Risiko del 3 – Risiko i en aksjeportefølje

© Joachim Wendler | Dreamstime.com

Hvor stor risiko utgjør hver enkeltaksje i en portefølje av aksjer? Hvordan kan du redusere risikoen og hvor mange aksjer bør du ha i en aksjeportefølje? 

Dette er del 3 av risikodelen i artikkelserien “Kom i gang med aksjer” og vil omhandle risiko i en portefølje av aksjer. Det anbefales å ha lest del 1 og 2 først, da disse delene danner grunnlaget for innholdet i denne delen. Risikodelene kan imidlertid leses uten å ha lest de foregående delene i artikkelserien.

Ved å lese de to forrige delene om risiko har du nå en viss forståelse av hva risiko er og hvordan denne risikoen opptrer i enkeltaksjer. I denne delen vil du få en liten innføring i porteføljeteori, som på sett og vis er vitenskapen i hvordan sette sammen en portefølje av aksjer eller andre verdipapirer for å få best mulig avkastning med minst mulig risiko. Hvis du synes dette høres tørt og kjedelig ut, så er du nok neppe helt alene om dette, men jeg skal forsøke å holde meg på enkelt og forståelig nivå, uten at du går glipp av det som er vesentlig å få med seg.

Risiko i en portefølje av aksjer

Med et gjennomgående høyt nivå av tørrprat om finansteori gjennom de to forrige delene, tenkte jeg at det er på sin plass å lette litt på stemningen i denne siste delen om risiko. For det viktigste er ikke at du kan regne deg frem til betaverdien av en aksjeportefølje og greie å etterleve porteføljeteorien til et perfeksjonistisk nivå. Nei, hensikten er å gi deg en viss forståelse i forhold til risikoen som er innvolvert med det å investere i aksjer og ikke minst å gjøre deg bevisst på dette når du tar steget ut i aksjemarkedet (om du ikke allerede har tatt steget). Så selv om du vil få servert en formel til og enda litt mer tørrprat om porteføljeteori, så ikke mist motet. Jeg skal forsøke å flette dette inn i innlegget så du knapt vil merke at du har blitt foret med enda mer akademisk stoff, slik at du ikke blir mettet, men heller mer sulten etter å lære mer om dette. Det viktigste er uansett at du faktisk har tatt deg bryet med å sette deg inn i dette for å forstå prinsippene. For tar du bare med deg forståelsen av de prinsippene som er innvolvert i riskohåndering av en aksjeportefølje, så har du kommet langt, mye lenger enn alle de som hopper ut i aksjemarkedet med hodet først og uten hjelm.

Se for deg at du skal invitere på fest i ditt eget hjem. Dette er imidlertid en fest litt utenom det vanlige. Du skal nemlig invitere aksjer inn i hjemme ditt. Dette er aksjer som, akkurat som mennesker, lever sine egne liv og har sine egne personligheter. Du kan selvsagt ikke invitere altfor mange, for da blir det rett og slett fullstendig kaos, så du setter deg ned med listene over aksjer, og tenker nøye gjennom hvem du skal invitere.  «Hmm.. Statoil bør jeg kanskje ikke invitere, han er jo så negativ og furtende over de lave bensinprisene i disse dager». «Hva med REC? På skolen var han jo kjent som lyspunktet på festen og strålte jo ut positivtitet. Men nei, han har jo nærmest gått inn i en mørk depresjon for tiden» «Nå vet jeg det, DETNORSKE! Han er jo i strålende positivt humør, jeg inviterer han, da må jo dette bli tidenes fest».

Ballongene er på plass og alt er duket for en fest uten like. Hæla i taket og tenna i taptet. Detnorske ankommer festen i ensom majestet, men likefullt din viktigste og eneste gjest. Men Detnorske har hatt en dårlig dag, og kommer inn døren din med et smil snudd på hodet. «Og han som alltid er så positiv?». Gjennom hele festen furter og syter Detnorske over de negative hendelsene han nettopp har opplevd, og som din eneste gjest, så har du ingen andre å snakke med. Tidenes fest? I dont think so. Nei, her må det nok flere gjester til, så ikke hele festen er avhengig av dagshumøret til en enkelt gjest.

Ok, å ha en portefølje av aksjer er kanskje ikke helt det samme som å ha fest hjemme, men du bør likevel være nøye med hvilke aksjer du inviterer inn i porteføljen din om du ønsker å ha en festlig portefølje. For som du har skjønt så er alle aksjer forskjellige som reagerer positivt og negativt på ulike hendelser og faktorer. Og det er her jeg, uten at du merker det såklart, ønsker å flette inn denne porteføljeteorien som tidligere nevnt.

Fra del 1 husker du kanskje formelen nedenfor (Fra den anerkjente CAPM-modellen) som for en enkeltaksje kan brukes til å kalkulere deg frem til en teoretisk forventet avkastning (ra) ved en gitt betaverdi. (Hvis du ikke husker igjen dette, bør du lese del 1 om igjen).

Jeg vil introdusere en ny formel som gjør den samme jobben for en portefølje av aksjer:

Ser du sammenhengen? Hvis ikke, eller hvis disse formlene ikke sier deg så mye av ulike årsaker, så skal jeg illustrere dette med et enkelt eksempel. La oss si at du har funnet deg tre ulike aksjer du vil ha i porteføljen din. A, B og C. Ved å finne betaverdien i kurslistene kom du frem til en forventet avkastning på henholdsvis 3, 4 og 5 %. A utgjør 40 % av porteføljen din, mens de to resterende aksjene utgjør 30 % hver. Da vil den forventede avkastning for porteføljen som helhet være:

Ser du sammenhengen nå da? Enkelt ikke sant? Prinsippet du bør ta med deg fra dette er så intuitivt som at jo større andel en aksje utgjør av porteføljen din, jo større påvirkning vil den ha på den totale forventede avkastningen i porteføljen. Vi akademikere skal jammen meg gjøre alt så mye mer komplisert, og det selv etter å ha forenklet hele verden med perfekte antagelser. Ved å bytte ut forventet avkastning med Beta-verdien i formelen, så vil du kunne finne den totale betaverdien til porteføljen ved bruk av samme formel.

Men hvorfor i alle dager bør du ha en portefølje av aksjer? Hvorfor ikke bare velge aksjen som gir høyest forventede avkastning og investere alle pengene i den, da blir jo den forventede avkastningen høyest? For å svare på dette må jeg dra frem disse berømte eggene og kurvene. 

Disversifisere – Å ikke putte alle eggene i samme kurv

© Kenneth Mellott | Dreamstime.com

Du har sannsynligvis hørt utrykket om å ikke putte alle eggene i samme kurv før, et utrykk som brukes vidt i det daglige om det å fordele risikoen. I aksjeverdenen snakker vi da om å disverifisere aksjeporteføljen din. Så hvorfor bør du disverifisere porteføljen din? Hvorfor ikke bare ha alle eggene i en og samme kurv? Må du virkelig investere i flere kurver?

I forrige del i denne artikkelserien kunne du lese om hvordan risiko i en enkeltaksje er delt inn i to områder, selskapsspesifikk risiko og markedsrisiko. Markedsrisikoen er den samme for alle aksjer, mens den selskapsspesifikke risikoen som er ulik for aksjene kommer i tilegg til denne markedsrisikoen. I formelen ovenfor så du at andelen av en aksje i en portefølje avgjør hvor stor andel betaverdien utgjør av porteføljens betaverdi. Og siden du husker at betaverdien var et mål på risiko (fra del 1) så skjønner du kanskje nå at for å redusere påvirkningen av den selskapsspesifikke risikoen fra de enkelte selskapene i en portefølje bør du ha flere ulike aksjer, altså plassere eggene dine i flere kurver.

Frykt ikke, du trenger ikke å investere i 30-40 selskaper for at du skal få en disverifisert portefølje. Effekten av å ha flere aksjer på den totale risikoen er stor allerede ved en håndfull aksjer. Dette er illustrert nedenfor i en graf som viser Elton og Guber sitt empiriske forsøk fra 1977, hvor standardavviket (risikoen) faller betraktelig allerede ved de første 5-10 aksjene. (Disverifiserbar risiko er her det samme som den selskapspesifikke risikoen).

Disversifisering - Porteføljerisiko vs. antall aksjer

Igjen, her er ikke det viktiste å ha flest mulig aksjer for å få en mest mulig disverifisert portefølje, da kunne du like gjerne investere i indeksfond. Å ha flest mulig aksjer i en portefølje vil også være særlig utfordrende for nybegynnere da det blir mange aksjer å følge med på. Har du liten kapital å investere vil dette også utgjøre betydelige kurtasjekostnader. Det er mange som påpeker at det ikke nødvendigvis er så lurt å overdisverifisere en portefølje, men heller ha eggene i noen få kurver og passe godt på disse. Det viktigste er uansett at du forstår prinsippene om at du til en viss grad bør spred risikoen du tar i aksjemarkedet og ikke minst hvordan den totale risikoen påvirkes av enkeltaksjene i porteføljen.

Det er en poeng til du bør ta med deg før du går hjem fra dette festlige innlegget, å disverifisere innebærer mer enn bare antallet aksjer i porteføljen. Siden den selskapsspesifikke risikoen for de enkelte aksjene er avhengig av ulike faktorer, bør du være obs på hvilken sammensetning av aksjer og påvirkningsfaktorer du har samlet i porteføljen din. Har du f. eks kun oljerelaterte aksjer, så vil ikke effekten av å disverifisere ikke være like stor som om du hadde en blanding av selskaper fra vidt forskjellige bransjer.

Etter disse tre delene om risiko, håper jeg du sitter igjen med en noe større forståelse av risikoen som er innvolvert i det å investere i aksjemarkedet. Hvis du er en av de som synes dette kanskje har vært litt tørt, så kan jeg trøste deg med at neste innlegg i artikkelserien «Kom i gang med aksjer» vil omhandle noe mye mer spennende, nemlig hvordan bygge opp en egen aksjestrategi. Så følg med videre!


Mer fra artikkelserien «Kom i gang med aksjer«:

Kom enkelt i gang med aksjetrading med disse bøkene:

Aksjer_og_aksjehandel_large Aksjekjøp og day oms 2016-blå.indd Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.26.53 tradeyourway howtomakemoney

Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.31.43*Affiliatelenker via Tanum.no

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809