprette en investeringskonto, (Merk at du da går glipp av skjermingsfradraget). I tilegg kommer Aksjesparekonto i løpet av år 2017.

DB

Kutt skatten med Dine Penger

Dine Penger utgir hvert år en skattespesial som er fullspekket av gode råd og tips til hvordan du kan kutte skatten og få full oversikt over skattemeldingen. Dette er en liten investering som fort kan spare deg for tusenlapper!

Abonner på Dine Penger nå!

Annonse

Continue reading →

Slik gikk de fra lavtlønnede lærerjobber til økonomisk uavhengig på bare 5 år

okonomiskuv

I denne podcasten fra Mad Fientist hører du den inspirerende historien om lærerparet som gjorde seg økonomisk uavhengig på utleieboliger på 5 år og reiste ut i verden.

I den siste episoden av podcasten til «Mad Fientist», en podcast som i stor grad handler om økonomisk uavhengighet, møter du paret Joe og Ali fra USA som i løpet av bare 5 år gikk fra null i formue og lavlønnede lærerjobber til økonomisk uavhengighet gjennom å investere i utleieboliger. Med økonomisk frihet i boks la de ut på reise august 2015. De er fortsatt på denne reisen og har til og med rukket å få et barn på reisen som ble født i Istanbul.

Hør hele podcasten her:

Continue reading →