4 Comments

Risiko del 1: Hva er risiko?

De aller fleste er inneforstått med at aksjeinvesteringer innvolverer risiko. Men hva er egentlig risiko, hvordan måler en det og hvilke risiko er det i enkeltaksjer og i en portefølje? Kanskje viktigste av alt; hvordan kan du redusere risikoen? Gjennom denne tredelte modulen i artikkelserien «Kom i gang med aksjer» vil jeg gi deg en større oversikt over risiko i aksjeinvestering.

Dette er første del av risikobiten i artikkelserien «Kom i gang med aksjer» og vil omhandle generelt om risiko i forhold til aksjer. Neste del vil omhandle risiko i enkeltaksjer, mens siste og tredje del vil ta for seg risiko i en portefølje og hvordan du kan redusere denne. Risikodelene kan leses uten å ha lest de foregående delene i artikkelserien, men det anbefales likevel at du leser disse.

Hva er risiko?

Før du setter deg inn i risikoen innvolvert i aksjehandel er det viktig å ha en viss forståelse av hva risiko er. Risiko kan sees på som sannsynligheten for fremtidige hendelser og konsekvensene av disse. I en generell risikoanalyse brukes gjerne dette utrykket for å illustrere risiko: Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens. Risikoen kan altså være stor selvom sannsynligheten for konskvensen er svært liten. En skipskollisjon  kan her benyttes som eksempel da sannsynligheten for en slik ulykke er svært lav, mens konsekvensene kan bli enorme. Risikoen vil også kunne være stor selvom konsekvensene skulle vær små. Her kan lotto være et godt eksempel, hvor konsekvensen er at en taper noen titalls kroner med en svært stor sannsynlighet for å tape nettopp disse pengene.

I forbindelse med aksjehandel er det naturlig å knytte risiko opp mot faren for å tape penger. Men risiko kan også være «faren» for å få en større avkastning enn forventet. For det er nemlig her stikkordet ligger; Forventning. Jeg skal ikke ta deg med inn i et dypdykk i statistikken, men forventning og standardavvik er to statistiske begrep du bør ha en viss forståelse av. Så en liten dypp med tærene har du bare godt av.

Forventning vil i vårt tilfelle være ensbetydende med forventet avkastning for aksjeinvesteringen. I mangel på bedre informasjon, vil ofte den historiske langsiktige avkastningen benyttes for å komme frem til hvilke avkastning du kan forvente deg i fremtiden. For perioden 1996-2009 var den gjennomsnittlige årlige avkastningen for hovedindeksen 9,4 %. Om dette er det korrekte tallet er heller uvesentlig. Men vil dette si at du kan forvente deg en avkastning på 9,4 % hvert år fremover? Definitivt ikke. Det er her standardavviket kommer inn.

Normalfordeling - Avkastning på horisontal akse, sannsynlighetstetthet på vertikal akse (Klikk for større)

Det er vel neppe uvanlig at nykommere i aksjemarkedet har en noe urealistisk forventning til avkastning, dette fordi de ikke har tatt standardavviket i betrakning. For den aktuelle perioden har standardavviket vært på 37 %. Så hva forteller dette deg? Jo det forteller deg at du kan forvente deg at den årlige avkastningen ligger innenfor området 9,4 % plussminus 37 % (Altså fra -27,6 % til +46,4 %). Dette er illustrert i grafen til høyre (klikk for større versjon). Standardavviket sier altså noe om hvor mye avkastningen varierer i forhold til den forventede avkastningen og sannsynlighetområdet.  I finans er standardavviket vanlig å bruke for å måle risiko. Standardavviket inneholder informasjon både om konsekvens (hvor store svigninger) og sannsynligheten for disse, og passer dermed inn i den mer generelle definisjonen hvor risiko betegnes som produktet av sannsynlighet og konskvens.

Det er ikke dermed sagt at du kan tape maksimalt 27,6 % et år. Nei, langt derifra. En benytter gjerne en normalfordelt modell som illustrert til høyre, når en snakker om forventet avkastning og denne modellen sier at det er en sannsynlighet på 68,3 % for at avkastningen vil ligge innenfor det nevnte området og en sannsynlighet på 95,5 % for at avkastningen vil ligge innenfor et område på 2xstandardavvik. (9,4 % plussminus 74 %). Med andre ord vil neste års avkastning med stor sannsynlig ikke være i nærheten av 9,4 % til det er de årlige variasjonene altfor store. Normalfordelingen kan også fortelle deg f. eks at det er 15,9 % sannsynlighet for at avkastningen et år er lavere enn minus 27,6 % (konsekvens).

Oppsummert kan risiko defineres som variasjonen eller svingningene (volatiliteten) i avkastning i forhold til forventet avkastning, og sannsynligheten for det og de konsekvensene det måtte medføre (tap/gevinst).   

 Beta-verdi

Og så var det denne Beta da, hva er nå det? Betaverdien til en aksje eller portefølje forteller oss noe om relasjonen mellom avkastningen i aksjen eller porteføljen i forhold til avkastningen for markedet som helhet. Mer spesifikt er beta forholdet mellom kovariansen av avkastningene i aksjen og markedet og variansen av avkastningen i markedet. Hvis den forrige setningen var like gresk for deg som bokstaven Beta, β som benyttes for å utrykke betaverdien, så kan du altså se på beta-verdien som forholdet mellom hvor stor risiko det er i aksjen og hvor stor risiko det er i markedet generelt.

Betaverdien til aksjemarkedet er alltid 1, ettersom det er aksjemarkedet vi sammenlignet mot når vi skal finne betaverdien for en aksje eller en portefølje. At en aksje har en betaverdi på over 1 betyr dermed at både risiko og forventet avkastning er større for denne aksjen enn for aksjemarkedet generelt. I motsatt tilfelle hvor betaverdien til en aksje er under 1, vil risiko og forventet avkastning være lavere enn markedet. En aksje med beta lik 1 vil altså korrelere med markedet og ha samme risiko. Et eksempel på en investering med beta lik 1 er et indeksfond.

Betaverdiene vil du møte igjen gjennom hele denne modulen om risiko, så du bør ha en viss forståelse av hva betaverdien er før du går videre. I de neste delene vil du også få et større innblikk i hvorfor selskaper har ulike betaverdi og risiko og hvordan betaverdi benyttes i forhold til en portefølje.

Å regne ut betaverdien for en aksje krever gjerne litt kunnskaper innen statistikk og matematikk, eller i det minste evnen til å følge formler og benytte excel. Er du en av dem som kjenner kaldsvetten komme med tanke på emipiriske utregninger, frykt ikke, du slipper nemlig å gjøre dette. Betaverdien til en aksje finner du som oftest i kurslistene, f. eks bakerst i Dagens Næringsliv eller Finansavisen. Er du derimot en av dem som allerede satt klar med kalkulatoren i hånden og excelarket oppe i begynnelsen av dette avsnittet så finner du en god oppskrift på hvordan du kan regne det ut her.

Hvorfor ta risiko?

© Design56 | Dreamstime.com

Basert på det vi ser rundt oss har vi en viss intuitiv forståelse av at økt risiko gir økt avkastning. Sparepengene i banken er så godt som risikofri, standardavviket av den årlige avkastningen svinger minimalt, men vi vet også at innskuddsrenten du får av banken ikke er noe å rope hurra for. I norge er vi tilsynelatende opptatt av å spare i egen bolig, dette føles også som en trygg investeringen. Riktignok svinger boligprisene noe fra år til år, men den forventede avkastningen som ligger betraktelig høyere enn for banksparing, gjør at vi er villig til å ta denne risikoen. I tilegg må vi jo alle ha et sted å bo. Når det kommer avkastningen til aksjeinvesteringer, kan disse svinge enormt mye fra år til år, men til gjengjeld er den forventede avkastningen igjen høyere enn for boligsparing. Men hvorfor er det slik?

For å besvare dette kan du spørre deg selv, ville du godtatt at verdien på sparepengene dine på bankkontoen din svingte med 20-30 % i året? Fra -17 % avkastning ene året til 33 % avkastning det andre året om den årlige forventede avkastningen var 3 %? Eller at verdien på boligen din kunne falle 50% det ene året og opp 40 % året etter for den samme forventede avkastningen som nå? Og ville det ikke vært herlig om aksjene var like sikre som banksparing, men med en årlig avkastning på hele 9 %?

Teoretisk sett skal du altså få betalt for den risikoen du tar i markedet gjennom såkalt risikopremie. Dette illustreres med formelen nedenfor som er et resultat av Capital Asset Pricing Model (CAPM) som er en finansmodell som brukes for å, som navnet avslører, prise verdipapirer:

I formelen er r(a) avkastningen til den aktuelle aksjen som er lik avkastningen fra en risikofri investering r(f) addert med risikopremien. Risikopremien er altså det siste leddet i denne formelen og som du ser bestemmes risikopremien av beta-verdien til aksjen, den generelle avkastningen fra aksjemarkedet og avkatning fra en risikofri investering.

Avkastningen til aksjen, r(a), er det samme som avkastningen som oppstår ved fremtidig kurs p(1) mot dagens kurs p(0). Altså:

Det som da skjer når markedet finner investeringsmuligheter med lavere risiko enn avkastningen skulle tilsi, såkalte undervurderte aksjer, er at flere investorer strømmer til å byr kursen opp til denne ekstra gevinsten forsvinner. I det motsatte tilfellet, ved stor risiko i forhold til hva forventet avkastning skulle tilsi, vil investorer selge verdipapiret til aksjen når rimelig kurs.  Dette er altså grunnen til at du får lavere avkastning på å spare i en sikker bank enn å investere i et usikkert aksjemarked. Eller at aksjer med høyere risiko ofte gir høyere avkastning over tid. Du får betalt for den risikoen du er villig til å ta, men kan også risikere å svi tilsvarende mer. Men siden utfallsrommet er så stort for aksjer, kan en risikere lange perioder uten avkastning eller med negativ avkastning. Så hvor mye risiko er du villig til å ta?

Henger du med enda altså? Det er bra. Jeg håper dette innlegg på tross av sitt noe mer lærebokaktige preg over seg har gitt deg en litt bedre forståelse av risikoen i forbindelse med verdipapirinvestering. Har du kommet deg gjennom denne delen med en viss forståelse så kan du klappe deg selv på ryggen, for da er du trygt gjennom den tyngste delen av risikomodulen. I neste del vil du kunne lese mer om risikoen i enkeltaksjer, hva som påvirker risikoen i et selskap og hvordan du kan håndtere det.


Mer fra artikkelserien «Kom i gang med aksjer«:

Kilder:

– Intermediate Microeconomics (8th edition) – Hal R. Varian

– Kompedium TIØ4146 – Finance for science and technology students – D. van der Wijst

– http://home.hio.no/~ivar-br/fag/InvFin/Kapittel%2013.ppt

 

4 Comments

  1. Hei!
    Lurer på hvordan du bruker konfidensintervallen… La oss si at det er en aksje med nåverdi 100 kr, avkastning 16% og standardavvik 24%. Kan jeg eventuelt få formel fra deg eller kan du fortelle meg hvordan jeg kan beregne f.eks med 95% konfidensintervall?

    Liker Thumb up 0

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809