5 Comments

Investere i indeksfond?

Indeksfond eller passive fond har i den siste tiden blitt svært populære. På Nordnet var omsetningen av passive fond hele tre ganger så stor som omsetningen av tradisjonelle aksjefond i august. Passive fond gir mange nye investeringsmuligheter og gjør nye spennende markeder mer tilgjengelig for privatpersoner. Så hvordan kan du investere i indeksfond?

Indeksfond er et verdipapirfond som i størst mulig grad forsøker å kopiere en utvalgt indeks. Sammensetningen av aksjer skal altså være så lik indeksen som mulig. Dette kalles passiv forvaltning ettersom det ikke taes noen investeringsavgjørelser av forvalterne. Dette gjør at kostnadene ved passiv forvaltede fond kan holdes mye lavere enn ved aktiv forvaltede fond.

Om passivt forvaltede fond er mer lønnsomt enn aktivt forvaltede fond er en diskusjon som har foregått over lengre tid. I et innlegg på Nordnetbloggen har jeg forsøkt å sammenfatte noe av denne diskusjonen. Jeg anbefaler deg selvsagt å sette deg litt inn i disse problemstillingene før du tar avgjørelsen om hvilke type fond du skal velge.

Det er finnes flere muligheter for å investere i passive fond. Hovedsaklig deles disse inn i to typer. Vanlige verdipapirfond og Børsnoterte fond (ETF). Førstnevnte handles som vanlige aksjefond, som du finner hos din nettmegler blant andre tradisjonelle aksjefond. Eksempler på indeksfond er de to nye indeksfondene DnB NOR Norge Indeks og DnB NOR Global Indeks som begge har forvaltningshonorarer på 0,3 % årlig. En oversikt over flere indeksfond finner du nederst i denne artikkelen (Ekstern lenke). I likhet med andre aksjefond er det gjerne ingen gebyrer ved kjøp og salg av indeksfond, dette i kombinasjon med at forvaltningsgebyret er mye lavere enn for aktivt forvaltede aksjefond gjør dem billige. Det har nemlig vist seg at billigere aksjefond har gitt bedre avkastning enn de dyreste fondene. (Les mer i Dine Penger)

Børsnoterte fond eller ETF (Exchange Traded Funds) er aksjefond som er børsnotert. Det vil si at du handler dem på lik linje med andre aksjer og betaler kurtasje ved kjøp og salg, i tilegg betales en liten forvaltningshonorar. Børsnoterte fond gjør mange nye markeder tilgjengelig for deg som privatperson. Du kan investere i børsnoterte fond som følger prisen på ulike råvarer, enkeltindekser, land, regioner, ulike sektorer, strømpris, valutakurser og selv prisen på grisemager. I tilegg til dette kan du gire og du kan vedde mot markedet hvor du får positiv avkastning ved kursfall. Det er nesten ubegrenset med muligheter. Finnes det en indeks så finnes det sannsynligvis et ETF som følger den. Nordnet lanserte nylig sitt ETF-torg med over 1700 børsnoterte fond. (Alle ETF fra Norden, Tyskland, Canada og USA)(Til ETF-torget). I likhet med aksjehandelen så foregår ETF handelen i sanntid. Det vil si at du slipper å vente 3 dager ved kjøp og salg av fondene.

Indeksfond som verdipapirfond passer best om du vil ha en spareavtale hvor du f. eks setter av et månedlig beløp som skal investeres. ETF passer derimot bedre til få og større investeringer da kurtasje vil spise opp en andel sparebeløpet. EFTer byr dessuten på mange flere investeringesmuligheter og markeder. Det er et stort utvalg, så det er viktig at du setter deg inn i de fondene du vurderer så du finner et som passer deg, risikonivået ditt og ivesteringshorisonten din.

Les også: Hvordan velge indeksfond? (Morningsstar)


5 Comments

  1. Likte både dette innlegget og innlegget ditt på Nordnettbloggen 🙂 Helt enig i at det ikke er noe fasitsvar på hva man bør velge av fond. Et fond som passer godt for én person trenger slett ikke passe like godt for en annen.

    Liker Thumb up 3

  2. Takk Vidde. Tok veldig lang tid med både research og skrivingen, så det er veldig kjekt med litt tilbakemelding 🙂 Å velge fond er veldig individuelt ja, og det kan være litt av en utfordring å finne et passende fond, spesielt når utvalget er så stort som det er. Selv har jeg både noen aktivt forvaltede fond og et par indeksfond.

    Liker Thumb up 3

  3. Takk for to gode artikler. Jeg ser for meg passive fond selv, når jeg får «penger til overs». Uten at jeg egentlig kan så mye om det. Bare en bitte liten bagatell: I konklusjonen nederst sier du ndeksfond passer til måndlig sparings mens ETF for større kjøp. Antar du mente Vanlige verdipapir vs ETF. For begge typer er indeks styr. Eller er jeg på bærtur nå ? Uansett bra artikkel.

    Godt likt Thumb up 4

  4. Takk for det Alltid Blakk! Du lærer nok fort når du først skal begynne å investere i dem og det finnes som oftest mye hjelp å få hos nettmeglerne. Forøvrig flott at du tar opp slike «bagateller», for jeg ønsker jo at det skal være forståelig for alle sammen 🙂 Det ble kanskje litt forvirrende måten jeg skrev dette på. For indeksfond kan jo både være tradisjonelle indeksfond som selges som vanlige aksjefond og ETF som er børsnoterte fond. Men som oftest omtales de tradisjonelle passive fondene som indeksfond og ETF som børnoterte fond selvom sistnevnte også kan kalles indeksfond ettersom de er indeksstyrt. Så du er nok ikke på bærtur. Skal forsøke å omformulere det noe. Takk igjen 🙂

    Liker Thumb up 3

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809