11 Comments

Slik får du universets sterkeste kraft på din side

Albert Einstein sa en gang at den sterkeste kraft i universet er renters rente. For en må aldri undervurdere hvor stor forskjellen små prosentvise forskjeller i avkastning utgjør over tid. Historisk sett gir aksjemarkedet en betydelig bedre avkastning enn om du plasserer pengene dine på en konto, men samtidig pådrar du deg mer risiko i forhold til å ha pengene i banken eller i statsobligasjoner som regnes som risikofrie investeringer. Spørsmålet blir da om den ekstra risikoen du tar veier opp for den ekstra forventede avkastningen og om det alltid vil være slik at aksjemarkedet gir en høyere avkastning. Med andre ord; Er det gunstig å plassere pengene i aksjemarkedet fremfor i banken?

Først skal søskene Fiktiv få illustrere hvor viktig det er å få best mulig avkastning på sparepengene sine. Både Anne, Trygve, Knut og Line er alle i tyveårene, ferdig utdannet og i full jobb. Deres økonomiske situasjon er nærmest identiske, men dette skal snart forandre seg da de får en arv på 100 000 kr hver. Bortsett fra Knut, som mener penger er til for å brukes straks de er i hendene, er søskene Fiktiv relativ sparsommelige av seg. De rådfører seg med hverandre, men bestemmer seg for å plassere pengene sine forskjellig. Line velger å sette sin arv inn på en sparekonto hvor hun får 4% årlig rente. Trygve mener det er lurere å plassere pengene i aksjefond, da han ser at dette har gitt en årlig avkastning på ca 8% de siste par tiårene. Anne har lest mye om aksjer og har lenge hatt lyst å prøve å begynne å investere i aksjer selv. Hun mener hun kan gjøre det bedre enn et aksjefond ved å sette seg opp en egen strategi, da slipper hun også å betale forvaltningshonorar, hun setter alt inn på et aksjedepot hos en nettmegler. Både Line, Trygve og Anne setter av 1000 kr hver eneste måned til sparing. Knut, som mener livet er for kort til å drive å spare på pengene sine, velger å realisere drømmen om en egen bil og kjøper seg en brukt bil til 100 000 kr. Så hvordan tror du det vil gå med søskene Fiktiv?

Vel la oss se hvordan det gikk etter de første fem årene:

  • Line sin sparekonto har vokst til 186 661 kr inkludert de månedlige sparebeløpene på 1000 kr.
  • Trygve som har valgt å plassere pengene i aksjefond har nå en kapital på 217 323 kr.
  • Anne har gjort det godt med aksjesparingen de første fem årene med en gjennomsnittlig avkastning på 10% (etter skatt). Hun har nå 234 312 kr i aksjedepoet sitt.
  • Knut har hatt store glede av bilen sin, men allerede inn andre året hadde kostnadene for bilen oversteget prisen han kjøpte den for. Verdifall, bensin, forsikring, åravgift med mer beløper seg til 158 000 kr bare de første tre årene.

Både Trygve og Anne har spart betraktelig mer enn Line bare etter fem år, men Line er sta og vet ikke så mye om aksjemarkedet og velger derfor å holde seg helt unna. Det er tryggest å ha pengene i banken, der kan hun jo ikke tape de.

La oss se hvordan det går videre med Line, Trygve og Anne etter 10, 20 og 30 år. De får samme gjennomsnittlige avkastning som tidligere, henholdsvis 4%, 8% og 10% (ikke justert for inflasjon, men regner som om satsene er etter skatt).

  • Line: 10 år: 292 098 kr 20 år: 576 449 kr 30 år: 997 359 kr
  • Trygve: 10 år: 389 731 kr 20 år: 1 015 239 kr 30 år: 2 365 664 kr
  • Anne: 10 år: 450 623 kr 20 år: 1 360 000 kr 30 år: 3 718 868 kr

Line, Trygve og Anne har nå spart i 30 år. Line har greid å spare seg opp solide 997 359 kr ved å sette inn 1000 kr i måneden på sparekontoen med opprinnelige 100 000 kr. Hennes litt mer vågale søsken Trygve og Anne har blitt multimillionærer med henholdsvis 2,3 og 3,7 millioner på konto. Hvis de skulle velge å pensjonere seg nå kan de nå altså spe på pensjonen sin med henholdsvis 184 000 kr og 372 000 kr hvert år uten at kapitalen blir redusert. Faktisk kan kapitalen fint vokse videre om fortsetter å spare 1000 kr i måneden. Knut som ikke likte å spare, sitter nå igjen med ingenting og angrer bittert på at han ikke fulgte rådene til søskene sine, han har sløst pengene på mye rart opp gjennom årene, og trodde ikke at å spare 250 kr i uken skulle ha så mye å si.

Som du ser av eksempelet med søskene Fiktiv så får små forskjeller i prosentvis avkastning stor betydning over tid. Hvis du enda ikke er overbevist så ta en titt på grafen under som illustrerer forskjellen i prosentvis avkastning over en tidsperiode på 30 år. I grafen er det tatt utgangspunkt i en startkapital på 100 000 kr og et månedlig sparebeløp på 1000 kr. Om Anne hadde blitt dyktigere med aksjeinvesteringene sine og greide å oppnå hele 12% realavkastning , altså skarve 2% mer enn de 10% hun greide før, så hadde hun etter 30 år hatt hele 6 000 000 kr (inkl. 1000 kr mnd). Satsene som er brukt kan være høyere enn i realiteten, men det er bare for å få frem poenget. Et poeng som nå burde være rimelig klart. Renters rente er din venn.

Renters rente (Klikk for større versjon)

Nå er viktigheten av renters rente blitt godt illustrert går vi videre til spørsmålet om risiko. For det er jo stor risiko å investere i aksjer, er det ikke? Hvor ofte har du ikke hørt om mennesker som har blitt ruinert av å handle med aksjer? Joda, det er selvsagt mer risiko med aksjer enn å ha pengene i banken, men så er det også nettopp det som gir den ekstra avkastningen. For aksjemarkedet hadde ikke fungert om forventet avkastning lå på samme nivå som innskuddsrenten, dette fordi investorer søker etter mest mulig avkastning for minst mulig risiko. Om de da kunne fått samme avkastning i risikofri bank som for et risikabelt aksjemarkedet, så blir valget enkelt. Hovedsaklig ligger risikoen i form av markedsstøy forårsaket av markedspsykologi og konjukturskifte, men i det lange løp beveger aksjemarkedet seg om en lineær trendlinje som peker oppover, i motsetning til forestillningen mange har om at aksjemarkedet svinger om en horisontal linje. Risikoen du møter vil være om du treffer riktig i forhold til de store svingningene, og for enkeltaksjer om du har en aksje i et selskap som for eksempel går uventet konkurs. Det gjelder derfor å skaffe seg kunnskap som gjør at en reduserer risikoen uten at det går for mye ut over den forventede avkastningen, dette kommer jeg tilbake til i senere deler, men kort fortalt innebærer dette blant annet å disverifisere og beskytte kapitalen din. Du kan for eksempel redusere risikoen ved å velge fond fremfor enkeltaksjer, da blir påvirkningen av hver aksje nærmest ubetydelig, men du får likevel med deg en større forventet avkastning en banken. Du kan også redusere risikoen i valg av aksjer, f. eks solide og likvide fremfor ilikvide konkurskanditarer. I tilegg kan du selvsagt styre risiko i hvor stor del av kapitalen du velger å plassere i aksjemarkedet, dette kommer jeg også tilbake til i senere deler av denne artikkelserien.

Konklusjonen av det hele er altså at du ved å plassere pengene dine i aksjemarkedet historisk sett vil få en høyere forventet avkastning i forhold til en risikofri investering som banksparing. Små prosent i forskjell i forventet avkastning gir store utslag over tid pga universets sterkeste kraft, renters rente, som ikke må undervurderes om du har lang tidshorisont. Med andre ord, du bør investere i aksjemarkedet for å kunne utnytte styrken i renters rente og dermed få bygget opp kapitalen din. Husk at denne kraften også virker motsatt vei ved lån. Du vil vel ha kraften på din side?


Mer fra artikkelserien «Kom i gang med aksjer«:

Utnytter du universets sterkeste kraft i dag? Har du pengene i banken, i bolig, i aksjemarkedet, eller en fin kombinasjon av disse?

Anbefalt lesestoff:

– «Aksjer for alle», Oslo Børs

– «Hvorfor eie aksjer» – Holbergfondene

– The millionair next door, Thomas J. Stanley (En bok basert på en lang og omfattende undersøkelse av den personlige økonomien til den amerikanske befolkningen. Denne boken viser deg hvilke personer som egentlig er rik og viser deg hvordan forbruk spiller en mye større rolle enn inntekt om en skal bli rik)

Kom enkelt i gang med aksjetrading med disse bøkene:

Aksjer_og_aksjehandel_large Aksjekjøp og day oms 2016-blå.indd Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.26.53 tradeyourway howtomakemoney

Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.31.43*Affiliatelenker via Tanum.no

11 Comments

  1. Selv ville jeg lagt meg short i markedet eller vurdert å sette noe av pengene i valuta.

    Siden 20 november 2008 har hovedindeksen vært i en stigende trend. Siden hovedindeksen brøt ned gjennom gulvet på rundt 360 i forrige måned, indikerer at vi enten kommer til å gå mer sidelengs eller fortsette videre ned. Klarer indeksen å bryte opp gjennom motstand på litt over 360 (sitter ikke med analyseprogrammet foran med) på høyt volum er det positivt.

    Legger ved en video som faktisk sammenligner Dowen i 2010 med dowen i 1929. Den er ikke ment for å skremme, men heller for å illustrere. Historien og mønstrene er jo kjent for å gjennta seg over tid.

    http://tradingbloggen.com/2010/02/22/dow-in-2010-dow-of-1929-video-analysis/

    Liker Thumb up 0

  2. Først må jeg bare bemerke at dette er en blogg for personer som har lite eller ingen kunnskap om aksjer og aksjemarkedet. Jeg skjønner at du gjerne vil shorte, det er din vurdering. Men det vil jeg aldri anbefale noen med lite erfaring og kunnskap. Samtidig vil jeg selvsagt ikke anbefale å trade på kortsiktige svingninger med mindre en setter av mye tid og krefter til å følge med.

    Ellers er jeg noe enig, og mener en selvsagt en bør passe godt på porteføljen sin og ombalansere den etter markedsklima. Du sier at historien og mønstre gjentar seg, og det er jeg selvsagt enig i. Men jeg synes det blir rimelig tullete å kun sammenligne med 1929. Det er vannvittig mye forskjell fra 1929 og nå fundamentalt sett og vi har hatt mange dype fall siden da som ikke har fortsatt som det gjorde i 1929. Hvis du ser på alle såkalte «Bull» markeder etter dype fall, så er 1929 etter ytterst spesialtilfelle. Så hvorfor skulle 1929 caset være mer sannsynlig enn alle de andre casene som ikke endte med dobbel-dip? http://aksjen.no/martin/2009/aksjer/hvor-lenge-kan-bullmarkedet-vare

    Jeg vil ikke spekulere i en dobbel-dip da jeg vil ha svært lave odds historisk sett, og når det kommer til trading er jo det nettopp å få seg en edge som gjelder. Er det ikke da en mye bedre å satse på caset som er mest sannsynlig, nemlig at bullmarkedet vil fortsette å humpe seg oppover som så mange tidligere år? Jeg er blitt automatisk trukket ut en del av porteføljen av markedet pga stop-loss, og jeg holder heller pengene på sidelinjen og venter på nye kjøpssignal enn å shorte og spekulere i en liten sannsynlig dobbel-dip. Men det er meg personlig. Jeg foretrekker å være optimist på de fleste områder i livet:) Den lille delen av porteføljen som ikke er blitt trukket ut er aksjer som har holdt seg sterkt og gjort at jeg har gått godt i pluss hittil i år. Blant annet NAS, QEC og NEUR.

    Ikke ta meg feil, jeg ser ikke bort ifra at dette kan skje, jeg personlig har bare ikke tenkt å spekulere i det.

    Er du short nå?

    Liker Thumb up 1

  3. Beklager at jeg kommenterte på feil bloggside…men la meg bare få svare på ditt spørsmål før jeg treker meg helt ut.

    Mulig du misforstod uttrykket. Da jeg sa at jeg heller ville ha ligget short i markedet, mente jeg indirekte at jeg er mer negativ til markedet enn positiv. Jeg ville aldi ha anbefalt å folk som har liten erfaring med aksjer å gå short, nettopp fordi det innebærer en veldig stor risiko. Derimot ville jeg anbefalt å holde fingrene unna fatet.

    Jeg synes det blir litt søt når du nevner det å «utnytte universets sterkeste kraft» i denne sammenhengen. Det er ikke alltid at de perfekte modellene man lærer å sette opp på skolen stemmer helt overens med vikeligheten. Hvis jeg hadde lastet opp med aksjer i mai 2008, da indeksen stod i 520, og dundret ned gjennom den psykologiske støtten på 400, ville nok jeg som mange andre mistet mye av den optimismen du snakker om. De som tappert holdt motet oppe og valgte å være med på tidenes fall, sitter dessverren forstatt idag og venter på at aksjen skal komme opp på et nivå hvor de kan komme ut break even…og det kan fort ta litt tid. Et eksempel er Sevan som toppet ut på rundt 56kr og idag ligger rett i overkant av 8kr. Hvis det ikke kommer noen kjempe nyheter for selskapet, er jeg redd for at de som sitter med aksjen idag fortsatt må være tålmodig en god stund fremover.

    Jeg e enig med deg at ideksen skal videre opp på sikt, men hvorfor tviholde på en posisjon og forsøke å holde optimismen oppe når viktige tekniske indikatorer tilsier at markedet ikke orker mer?

    Jeg håper ikke du ikke tok deg nær av kommentaren min. Selv synes jeg du har en kjempeflott og nyttig blogg. Lykke til videre!

    Liker Thumb up 0

  4. Nei, ikke beklag noe. Jeg setter pris på innspill av alle sorter og tok meg selvsagt ikke nær av kommentaren:) og ja, jeg misforstod deg nok litt da du skrev om å ligge short i markedet.

    Når det kommer til dette om å «utnytte universets sterkeste kraft» så mener jeg på generelt grunnlag at det er mye mer avkastning å hente ut av aksjemarkedet enn å ha pengene i banken. Jeg mente ikke at de skulle være inne i aksjemarkedet hele tiden, noe jeg også kommer frem til i senere deler av denne artikkelserien. En må ha en strategi som automatisk dytter en ut av aksjemarkedet ved stemningsskifte så en beskytter kapitalen, slik at en har kapital og ikke minst mot til å gå inn igjen i markedet når en ny oppgang er i siktet. Jeg burde nok kanskje ha påpekt dette bedre i denne artikkelen og skal se om jeg får redigert litt på den senere. Så takk for innspill:) Vi er nok enige, men dårlig formulering fra min side har kanskje skyld i misforståelsen.

    Takk for fine ord om bloggen. Jeg liker også Tradingbloggen din og kommer nok til å følge med litt videre.

    Liker Thumb up 1

  5. Haha, nei, Fredrik Fiktiv satset alt på lotto og tapte 50% den første uken, 50% den andre uken osv.. Etter fire uker hadde han bare 6250 kr igjen av arven da fant han ut at strategien ikke var så god likevel, så han gikk over til tipping på hester, og tapte resten…

    Godt likt Thumb up 4

  6. Hei. Jeg lurte på noe:
    Hva om jeg…
    1. Låner 100000 NOK med 2,5% i renter fra banken.
    2. Setter 100000 NOK i aksjefond.
    3. Aksjefondet stiger med 10% i løpet av året.
    Da har jeg jo 110000 NOK i aksjefondet når året er om.

    Når jeg da betaler 102500 NOK til banken så sitter jeg igjen med 7250 NOK. (Nå har jeg ikke telt med avgifter og penger jeg må gi til fondet.)

    Ville dette vært en god strategi?

    Mvh
    En som knapt har begynt å lese om aksjer o.l

    Liker Thumb up 0

  7. Heisann,

    I teorien er jo det en god strategi å låne penger til lav rente for å investere i noe som gir høyere avkastning, dette er heller ikke en uvanlig strategi for langsiktige investorer. Men det er også en risikabel strategi ettersom du investerer penger som ikke er dine. Om det er en god strategi vil jeg da si er avhengig av blant annet tidshorisonten du har, risikoen du har, kostnadene i aksjefondet og din øvrige personlige økonomi (Har du råd til å dekke inn tapet?). For det er viktig å huske at selvom aksjemarkedet i snitt har en relativt høy årlig avkastning (7-8 %), så svinger det veldig fra år til år. Det ene året kan du få 20% avkastning, det neste året kan du tape 20%.

    I regnestykket ditt sier du at du ikke har tatt med kostnadene, disse er viktige å ta med i regnestykket ettersom de fort kan spise opp mye av avkastningen. Et litt mer realistisk regnestykke:

    1. Låner 100 000 NOK til 3,5 % rente fra banken (Dette er vel noe av det beste renten du kan få og det forutsetter nesten at du kan bake det inn i et huslån eller noe annet med sikkerhet).

    2. Du setter disse i aksjefond (Her vil forvaltningsavgiften variere noe, aktive forvaltede fond kan fort koste 2-4 % årlig. Vi er snill og sier 1% i dette tilfellet)

    3. Aksjefondet stiger 10 % i løpet av et år

    4. Avkastningen din er 10%-1% (forvaltning) = 9% = 9000 kr. Disse må du betale skatt av (27%) => 6570 kr i avkastning

    5. Du må betale banken tilbake 103500 NOK og sitter da igjen med 3070 kr i avkastning.

    Nå er 10% en god avkastning på et år og selv da sitter du kun igjen med 3000 kr i avkastning. Spørsmålet du da må stille deg selv er om dette er verdt risikoen? Skulle markedet falle 10% istedet ett år så taper du ikke bare 8030 kr (inkludert forvaltningshonorar og skatt (får igjen på skatten)) på selve investeringen, men du må også betale renten på lånet (og forvaltningsgebyret på aksjefondet) => Totalt 11 530 kr

    Liker Thumb up 1

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809