5 Comments

Risiko del 2: Risiko i enkeltaksjer

De aller fleste er innforstått med at aksjeinvesteringer involverer risiko. Men hva er egentlig risiko, hvordan måler en det og hvilke risiko er det i enkeltaksjer og i en portefølje? Kanskje viktigste av alt; hvordan kan du redusere risikoen? Gjennom denne tredelte modulen i artikkelserien “Kom i gang med aksjer” vil du få en oversikt over risiko innvolvert i aksjeinvestering. I denne delen vil du , som overskriften avslører, kunne lese om risikoen i enkeltaksjer.

Dette er del to av risikobiten i artikkelserien “Kom i gang med aksjer” og vil omhandle risiko i enkeltaksjer. Det anbefales å ha lest del 1 først, da denne delen danner grunnlaget for innholdet i del 2 og 3. Risikodelene kan imidlertid leses uten å ha lest de foregående delene i artikkelserien.

Risiko i enkeltaksjer

Når du eier en aksje så eier du også en liten andel av et selskap. Aksjekursen eller markedsverdien av aksjen representerer dermed verdien av det aktuelle selskapet. I første del av denne risikomodulen kunne du lese at risiko var sterkt tilknyttet til svingningene i aksjekursen. Men hva er det som driver disse svingningene, hva er det egentlig som får verdien av et selskap til å gå opp eller ned og hvordan er sammenhengen mellom risiko, aksjekursen, det underliggende selskapet og ikke minst makroøkonomien? Dette er noen spørsmål du forhåpentligvis får svaret på om du leser videre.

Verdien av selskapet
© Blueximages | Dreamstime.com

Du har kanskje undret deg over hvordan kursen på en aksje kan svinge med flere titalls prosent på bare en dag. Kanskje har du sett en aksje som har hoppet opp så mye som 40-50 % i verdi i løpet av en dag eller en aksje hvor verdien har blitt halvert på like kort tid. Hvordan kan dette ha seg? Hvordan kan et selskap plutselig være verdt så mye mer i løpet av en dag, noen timer eller kanskje bare noen få sekunder? og ikke minst, hvordan kan et selskap tape så mye av verdien på så kort tid? Hvor er denne tapte «verdien» blitt av? Svaret på dette ligger i hva som inngår i begrepet «verdien av selskapet». For hvermansen, vil det første en tenker på når en tenker verdien på et selskap gjerne relatere seg til eiendelene til selskapet. Avhengig av selskap kan det være verdier som fabrikker og eiendommer, produksjonsutstyr, lagerbeholdning, plattformer, skip, kontantbeholdning osv. Disse kalles også aktivaer og det er helt riktig at dette er en del av verdien av selskapet, men det er også mange andre faktorer som spiller inn når verdien på et selskap beregnes. Som

«Det som skaper verdiene i selskapet er ikke de enkelte aktivaene, men hvordan selskapet utnytter disse aktivaene i et samvirke» (1)

Å analysere verdien av selskapet vil jeg nok komme tilbake til ved en senere anledning. Men det er viktig å ha en viss forståelse av hvordan et selskap verdsettes for å forstå hvorfor denne verdien kan varierer så mye på så kort tid som den ofte gjør, det er nemlig dette som utgjør risikoen i aksjen. Kort fortalt blir et selskap verdsatt basert på nåverdien av selskapet som helhet, det handler alså om forventningene til økonomien i selskapet for fremtiden. Et selskap kan f. eks være verdt betraktelig mer enn den ene fabrikken den eier selvom den ikke er i produksjon, da er det forventninger om en fremtidig produksjon og dermed også et fremtidig overskudd. Disse forventningene bygger på estimater. Med mange ulike aktører som ulike forventninger og estimater vil den «korrekte» markedsverdien være den verdien markedet som helhet, eller alle aktørene til sammen, mener selskapet er verdt.

Hvis markedet får en endret forventning til økonomien i et selskap vil aksjekursen følge etter. Dette kan skyldes både forandringer innad i selskap såvell som forandringer i de generelle forventningene til økonomien (lavkonjuktur/høykonjuktur). Dette kalles henholdsvis selskapsspesifik og markedsrisiko og utgjør til sammen risikoen i selskapet:

Risiko = Selskapsspesifik risiko + Markedsrisiko

Selskapsspesifik risiko

Selskapsspesifikk eller usystematisk risiko som det også kalles er den risikoen som er spesiell for selskapet eller bransjen den er i. Det er mange faktorer som vil utgjøre en risiko for selskapet. Her er noen eksempler på hendelser som vil utgjøre selskapsspesifikk risiko:

  • Nyheter i selskapet f. eks ny ledelse, ny strategi, salg/kjøp av eiendeler, nytt produkt etc
  • Uforutsett nedstegning f. eks hvis en fabrikk eller en oljeplattform må ut av drift grunnet feil
  • Feilslått produkt f. eks en medisin under utvikling som feiler (Eksempel)
  • Konflikter i selskapet f. eks streik, søksmål eller konflikter mellom eiere og andre stakeholders
  • Konkurrenter f. eks ny konkurrent, forsvinnende konkurrent, ny konkurrerende produkter

Du skjønner sikkert tegningen nå.  Faktorer som påvirker økonomien til det aktuelle selskapet og som kan endre forvetningene til selskapets inntjening og/eller kostnader, men ikke nødvendigvis alle selskaper i markedet, er selskapsspesifik risiko. Det er denne type risiko som gjør at aksjekursen til et selskap kan stupe en dag hvor resten av markedet stiger. Denne risikoen kan disverifiseres bort i en portefølje ved å ha stort nok utvalg av ulike selskaper, dette kan du lese mer om i del 3.

Markedsrisiko

Markedsrisiko eller systematisk risiko, er risiko som er felles for markedet som helhet. Normalt deles den inn i fire elementer:

  • Valuta, f. eks i den globale økonomien i dag vil valutaendringer kunne påvirke store markeder. (f. eks hvis en har inntekter i $ og utgifter i kroner)
  • Råvarepris f. eks prisen på råvarer påvirker markeder i stor grad. I Norge har oljeprisen mye å si for hvordan aksjemarkedet utvikler seg.
  • Renter f. eks forandring i rentenivået vil forandre prisen på penger og vil påvirke investeringer og lånekostnader
  • Aksjerisiko den mer generelle risikoen for at det går dårlig i aksjemarkedet f. eks på grunn av generelt dårligere økonomiske tider

Markedsrisikoen vil du alltid ha i en aksjeportefølje og kan ikke diverifiseres bort slik som den selskapsspesifikke risikoen. Du kan imidlertid forsikre deg mot diverse faktorer av markedsrisikoen gjennom f. eks derivater og opsjoner, noe som kalles hedging (Du har kanskje hørt om hedgefund?).

Hvordan redusere risikoen?

Så hvordan kan du redusere risikoen i en enkeltaksje? Vel, svaret er vel egentlig at du med så lite innflytelse som du har over både selskapet og markedet ikke har mulighet til å påvirke risikoen direkte i selskapet. Du kan imidlertid styre risikoen du selv eksponerer deg for, gjennom å velge selskaper med høy/lav risiko (Se betaverdi i forrige del). Du kan analysere et selskapet og finne alternative selskaper med lavere risiko, men dette kan innebære en lavere avkastning på sikt som du leste i del 1. Du kan også disverifisere mellom flere ulike selskaper og bransjer for å redusere den selskapsspesifikke risikoen, noe du kan lese mer om i neste del.

En annen god måte å forholde seg til risikoen i en enkeltaksje er å ha et klart bilde over risk/reward når en skal investere i en aksje. Ved å analysere selskapet først, enten du er tilhenger av fundamental analyse eller teknisk analyse, kan du bruke dette til å se på forholdet mellom risiko for nedside og potensiell oppside. Tilhengeren av fundamental analyse vil gjerne se på verdien av selskapet i forhold til hva markedsverdien er i dag (oppsidepotensiell) og eventuell nedsiderisiko ved å se på ulike scenarioer. Et forenklet praktisk eksempel på å analysere oppside/nedside i et selskap, vil være å betrakte et oljeselskap (type oljemygg) som kun har én letebrønn med 50% sjanse for funn. Et funn vil bety en enorm verdistigning (oppsiden/potensiell avkastning), men hvis brønnen er tom vil nedesiden sannsynligvis bety kroken på døren for selskapet. Her må en avgjøre om oppsiden oppveier risikoen som er innvolvert. I tilegg til å analysere oppside og nedside, bør en analysere risikoen gjennom å studere hvilke faktorer som påvirker inntektene og utgiftene i selskapet og i hvor stor grad. Hvordan vil en valutaendring påvirke inntektene/kostnadene? Hvordan vil endring i rente påvirke lånekostnadene? Hvilke og hvordan vil råvarepris påvirke?

Tilhengeren av teknisk analyse studerer gjerne grafer og det psykologiske aspektet av aksjemarkedet og finner f. eks støtte og motstandsnivåer, nivåer hvor vedkommende mener at det er en større sannsynlighet for at menneskene velger å kjøpe eller selge. På bakgrunn av dette dannes et bilde av forholdet mellom oppside og nedside.

Timing er en annen faktor som brukes for å redusere risiko. Mens mange, gjerne akademikere, mener at timing i aksjemarkedet er umulig så er det andre som lever av nettopp dette. Timing innebærer at du forsøker å redusere risiko eller øke potensiell avkastning gjennom å forsøke å time aksjehandlene. Dette kan være alt fra å forsøke å finne topper og bunner i aksjemarkedet til å holde seg ut av markedet i usikre tider, et godt eksempel her er Andreas som gjerne holder seg ute av en aksje ved offentliggjøring av regnskap for å slippe risikoen rundt usikkerheten med regnskap i forhold til forventninger. Les mer: Familiefar med aksjeinvestering som hobby


Mer fra artikkelserien «Kom i gang med aksjer«:

Kilder

(1) http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3267/1/Verdsettelseprising-av-selskapet/Verdsettelseprising-av-selskapet.html

(2) http://www.selskapsrettsportalen.no/kjop-og-salg-av-virksomhet/salg-av-virksomhet-verdsettelse-av-selskaper/

(3) http://www.lederkilden.no/tema/finans/investering/verdsettelse/virkelig-verdi

Kom enkelt i gang med aksjetrading med disse bøkene:

Aksjer_og_aksjehandel_large Aksjekjøp og day oms 2016-blå.indd Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.26.53 tradeyourway howtomakemoney

Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.31.43*Affiliatelenker via Tanum.no

5 Comments

  1. Godt innlegg, selv om jeg savner litt på inntjening og multipler. Aksjer som aktivaklasse konkurrerer mot obligasjoner, eiendom, renter i banken osv. og da er det viktig å vite hva slags avkastning man får. Investerer du i et selskap på PE 20, som ergo yielder deg 5% i året, så er det kanskje verdt å se på obligasjoner, som er tryggere, med f.eks 6% yield. Inntjeningen til selskapet forteller akkurat hva slags direkteavkastning du kan forvente fra aksjen. Er selskapet verdt 100 millioner og tjener 10 millioner på bunnlinjen, så får du 10% avkastning på pengene dine. Det er PE 10. Får de en ny kontrakt, som øker omsetningen med 50 millioner, og det er nærliggende å tro at de har samme margin, så betyr det 5 millioner ekstra på bunnlinjen. Altså 15 mill totalt. Det vil føre til en kursstigning på 50% till marketcap 150 mill, noe som igjen gir investorene en direkteavkastning på 10%…

    Liker Thumb up 2

  2. @AS: Takk for innspill og nærmere forklaring av inntjening som direkteavkastning 🙂 Jeg har forsøkt å holde det så enkelt og lettfattelig som mulig. Multipler kommer jeg nok betraktelig mer detaljert tilbake til ved en senere artikkelserie om regnskapsanalyse.

    Liker Thumb up 2

  3. Kjempebra med aksjeskole, for det tror jeg er nyttig for både nye og mer erfarne aktører.

    Når det gjelder avsnittet «timing» så er jeg fortsatt mest imponert over Einar Aas, kraftraderen i Grimstad som snart har tjent en milliard kr på nordpool børsen. Han gjør ikke aksjer, og har ikke gjort aksjer tidligere, men under børskrakket i 2008 ønsket han å utnytte de ekstreme kursutslagene etter finanskrisen. Hva gjorde han? Begynte å lese aksjeanalyserr? nei, han undersøkte markedet for fond med de minste kostnadene som hadde høyest korrelasjon mot OSEBX. Han kjøpte det kjedeligste fondet i KLP for 200 millioner.. solgte 10 måneder senere med 70% avkastning. 200 hadde blitt til 350 uten at han betalte særlig med gebyrer eller brukte mye tid på «verdsettelse» av enkeltaksjer. Nå er riktignok han i særstilling, men hvor mange bunner trenger man å treffe i livet for å bli styrtende rik? 🙂 hehehe. Keep up the good work.

    Liker Thumb up 3

  4. @AS: Ja, leste om denne Einar Aas med stor interesse 🙂 Er facinerende å lese slike historier om hvor enkelt det egentlig kan gjøres og hvor vanskelig alle prøver å gjøre det. Nå er det ikke akkurat veldig enkelt å finne bunnene, men er en våken så kan en fort få god avkastning om en treffer en. Selv begynte jeg med aksjer bare noen uker før bunnen ble satt etter finanskrisen. Men det gikk heller dårlig det første året til tross for at markedet steg mye. Hadde jeg bare hatt tolmodigheten (og erfaringen) til å sitte i markedet så hadde jeg nok kunne tjent mye penger. Husker jeg hadde Telenor nede på 30 tallet og Yar rett over hundrelappen, men falt nok i mange nybegynnerfeller. Dette er nok noe av årsaken også til det fokuset Aksjebloggen har på å lære litt bort til andre som har tenkt å begynne i aksjemarkedet som ikke vet helt hvor de skal begynne og hva som er viktig å få med seg 🙂

    @Erik: Takk for det. Godt å lese at det er noen som setter pris på artikklene etter å ha satt å skrevet langt om lenge 😉

    Liker Thumb up 2

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809