Aksjefond og indeksfond – Hvordan velge, hvordan kjøpe og andre vanlige spørsmål

aksjefond og indeksfond
Foto: Chris Leverani / Unsplash

Hvorfor spare i aksjefond? Velge aksjefond eller indeksfond? Og hvordan og hvor sparer jeg enklest i aksjefond? Dette og mange andre spørsmål finner du svaret på i denne oversiktlige artikkelen.

Les også: Hvordan enkelt spare penger i aksjefond med spareappen Kron

Som nybegynner med aksjefond kan det være noe uoversiktlig å navigere i dette havet av ulike alternativer. Hvordan skal du egentlig gå fram for å finne den spareformen som passer deg best? Hvordan velge aksjefond? I denne artikkelen vil jeg prøve å gjøre denne veien litt lettere å navigere slik at du enkelt kan komme i gang med å få pengene dine til å vokse på en trygg, enkel og oversiktlig måte. 

*Denne artikkelen inneholder affiliatelenker til Kron. En tjeneste for aksjesparing som jeg selv har brukt og testet over et år og som jeg virkelig kan anbefale hvis du ønsker en enkel sparing i aksjefond. Kron er også kåret til “Den beste spareroboten” av Dine Penger. Les mer her: Testet ut aksjesparing med Kron – Derfor kan denne anbefales!

Aksjefond for nybegynnere – Hva er det og hvordan fungerer aksjefond?

Et aksjefond er rett og slett et felles fond bestående av eiendeler (aksjer) i ulike selskaper. Når du kjøper andeler i et aksjefond, så kjøper du en bitteliten del av alle disse selskapene. 

Les også: En introduksjon til aksjer og aksjemarkedet

Å investere i aksjefond vil altså si at du kjøper en bitteliten del av aksjene i veldig mange ulike selskaper. Når disse selskapene opplever en positiv økonomisk utvikling så vil du som eier av disse selskapene også oppleve at verdien av aksjene dine øker som følge av dette. I et aksjefond vil du se dette ved at verdien av aksjefondene dine øker.

Det finnes mange ulike typer aksjefond, basert på hvilke aksjer aksjefondene investerer i. Noen aksjefond investerer kun i spesifikke land eller regioner, andre i noen bestemte bransjer, mens andre igjen investerer med én bestemt investeringsstrategi.

Aksjefond kan også deles inn i aktive aksjefond og passive aksjefond. Aktive aksjefond forvaltes av mennesker som jobber på heltid med å finne gode selskaper å investere i. Passive aksjefond (Heretter kalt indeksfond), er aksjefond som er satt opp til å følge en spesifikk aksjeindeks uten noen større innblanding fra mennesker. Aktive aksjefond koster naturligvis mer i årlige gebyrer enn indeksfond (Mer om dette senere)

Aksjefond er altså en enkel måte for deg å investere i aksjeselskaper og dermed komme på eiersiden og være med på den positive økonomiske utviklingen som selskapene har som mål å oppnå. 

Hvorfor spare i aksjefond?

Så hvorfor spare i aksjefond? La meg illustrere hvorfor sparing i aksjefond er så attraktivt med én enkelt graf. 

I denne grafen ser du hvordan en av verdens ledende aksjeindekser S&P500 (I blått) har utviklet seg gjennom de siste 40 årene (Du vil se tilsvarende graf om du trekker denne enda lenger tilbake i tid). Den langsiktige retningen i aksjemarkedet har alltid vært opp, selv med store midlertidige nedturer så vil selskapene (aksjer er tross alt eiendeler i selskaper) fortsette å jobbe for å skape nye verdier. Det er dette du ser i aksjemarkedet og det er denne verdiskapningen du kan ta en del av ved å spare i aksjefond.

aksjefond eller sparekonto

I grafen ser du som sagt hvordan aksjeindeksen S&P500 har utviklet seg de siste 40 årene, jeg har også plottet inn en grønn graf som illustrerer sparing på sparekonto med en generøs rente på 4 % (Som du ikke får i dag). 

Enda mer interessant blir det hvis du legger pengene på bordet. La oss si at du investerer 100 000 kroner i et indeksfond som følger S&P500 i 1979 og samtidig putter 100 000 kroner inn på en sparekonto til 4% rente. Da ville du i dag ha sittet med:

  • Sparekontoen har vokst til 492 000 kroner
  • Indeksfondet har vokst til 2,9 millioner kroner

Se aksjesparekalkulator hos Kron (Bla litt ned) og se hvordan pengene dine kan vokse med ulike førsteinnskudd og månedlige innskudd. 

Hvordan kjøpe aksjefond? Hvordan starte fast sparing i aksjefond?

Det har aldri vært så enkelt å handle aksjefond og starte faste spareavtaler. Du kan enkelt handle aksjefond gjennom de fleste banker, nettmeglere eller direkte hos fondsforvaltere. 

Når du velger hvor du vil kjøpe aksjefond bør du ta hensyn til følgende faktorer:

  • Gebyrer for å kjøp og salg av aksjefond – Her pleier bankene å være dyrest, mens rene nettmeglere som f. eks Nordnet gjerne ikke har gebyrer for kjøp/salg av aksjefond. Forvaltningshonoraret (Prisen du betaler hver år for fondet) er stort sett det samme hos alle aktørene.
  • Utvalg av aksjefond – Hvis du vil velge aksjefond selv så kan det være lurt å sjekke hvilket utvalg av aksjefond som finnes hos de forskjellige aktørene. Ofte kan banker ha et noe smalere utvalg en rene nettmeglere. Direkte hos fondsforvalterne finner du kun deres fond. Hos aktøren Kron, velger du mer en spareform eller kategori (F. eks Indeks, Teknologi, Miljøbevissthet, Investere som Oljefondet osv.) og hvilket risikonivå du ønsker så velger de fondene for deg (Til en lavere pris en om du velger aktive aksjefond selv).
  • Brukervennlighet – Dette er smak og behag. Noen synes det er mest brukervennlig å handle aksjefond i samme bank en bruker til alt annet, mens andre tjenester (Eks. Kron) tilbyr andre løsninger for oversikt og brukervennlighet. Sjekk ut ulike alternativer og fint ut hva som passer deg best. (Personlig foretrekker jeg Nordnet og Kron til sparing i aksjefond).

Det er absolutt å anbefale å starte fast sparing i aksjefond. Aksjemarkedet svinger mye, det beste er å gå inn jevnt med et fast beløp hver måned. Da blir svingningene i aksjemarkedet uvesentlig for den lange sparingen. De fleste aktørene tilbyr å sette opp en fast spareavtale i aksjefond. 

Aksjefond på aksjesparekonto

Når du kjøper aksjefond anbefales det at du bruker aksjesparekonto til dette. Dette gjør det mulig å selge og bytte aksjefond senere uten at du må betale skatt av eventuell gevinst, før du faktisk tar pengene ut av denne kontoen. 

Aksjesparekonto er som navnet tilsier en kontotype som er laget for å gi deg incentiv til å spare i aksjer. På denne kontoen skatter du ikke av avkastningen du får, før du tar pengene ut av kontoen. Dette gjør at du kan selge og kjøpe aksjer og aksjefond innad på kontoen uten at du må betale skatt. Før du altså tar ut pengene. Du kan også ta ut tilsvarende hele innskuddet ditt før du begynner å skatte. Det er først når du tar ut gevinsten at dette utløser skatt.

Det er enkelt å sette opp aksjesparekonto hos de fleste aktørene, som banker, nettmeglere eller Kron. Hvis du starter en spareplan så er det ofte mulig å enkelt sette opp en aksjesparekonto i samme prosessen. 

Aksjefond og skatt

Når du først kommer dit at du velger å selge aksjefondene dine og ta ut gevinst fra aksjesparekontoen så vil du måtte betale skatt på den gevinsten du har fått. 

Les også: Hvordan føre aksjer i skattemeldingen

Ved å benytte aksjesparekonto blir alt automatisk rapportert til skatteetaten og du trenger ikke å gjøre noe annet enn å kontrollere at tallene stemmer overens. Nytt de siste årene er at det er innført en justeringsfaktor.

Gevinsten eller eventuelle tapet du har, justeres med en faktor på 1,44. Det vil si at hvis du har hatt en gevinst på 10 000 kr, så blir skattegrunnlaget 14 400 kr. Du skatter da 22 % av de 14 400 kr eller 3168 kr. Altså en effektiv skattesats på 31,68 % (2019).

Når det gjelder formueverdsettelse, så justeres verdsettelsen av aksjefond til 75 %. Det vil si at har du en beholdning på 100 000 kroner, så inngår 75 000 kroner i din beregnede formue (og da eventuell formueskatt).

Hvordan velge aksjefond, hvilke aksjefond er best?

Så til det store spørsmålet – Hvordan velge aksjefond? Hvilke aksjefond er best å investere i? Det finnes nemlig et hav av ulike aksjefond å velge mellom. Her er det du bør passe på når du velger aksjefond

For å få full oversikt over hvilke aksjefond som finnes kan du besøke Morningstar, et uavhengig selskap som rater aksjefond basert på risiko, avkastning, kostnader og andre faktorer. Her kan du gå inn på hvert enkelt aksjefond for å se hvordan de investerer, hva de har investert mest i, hvordan avkastningen har vært og mye mye mer.

Hvordan velge aksjefond

Men denne oversikten kan også fort bli overveldende når du skal velge aksjefond og da er det ofte enkelt å gjøre den mest klassiske feilen når det kommer til å investere i aksjefond, nemlig å velge basert på høyest avkastning. Dessverre er ikke dette noe klokt valg.

Aksjefond som har gjort det best historisk, gjør det ikke nødvendigvis best i framtiden. Ofte skyldes den høye ekstraavkastningen at bransjen, regionen eller rett og slett bare enkeltaksjer i aksjefondet har gjort det veldig bra i det siste. Det betyr sjelden at fondsforvalterne bak er de beste. Faktisk vil de aller fleste aktive aksjefond ikke slå indeksen etter kostnadene er tatt med (Mer om dette senere). 

Når du skal se etter aksjefond å handle så bør du tenke litt over hva du er ute etter. Hvis du ønsker en generell aksjesparing med en bred eksponering mot aksjemarkedet med lite risiko, så bær du hoppe rett videre til indeksfond (Også mer om dette senere).

Aktive aksjefond er for deg som ønsker eksponering mot mer spissede felt. F. eks du ønsker eksponering mot noen spesifikke bransjer (Ex. Teknologi eller legemiddelindustrien), mot noen spesifikke investerings-strategier (Som verdiinvestering eller trendinvestering) eller kanskje mot spesifikke regioner og økonomier. Nesten uansett hva du kommer på, så finnes det et aksjefond som er spisset mot det. 

Når du har funnet ut hva du ønsker å investere i, så leter du etter de beste aksjefondene i den kategorien. Her bør du ta hensyn til en kombinasjon av forvaltningskostnader, risiko, avkastning med mer. Les deg opp på hvordan aksjefondet investerer før du tar valget.

Hvis du velger å bruke Kron til aksjesparing, så går du gjennom en veiviser hvor du velger hvilket risikonivå du vil ligge på, hva målet med sparingen er (tidshorisonten din) og om du ønsker et spesifikk tema (Eks. Teknologi, Bærekraftig, Indeks, Eiendom, Investere som oljefondet osv), deretter velger Kron automatisk aksjefondene som passer best med lave kostnader. Les mer her: Hvordan enkelt spare penger i aksjefond med spareappen Kron

Kron_tema

Aksjefond eller enkeltaksjer?

Fondsforvaltere flest sliter med å slå indeksen, så det er lite grunn til å tro at en skal klare det selv. Hvis målet er høyest mulig avkastning bør du spare i aksjefond eller indeksfond, hvis du derimot har en høy interesse for enkeltaksjer kan du vurdere å investere (i dette i tillegg til aksjefond). 

Spørsmålet bør ikke være aksjefond eller enkeltaksjer, men heller om du skal investere i enkeltaksjer i tillegg til aksjefond. Aksjefond bør være grunnmuren i investeringene dine.Å investere i enkeltaksjer innebærer en mye større risiko enn om du investerer i aksjefond, da du utsetter deg for selskapsspesifikk risiko.

Å investere i aksjefond innebærer at du investerer i flere hundre, kanskje flere tusen selskaper samtidig. Det vil si at skulle det gå dårlig med ett selskap i aksjefondet, så gjør ikke dette en stor forskjell. Hvis du derimot har investert like andeler i tre enkeltselskaper og ett av de går konkurs, så har du tapt 33% av verdien din.

Å investere i enkeltaksjer krever betraktelig mer av deg i det å finne gode investeringscaser, utvikle en egen investeringsstrategi,  analysere aksjer og regnskap og følge med i aksjemarkedet og du bør i tillegg være innforstått med den forhøyede risikoen dette innebærer. Det bør derfor være forbeholdt de med størst interesse og nysgjerrighet. 

Aksjefond eller indeksfond? Hvordan fungerer indeksfond og hvorfor spare i indeksfond?

Flere studier over lengre tid viser at aktive forvaltende aksjefond stort sett ikke slår indeksen over tid når kostnadene blir tatt med i regnestykket. Bør du heller investere i indeksfond?

Hvis det er slik at aktive forvaltede aksjefond ikke slår indeksen, så vil det mest fornuftige være å investere i et indeksfond som følger indeks med lavest mulig kostnader.

I denne tabellen vises effekten av kostnader har på nettoavkastningen, dersom avkastningen ellers er like. Her klarer alle aksjefondene en årlig avkastning på 10% og du investerer 100 000 kroner. Etter 30 år er forskjellen hele 650 000 kroner mellom de billigste indeksfondene (representert med A) og de dyreste aksjefondene (representert med B)

Aksjefond  Kostnad 10 år 20 år  30 år
A 0,2 %  kr       254 697  kr  648 704  kr 1 652 229
B 1,0 %  kr       236 736  kr  560 441  kr 1 326 768
C 2,0 %  kr       215 892  kr  466 096  kr 1 006 266

Hvis du derimot ønsker en spesifikk investeringstrategi (Uten å investere i enkeltaksjer selv) eller ønsker en bestemt eksponering i aksjemarkedet som ikke dekkes av indeksfond, da bør du vurdere om aksjefond kanskje er for deg og at det kanskje kan være verdt å betale en høyere forvaltninghonorar for å kunne få denne eksponeringen. 

Start din spareplan nå hos Kron

Så enkelt er det å spare i aksjefond med Kron

Hvor kan jeg kjøpe indeksfond? Hvem tilbyr indeksfond?

Indeksfond er aksjefond og handles på samme steder hvor du kan handle aksjefond. Både banker, nettmeglere og forvalterne selv tilbyr kjøp av deres indeksfond. 

Nedenfor har jeg listet ut noen av de mange indeksfondene som tilbys av Nordnet. Her er det er rikt utvalg med ulike eksponeringer hovedsaklig på region. Legg merke til ulikheten i kostnadene. Nordnet tilbyr sine superfond som er helt uten gebyrer, men som er veldig smale og spisset mot hvert land (F. eks inneholder Nordnet Superfondet Norge) kun de 25 aksjene i OBX indeksen. Disse indeksfondene bør derfor ikke utgjøre for stor andel av porteføljen.

Velg gjerne store globale indeksfond som DNB Global Indeks eller KLP Aksjeverden Indeks. Her er det også mulig å velge fond som f. eks spisser jeg mer inn mot ulike verdensdeler eller har en større eksponering mot framvoksende markeder (Land som er under stor økonomisk utvikling, som Brasil, India, Russland med flere).

Ellers er det også mulig å velge Indeksfond via Kron. Her ligger kostnaden på rundt 0,27 % årlig og inneholder flere ulike indeksfond, deriblant noe eksponering mot framvoksende markeder. 

Indeksfond Kostnad
Nordnet Superfondet Norge 0,00 %
Nordnet Superrahasto Suomi 0,00 %
Nordnet Superfonden Danmark 0,00 %
Alfred Berg Indeks Classic 0,19 %
DNB Europa Indeks 0,20 %
DNB USA Indeks 0,20 %
KLP AksjeNorden Indeks 0,20 %
KLP AksjeNorge Indeks II 0,20 %
DNB Norge Indeks 0,20 %
DNB Global Indeks 0,20 %
Spiltan Aktiefond Investmentbolag 0,20 %
Storebrand Indeks – Norge A 0,20 %
Handelsbanken USA Index Criteria (A1 NOK) 0,20 %
Handelsbanken Europa Index Criteria (A1 NOK) 0,20 %
KLP AksjeEuropa Indeks III 0,20 %
KLP AksjeAsia Indeks III. 0,20 %
KLP AksjeUSA Indeks III 0,20 %
KLP AksjeGlobal Indeks V 0,20 %
DNB Norden Indeks A 0,20 %
KLP Lang Horisont 0,22 %
KLP Framtid 0,22 %
KLP AksjeEuropa Indeks IV 0,23 %
KLP AksjeAsia Indeks IV. 0,23 %
KLP AksjeUSA Indeks IV 0,23 %
KLP AksjeGlobal LavBeta I 0,27 %
KLP AksjeVerden Indeks 0,30 %
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II 0,30 %
Storebrand Indeks – Alle Markeder A 0,30 %
KLP AksjeGlobal LavBeta II 0,30 %
DNB Global Emerging Markets Indeks A 0,30 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 0,30 %
KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar 0,32 %
KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II 0,35 %
Storebrand Indeks – Nye Markeder A 0,40 %
Storebrand Global ESG Plus A 0,40 %
Storebrand Global ESG A 0,40 %
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor 0,40 %
Handelsbanken Global Index Criteria (A1 NOK) 0,40 %
KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor 0,45 %
Öhman Etisk Index Sverige A 0,48 %
Spiltan Globalfond Investmentbolag 0,50 %
HSBC Global Investment Funds – Economic Scale Global Equity AD 0,60 %
Handelsbanken Emerging Markets Index (A1 NOK) 0,60 %
HSBC Global Investment Funds – Economic Scale Japan Equity AC 0,60 %
Öhman Etisk Index Europa 0,65 %
Öhman Etisk Index Japan 0,65 %
Öhman Etisk Index Pacific 0,65 %