2 Comments

Det er ikke størrelsen på lønnen det kommer an på, men hvordan du bruker den!

Det hjelper lite å tjene mye penger, om du også bruker like mye penger. Det er ikke størrelsen på lønnen som teller, men hvordan du bruker den!

Og nei jeg skal ikke nå påstå at en solid lønning ikke hjelper på og gjør det hele lettere. Eller at det er like lett for en som tjener lite å akkumulere en formue. Overhode ikke!

Det er bare det at det ikke er avgjørende alene hva du tjener. Det som alltid vil være avgjørende er hvordan du bruker det du tjener. Det finnes utallige eksempler på personer som har tjent penger i bøtter og spann for så å ende opp i konkurs oppå et berg av gjeld. Nevnte noen fotballspillere? Og det finnes mange eksempler på folk med helt en vanlig og gjennomsnittlig lønn som har bygget seg opp formuer som gjør dem økonomisk uavhengige. (Her nevner jeg til eksempel de mange økonomisk uavhegig lærerne på forumet til «Mr. Money Mustache«). Det har ingenting å si hva du tjener, om du forbruker alt du tjener.

Often, the more money you make the more money you spend; that’s why more money doesn’t make you rich – assets make you rich. – Robert Kiyosaki

Når du mottar lønningsposen så har du i bunn og grunn tre valg om hvor du skal gjøre av pengene:

  1. Forbruke – Pengene forsvinner ut av din økonomi
  2. Spare – Pengene forblir i din økonomi, men genererer ikke nye inntekter
  3. Investere – Pengene forblir i din økonomi og genererer nye inntekter

I norge forbrukes i gjennomsnitt 90 % av lønningen. De siste 10 % går hovedsaklig på en sparekonto. Så nøkkelen for å komme et par steg nærmere økonomisk romslighet og frihet er å fokusere mer på nr 3 – Investere! (Dette trenger ikke bare å være aksjer!)

Du har kanskje vært borti boken Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki? Denne boken tar opp helt enkle økonomiske prinsipper som burde vært allmennkunnskap. Du kan få et innblikk i disse i videoen over.

Anbefalt bok om emnet

richpoor

*Affiliatelenke til Tanum.no

Continue reading →

11 Comments

Slik sparte jeg over halve lønnen i 2 år

© Torian Dixon | Dreamstime.com© Torian Dixon | Dreamstime.com

Nordmenn sparer i gjennomsnitt rundt 10 % av inntekten sin. De siste to årene har jeg spart og investert 51 % av inntekten, helt uten å leve på pasta og havregryn.

Les også: Hvordan det å utsette bilkjøpet noen år kan gjøre deg til millionær!

Sparte over halve lønnen de siste 2 årene

Under ser du utviklingen i min sparerate de siste 2 årene i blått og 6-mnd glidende gjennomsnitt i rødt. Denne sier noe om hvor stor andel av utbetalt inntekt jeg betalte meg selv framfor å forbruke. I snitt over de siste 2 årene har denne vært på 51 %.

Som du kan se av grafen varierer spareraten veldig fra måned til måned, dette skyldes variasjonene i både utbetalinger og forbruk. Høyest sparerate kommer naturligvis ved utbetalinger av feriepenger og halv skatt i desember.

Sparerate over de siste 24 månedene

Slik sparte jeg halve lønnen

Så hvordan har jeg egentlig klart å spare over halve lønnen de siste 2 årene? Her er noen av de punktene som har gjort dette mulig for meg.

1. God lønn

Det er ingen hemmlighet. Å spare en stor andel av lønnen, krever gjerne også en romslig lønn. Heldigvis bor vi i et land hvor høyere utdannelse er gratis og alle har mer eller mindre de samme mulighetene. Disse mulighetene har jeg benyttet meg av og har med det en god sivilingeniørlønn å ta utgangspunkt i.

2. Lar ikke lønnen ese ut i forbruk

Men det hjelper ikke å bare ha en god lønn for å spare mye. Høyere lønn gir ikke automatisk en romsligere økonomi hvis du lar forbruket ese ut sammen med økningen i lønnen. Det hjelper ikke å hele tiden oppgradere alt du har hver gang lønnen øker.

Selv lever jeg med betraktelig lavere materialistisk standard enn lønnen kanskje skulle tilsi. Jeg levde i kollektiv mitt første arbeidsår og kjører fortsatt kollektivtransport i mitt fjerde arbeidsår.

3. Betaler alltid meg selv først

Jeg betaler alltid meg selv først. Punktum. På lønningsdagen har jeg automatiske overføringen til spare- og investeringskontoer. Jeg sparer først, så forbruker jeg resten. Å forbruke først for å spare resten fører ofte til at lønnen eser ut i forbruk.

4. Takknemlighet for det jeg allerede har

Dette er kanskje det viktigste punktet for at jeg aldri føler at jeg ofrer noe for å spare. Jeg har alt jeg trenger og vel så det. Jeg trenger egentlig ikke noe mer (bortsett fra mat på bordet også i morgen). Når du er fornøyd med alt du har, så faller alle behov for å stadig oppgradere fra og det blir automatisk en billigere livsstil uten at du trenger å føle at du ofrer så mye. Du kan ikke ofre noe du ikke har.

5. Fokuserer ikke bare på kost/nytte, men også kos/nyte

Når du leser at jeg har spart over halve lønnen, får du kanskje et inntrykk av at jeg er en onkel skrue som gråter for hver tapte 50-øring, dette er langt fra sannheten. Jeg har ingen problem med å bruke penger som gir meg opplevelser. Det handler ikke bare om kost og nytte for meg, men også kos og nyte. Livet er for kort til å være gniten, men også for langt til å sløse bort alt. Det handler om moderasjon. Så da spør du deg selv kanskje hvordan dette har hjulpet meg å spare mye? Motivasjon! Både ved å ikke gjøre livet dørkende kjedelig, da hadde jeg nok sprukket raskt, men også som en motivasjon til å spare mer for å kunne oppleve mer også i framtiden.

6. Ekstra inntekter inn går rett til sparing

Jeg tar alltid utgangspunkt i å leve av min vanlige lønn. Skulle det komme inn mer én måned, enten gjennom bi-inntekter, skattepenger eller feriepenger så går det mer eller mindre rett til sparing og investering.

7. Genererer ekstra inntekter (Prosjekt Pengetre)

Og selvfølgelig, jeg ser alltid etter å tilføre nye inntekter inn i kontantstrømmen, for eksempel «Prosjekt Pengetre«. Hittil har det ikke vært snakk om store summer, men som de sier «Mange bekker små..» og særlig da gjelder det mange bekker små investert over tid.

 

Continue reading →