4 Comments

Er dette tiden for å låne for å investere?

De største sentralbankene ser ut til å ha bestemt seg for å prøve å holde renten nær et bunnnivå. Styringsrenten til Norges Bank har ligget på 1,5 prosent siden 15 mars 2012, mens normalnivået ligger på rundt 4-5 prosent. Med lave renter, men et stigende aksjemarked, er situasjonen fristende for den uredde investor. Hvorfor ikke låne til lav rente for å investere i det stigende aksjemarkedet?

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Edle.

Kvantitative lettelse (på engelsk, quantiative easing, QE) har blitt brukt av sentralbankene i USA, Storbritannia og EU området for å stimulere økonomien. Resultatet er økte priser på eiendeler, som igjen har hatt en positiv effekt på aksjemarkedet.
 

Muligheter for å tape alt

Å kjøpe aksjer med lånte penger har vært normen for hedgefond og daghandel. Ved å låne for å finansiere, også kalt gearing eller leveraging, er det mulig å oppnå protensielt høyere avkastning med liten grunnkapital. I noen tilfeller er lån for investering på grensen til gambling. Valutatrading med gearing kan være et slik eksempel. En trader setter inn 100,000 kroner på sperret konto, og gis adgang til en sum 15-20 ganger depositumet. Muligheten for å miste all kapital er høyst tilstede, fordi små svigninger i markedet kan spise opp depositumet fullstendig.

Frykten til en investor er en “margin call”, dvs krav om oppjustering av depositum. Når aksjer eller aktiva er brukt som sikkerhet for et marginlån, er det en risiko for at verdien på aktiva faller så mye at de ikke lenger er verdt nok til å tilbakebetale marginlånet. I et slikt tilfelle vil utlåner foreta en “margin call”, som betyr at låntakeren må handle raskt, for eksempel ved å stille mer kontanter til rådiget, for å overbevise utlåner om at lånet kan tilbakebetales. I ekstreme tilfeller må låntaker selge aktiva til en lav pris for å kunne tilbakebetale. Men er det mulig å låne for å investere på en ansvarlig måte?
 

Bør man investere i aksjer med boliglån?

I følge Forbrukerrådet ser svaret ut til å være “aldri”. Investering i aksjefond sees på som noe forbrukere kan investere i hvis man har penger til overs: “Boliglån med aksjefond på toppen er derfor et finansprodukt forbrukerene ikke trenger”, sier Jorge Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet.

Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening ser det annerledes. I en kommentar til E24 sier han: “450.000 nordmenn sparer i underkant av 500 millioner kroner i aksje- og kombinasjonsfond gjennom faste spareavtaler hver måned. Mange av disse har også boliglån og mener likevel det er fornuftig å spare langsiktig i aksjefond”. I realiteten ser altså nordmenn på det å ha lån som noe som kan kombineres med sparing.
 

Lån til bolig akseptert, lån til aksjer suspekt?

De fleste anser eiendom som en forholdsvis sikker investering. Istedenfor å betale husleie, foretrekker nordmenn flest å bo i, og nedbetale, sitt eget hjem. Noen tar også lån for å investere i bolig som leies ut. Ideen er at leieinntektene er høyere enn kostnaden på kapitalen for å kjøpe boligen, dvs. lånet, og samtidig dekker deler av avdragene.

En undersøkelse foretatt av Finans Norge viser at nær syv av ti husholdninger ser på nedbetaling av lån som den mest gunstige spareformen for dem i 2013. Vi kan her se for oss at det er boliglån folk sikter til, og at nedbetaling på boliglån blir en slags “tvungen” sparing. Andelen som ser på nedbetaling av lån som den beste form for sparing har økt noe de siste årene. I 2010 mente litt i overkant av fem av ti at dette var den beste spareformen.

La oss sammenligne lån til bolig med å investere lånte penger i aksjemarkedet. Det er mulig å ta opp lån for å kjøpe aksjer, og å la utbyttet dekke renter. Hvis verdien av aksjene øker samtidig, kan dette bli en lønnsom strategi.
 

Fordeler med lån til aksjekjøp i forhold til bolig

Selv om det høres uansvarlig ut å ta opp lån for å investere i aksjer, har det i realiteten flere fordeler som lån for å investere i bolig ikke har. Istedenfor å legge alle eggene i en kurv, som man gjør når man kjøper en eiendom, er det mulig å diversifere en aksjeportefølje geografisk og på tvers av sektorer. Gebyrer for aksjekjøp er relativt lave, og sammenlignet med bolig, er det lett å kvitte seg med en aksjeinvestering, eller deler av den, når man måtte ønske.

Det kan være vanskelig for en person å få lån for investeringer. De fleste lån krever en form for sikkerhet, og på grunn av sin volatilitet, verdsetter ikke utlånere flest aksjer høyt i forhold til sin bokførte verdi. Forbrukslån uten sikkerhet er helt klart ikke den beste måten å finne investeringskapital. Som mange nordmenn har funnet ut, er det imidlertid mulig å utsette nedbetalingen av studielån eller boliglån i perioder med lav rente, og investere noe av summene i aksjer. Bruk av midler I aksjemarkedet som som var tiltenkt tilbakebetaling av lån, er en måte å investere lånte penger i aksjer, som kan lønne seg når aksjemarkedete tar seg opp.

Innlegget er skrevet av Edle for Forbrukslånkalkulator.com, en side om forbrukslån og personlig økonomi.


4 Comments

  1. Hei
    Interessant innlegg forresten.
    Enkelte banker tilbyr rente på 4,65% for sparing på BSU 2, (Dersom man er under 33 år)
    Altså kan man spare 150 000 i tillegg til de 150 000 på vanlig BSU.
    Vurderer om jeg bør kutte ned på aksjeinvesteringer og heller spare maks her.
    Tror du det er realistisk å få oppnå mere avkastning på akser i et 5-års perspektiv?
    Slik det er nå kan jeg også låne med sikkerhet i bolig for å putte inn på sparekonto, og tjene på dette.

    Liker Thumb up 2

  2. Til vix: Det er flere selskaper som har en dividend yield på over 5% i året. Hvis en pluss på litt gunstig kursutvikling også så blir det fort noen kroner ekstra på konto i løpet av 5 år.

    Liker Thumb up 1

  3. I forbindelse med lån, har jeg et spørsmål om kredittkort.

    Jeg vurderer kredittkort som en fornuftig, kortsiktig finansieringsløsning – dersom man betaler tilbake innen forfallsfristen og sikrer seg rentefritaket. Da er det jo snakk om gratis cash innenfor en periode fra 30 til 50 dager, avhengig av hvilket kredittkortselskap man velger. Selvsagt må man ta høyde for årsgebyr og transaksjonskostnader.

    Spørsmålet mitt er følgende.
    Hvis man belaster kredittkortet med f.eks. 25.000 kroner og betaler tilbake innen forfallsdatoen f.eks. den 15., når kan man gjøre dette på nytt og samtidig sikre seg rentefritaket?
    Er det slik at hvis man oppfyller betalingsfristen og betaler tilbake innen gitt dato, så kan man hente ut pengene igjen dagen etter og så vente med tilbakebetaling til neste måned og forfallsdato den 15.?

    Eller må man vente lenger før man kan belaste kredittkortet rentefritt på nytt?

    Liker Thumb up 0

  4. Vedr. Kredittkort. Ser du på de fleste kredittkort gjelder det ikke noe rentefritak på kontantuttak. Så dersom du overfører 10000 fra din kredittkort konto til aksjesparekonto vil renter beregnes fra denne dato. Om det er lov eller endatil smart så kan man jo komme unda dette problem ved å f.eks kjøpe en ipad/annet produkt til 10000, selge det videre for omtrent 10000 (sannsynligvis vil du ikke få samme sum for den) og bruke penge fra dette salget. Så betaler du da kredittkortregning i rentefritakperiode.
    Det er antagelig ganske stor risiko ved en slik fremgangsmåte og jeg vil på ingen måte anbefale det.

    Liker Thumb up 0

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809