7 Comments

Januareffekten

Hvert eneste år når året nærmer seg slutten kan du lese om analytikere og meglere som spår januarrally. (Prøv deg med et søk på januarrally på Google) Men hva er egentlig dette januarrallyet eller januareffekten som det snakkes så mye om? og hva skyldes egentlig dette fenomenet?

Januareffekten refererer til observasjonen om at aksjene gjerne stiger i tiden rundt nyttår. Denne observasjonen ble først gjort på begynnelse av 80-tallet da Donal Keim, en student ved University of Chicago, oppdaget at særlig mindre aksjer gjorde det betraktelig bedre i januar måned enn ellers i året. Dette fenomenet så ut til å stemme godt overens med aksjenes utvikling helt tilbake til 1925.

Januareffekten har størst innvirkning på små aksjer og særlig da de aksjene som har falt betydelig gjennom året, som så stiger igjen i januar. Senere studier viser også at det i all hovedsak er de to første ukene i januar at dette fenomenet tar plass. Omtrent samme periode hvor fenomenet med nyttårsfortsetter finner sted.

Men det er desverre ikke slik at januareffekten er noe som med sikkerhet oppstår hvert eneste år. Det viser seg at det er spesielt i de årene med høy avkastning, eller mer generelt i perioder med bull-markeder, at dette fenomenet har en tendens til å oppstå. I en forumtråd jeg kom over ble gjennomsnittlig månedlig avkastning for den amerikanske indeksen S&P500 presentert for ulike perioder i en rekke diagrammer. Her kom det tydelig frem at det er veldig store forskjeller for de ulike periodene. Du kan jo sjekke ut diagrammene selv her. Det har også vist seg at i de årene med positiv avkastning på Oslo Børs i perioden 1983-2004 så var det en gjennomsnittlig avkastning på nesten 15% for perioden 40 dager før nyttår til 40 dager etter nyttår. Til sammenligning falt aksjene nesten 3 % i samme periode i de årene med negativ avkastning.

Under finner du et diagram som viser gjennomsnittlig avkastning per måned for den amerikanske indeksen S&P500 for perioden 1926-2006 (Feil årstall i diagrammet). Her ser du tydelig hvordan desember og januar har relativt stor gjennomsnittlig avkastning over denne lange perioden. Vi ser samtidig at sommermånedene også har en tendens til å være positive, noe som kan skyldes andre kjente kalendereffekter i relasjon til ferier. Legg forøvrig merke til at september var den eneste måneden med gjennomsnittlig negativ avkastning i perioden.

(Artikkelen fortsetter under grafen)


Hvordan dette fenomenet kan forekomme er noe uvisst. Ifølge moderne finansteori skulle ikke det vært mulig med slike kalendereffekter ettersom fenomenet ville blitt utslettet i et effisient marked, men fenomenet har likevel vist seg å være robust over lengre perioder. Mange forklaringer er forsøkt gitt. Forklaringen som hittil er mest populær er at investorer gjerne realiserer tapene sine rett før årsslutt for å få skattefordeler. Denne forklaringen underbygges av det faktum at det hovedsaklig er aksjene som har falt det inneværende året som stiger mest i januar. Det er likevel noe mostridende at det ikke finnes en motsatt reaksjon i desember og at januareffekten også oppstår i land med andre regnskapsår, altså hvor det ikke oppstår noen skattefordeler av å selge unna tap i desember. En annen forklaring på dette fenomenet bruker hypotesen om window-dressing. Det vil si at porteføljeforvaltere gjerne ikke ønsker å måtte ta med aksjer som har gjort det veldig dårlig det inneværende året i årsrapporten og porteføljeoversikten ved nyttår. De dårlige aksjene selges derfor ut av porteføljene og kjøpes tilbake igjen i januar. Men også denne forklaringen lider av den fraværende motsatte reaksjonen i desember. Inntil videre er januareffekten altså fortsatt en uløst gåte.

I grafen nedenfor ser du hvor stor andel av de aktuelle måneden som var positive for S&P500 i perioden 1926-2006 (Feil årstall i diagrammet). Legg merke til at desember og januar er på topp tre over antall positive måneder.

Det finnes også andre kalendereffekter som har vist seg robuste gjennom lange perioder. Blant annet finnes det påviste helgeeffekter og ferieeffekter. Helgeeffekten, hvor avkastningen over helgen hadde en tendens til å være negativ, ser derimot ut til å ha blitt redusert i løpet av de siste tiårene ifølge studier foretatt av Schwert i «Abnomlities and efficient market».

Kilder:

Wikipedia: January effect

– Finance for science and technology students, NTNU kompendium, D. van der Wijst

All financial matters

Itulip.com

Månedsrapport Nov 2005 DnB Nor (PDF)

Behaviroul Finance – Calender Effects – January effect (Her finner du mye ekstrastoff som forskningsrapporter og undersøkelser, om du virkelig vil sette deg inn i dette).

Kom enkelt i gang med aksjetrading med disse bøkene:

Aksjer_og_aksjehandel_large Aksjekjøp og day oms 2016-blå.indd trading123 tradeyourway

Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.31.43*Affiliatelenker via Tanum.no

7 Comments

  1. Fint innlegg 🙂

    Januareffekten kan framstilles på mange måter. Er målet å framheve den gode avkastningen i januar, kan man sammenligne gjennomsnittlig avkastning i januar med gjennomsnittlig avkastning i årets øvrige måneder. Da vil januar komme godt ut.

    Ser man derimot på de to grafene dine, ser man at desember både er en bedre måned når det gjelder gjennomsnittlig avkastning og andel positive måneder. «Desembereffekten» er derfor sterkere enn januareffekten når det gjelder indeksen S&P 500.

    Ellers er det interessant å se at september er den eneste måneden som har gitt negativ avkastning i gjennomsnitt. Mange tror jo at det er oktober som er den verste måneden, i og med at de største krakkene har forekommet i oktober, men i gjennomsnitt er det altså september som skiller ser ut negativt.

    Godt likt Thumb up 8

  2. Hei. Fin artikkel. Vil kanskje være vanskelig å profitere på den såkalte januar-effekten når som du sier markedet forventer dette og priser det inn? Allikevel morsomt å sjekke ut slike fenomen 🙂

    Godt likt Thumb up 4

  3. Dette var en veldig interessant artikkel! 😀 Har jo lest veldig mange avisoverskrifter om folk som spår januarrally og nyttårsrally og sånt, men nå skjønte jeg endelig litt mer av hva de egentlig mener med det!

    Har forresten også lest igjennom mange av dine gamle innlegg! Veldig spennede! Håper du fortsetter. Er selv ny i aksjemarkedet, men bare med små summer til jeg skjønner litt mer 🙂

    Godt likt Thumb up 5

  4. Jeg tror ikke det er skattemotiverte salg mot slutten av året, fordi fond og institusjoner ikke betaler skatt, ei heller investorer gjennom et AS.

    Januareffekten kan skyldes så enkelt at fondene starter et nytt år, og ny profit and loss periode, og derfor må starte et sted. De må rett og slett komme seg inn i markedet. Jeg har også sett statistikk på at de ofte har minst mulig aksjeandel i nov og desember fordi de ikke har lyst til å «fucke» opp inntjeningsåret. La oss si at du har 10% avkastning i november. Du får bonus relatert til den avkastningen, hvorfor skal du ta mer risiko i nov / des ? ødelegge julehyggen 🙂

    Fint innlegg uansett. Stå på.

    Godt likt Thumb up 4

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809