I juni falt hovedindeksen med hele 6,24 %, mens tradingporteføljen min økte med 5,30 %.

Hvis du ser på avkastningstallene alene, så ser dette kanskje ut som en svært god måned. Men selv anser jeg denne måneden som svært dårlig. Ikke ta meg feil nå, avkastningen denne måneden har vært helt topp. Det jeg ikke er fornøyd med er rett og slett måten jeg har håndtert nedgangen som kom i slutten av måneden.

Måneden begynte svært bra med god hjelp av Questerre, Kongsberg Automotive og Norwegian og så lenge ut til å bli den beste måneden siden oppstart. Faktisk så alt så lyst ut at jeg tok meg friheten til å ta ut litt sommerpenger fra depoet. Mye ble gjort riktig og i henhold til strategien og jeg tok gevinst i flere aksjer i midten av juni, da en del av aksjene slet med å bryte gjennom motstandnivåer.

Så begynte markedet å falle, og det bratt. Jeg hadde da bare halve depoet i aksjer, men disse aksjene var såpass volatile at mitt depot fallt like raskt som markedet. Det kunne likevel vært verre da jeg jo hadde vært fullt investert like før markedet begynte å falle. Så hva er det jeg klager over? Hvorfor er jeg ikke fornøyd med Juni måned?

Jo, det hele skyldes hvordan jeg håndterte denne nedgangen. Jeg skjøv rett og slett strategien til side og lot følelsene ta over, nybegynnerfeil nummer en. Det verste var at jeg ikke tenkte over at jeg gjorde dette, mens jeg holdt på. Hadde jeg fulgt strategien min hadde jeg reddet en god del av den fantastisk avkastningen jeg hadde fått i første halvdel av måneden.

Den eller kanskje jeg skal si de største feilene jeg gjorde var rett å slett å kjøpe meg inn igjen i aksjene kort tid etter at stop-lossene hadde solgt meg ut. Disse kjøpene ble altså gjort uten noen som helst begrunnelse annet enn følelsen av at aksjene hadde falt for mye. Dette gjorde jeg i både KOA og NAS (QEC var solgt helt ut). Dermed ble jeg med på en nedtur som ikke bare var unødvendig å være med på, men som min strategi ikke hadde tillatt meg å være med på. Helt i slutten av måneden på den hittil verste dagen i 2010, ble alt av aksjer (i tradingporteføljen) solgt ut på stop-loss nok en gang. Denne gangen tok jeg til fornuft og våknet opp og så hva jeg hadde gjort. Det var selvsagt fristende å kjøpe seg inn igjen, for en rekyl kommer ofte etter slike fall, men jeg hadde rett og slett ikke noe grunnlag i strategien min til å igjen hoppe inn i aksjen i håp om å være med på rekylen, det var jo tross alt det jeg hadde gjort feil.

Høres dette kjent ut? Det gjør det ihvertfall for meg, for hvis du har lest mine tidligere månedsrapporter og handelsanalyser så ser du at det har vært et økende problem for meg at jeg faller fra strategien min og da særlig etter god perioder med høy avkastning. Jeg mister hodet, og vet at jeg gjør det, likevel gjør jeg det.

Jeg kommer derfor til å benytte tiden fremover til en skikkelig selvransakelse og revurdering av strategien i et forsøk på å finne ut hvordan jeg kan unngå å gjøre disse feilene igjen. Et av tiltakene jeg vurderer er rett og slett å lage et lite standardskjema som jeg må fylle ut hver gang jeg skal foreta et kjøp hvor blant annet begrunnelse for kjøp, kursmål og stop-loss må oppgis. Kanskje dette vil gi mer struktur i handlene? Gjøre det litt vanskeligere for meg å slippe unna med små raske impulshandler?

Det er derfor ikke sikkert jeg kommer til å gjøre noen handler i juli måned i tradingporteføljen. Selvsagt vil det bli kjedelig om jeg går glipp av en eventuell oppgang i denne perioden, men jeg tror på at dette vil gagne meg langsiktig.