Historien om Oslo Børs – En omvisning på børsen


Bilde: © Magnus Skjølberg | Dreamstime

Jeg blir tatt med på en omvisning på Oslo Børs og ledet gjennom børsens spenennde historie.

En hører om Oslo Børs nesten hver eneste dag. Men hva er egentlig denne børsen? Med internettrevolusjonen har børsen nærmest blitt en verden i cyberspace, og de aller fleste som handler der har ikke engang satt sin fot innenfor dørkarmen. Jeg var, som vanlig, nyskjerrig og ville sette mine egne føtter innenfor. Jeg ville vite mer om stedet hvor verdier for milliarder av kroner bytter hender hver eneste dag, uten at disse hendene engang er tilstede. I januar i år fikk jeg muligheten til nettopp dette da Per Eikrem, kommunikasjonssjef i Oslo Børs, tok meg med på en omvisning og en liten tur tilbake i tid. Så ta på deg mine sko og bli med meg innenfor dørkarmen til Oslo Børs.

Etter å ha sett utallige bilder av fasaden til Oslo Børs er det spennende å endelig kunne finne ut hva som gjemmer seg bak dørene. Jeg trer over dørkarmen og inn i stillhet og tomhet. Ikke et menneske er å se. Jeg melder min ankomst og setter meg ned i inngangshallen i vente på Per. På bordet ligger, ikke helt overraskende, Dagens Næringsliv men denne gang er jeg er mer interessert i bygningen som nå omringet meg. Sammen med stillheten er det nærmest uunngåelig å ikke la tankene vandre tilbake i tid og forestille seg hvordan det en gang var.

Per kommer mot meg med et møtende håndtrykk og et tilhørende smil. Han tar meg med inn i kantinen og byr på kaffe, før han tar meg med inn i den opprinnelige noteringshallen, hvor vi setter oss ned. Noteringshallen er bevart i tidsriktig stand og kan sees på det øverste bildet til høyre. Det var her handelen og notering av kursene foregikk. Per tar seg en slurk før han setter i gang å fortelle.

Kristiania Børs, som det den gang het, hadde hatt tilhold i andre lokaler fra 1819, men åpnet sine dører til det nå velkjente bygget i 1829. Den gang hadde børsen opprinnelig to oppgaver, nemlig valutabørs og som auksjonshus for, som det så fint het ”Kjøbmandsvarer, Skibe og Skibsparter”. Varehandelen omfattet blant annet sukker, smør, mel, matvarer, oljer, sildeolje, sildemel, fisk, grønnsåpe, frukt og potetmel, men Kristiania Børs sin tradisjonsrike rolle som varebørs opphørte i 1963. Unntaket var eggnoteringen som holdt frem helt til 1975.

Per leder oppmerksomheten min opp på veggen, over der vi sitter, til det som med første øyekast kan forveksles med en klokke (se øverste bilde). Men med et øyekast til avsløres det at det er slett ikke snakk om noen klokke. Det er et vindur som ble brukt i seilskutetiden, av meglerne, til å observere vindretningen i Oslofjorden. Med vind fra sør, altså innover i Oslofjorden, tok skutene mindre tid noe som betydde flere skip og varer og dermed lavere priser. Vind fra nord betydde færre leveranser og høyere priser.

Verdipapirnoteringen startet ikke før 1881 på Kristiania Børs. Den første kursnoteringen omfatter 23 aksjer, deriblant Norges Bank og 16 obligasjonsserier. Men noteringer ble kun utført én gang i måneden og aktiviteten var lav. Daglige noteringer ble ikke innført før 1916 for skips- og hvalaksjer og 1922 for øvrige selskaper.

Aktiviteten på børsen økte betraktelig mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Ved 100års-jubileet i 1919 var det hele 578 verdipapirer notert på Kristiania børs og aksjeomsetningen var på hele 207 millioner kroner. I denne perioden står hvalaksjene for omtrent halvparten av omsetningen. Børskrakket og den store depresjonen i 1929 satte imidlertid en brems på utviklingen og aksjeomsetningen falt til kun 4 millioner kroner i 1932.

Vi reiser oss og trer ut av noteringshallen. Per vil vise meg balkongen hvor selskaper som børsnoteres ringer i den tradisjonsrike bjellen ved åpningen av børsen. Vi står på balkongen å skuer utover det som engang var et uteområde, men som nå er dekket med glasstak. Per fortsetter å fortelle.

I 1988 ble det innført et nytt elektronisk handelssystem på Oslo Børs som avløste den gamle auksjonsmodellen. Dermed var Oslo Børs blitt en moderne markedsplass hvor meglerne kunne handle fra eget kontor. Men med nytt moderne handelssystem var det også behov for plass til et datagulv og dermed ble utearealet, som bygningen før hadde omringet, nå lukket inne med et glasstak.

Det tok imidlertid ikke lang tid før enda et nytt og mer revolusjonerende handelssystem ble innført på Oslo Børs. I 1999 ble et nytt system kalt ASTS innført, noe som gjorde det mulig å handle via internett på egen pc. Denne nye muligheten førte til en enorm økning i antall handler og omsetninge på børsen. Dette ble etterfulgt av nok en oppussing av Oslo Børs, som i dag har flotte moderne lokaler, men med preg av den gamle tradisjonsrike Kristiana Børs.

Tiden flyr avgårde og vi går inn igjen hvor Per tar meg med på en rask rundtur på de ulike avdelingene og lar meg hilse på mange av de ansatte hvorav de fleste av dem virker noe forvirret over hvem denne Aksjebloggeren egentlig er og hva han gjør her. Det er likevel ingen mangel på vennligheten og de forteller velvillig hva de driver med. Jeg er innom blant annet derivatavdelingen og markedsovervåkningen, hvor jeg på den sistnevnte avdelingen får et innblikk i hvordan de overvåker markedet og de prosedyrene som utføres når abnormaliteter i aksjehandelen oppdages. Jeg har vel bare en ting å si her, det er ingen vits å prøve seg på noe, disse gutta har full kontroll.

Per leder meg mot utgangen hvor jeg takker pent for omvisningen. Idet jeg går mot døren kommer jeg mine egne fotspor i møte som mine vintervåte sko hadde sørget for å legge igjen. Jeg ser tilbake mot inngangshallen og legger merke til at sporene har fulgt etter meg gjennom lokalene. Så hva kan jeg si? Beklager til Oslo Børs for våte gulv, men nå har jeg i det minste lagt igjen mine fotspor innenfor døren, og det er vel mer enn de fleste andre aksjehandlerne kan si.

Takk til Per Eikrem,

Les mer om historien bak Oslo Børs

 

Podcast om historien til Oslo Børs

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809