Aksjeklasse – Lær alt du trenger å vite om ulike aksjeklasser

Forskjellige aksjeklasser

I dag finnes det en rekke ulike aksjeklasser. En aksjeklasse kan definere hvilke rettigheter en aksje gir, altså graden av rett på utbytte eller stemmerett på generalforsamlinger, mens en annen aksjeklasse kan brukes for å definere markedsverdien til et selskap.

Det finnes også aksjeklasser hvor aksjene er delt inn etter volatilitet, som betyr hvor mye kursen svinger innenfor bestemte perioder, samt klasser som sier noe om hvilken bransje aksjene tilhører.

Nedenfor ser du de ulike klassene, i tillegg til beskrivelse av aksjeklasser.  

Vanlige aksjer 

Vanlige aksjer, også kjent som «ordinære aksjer», er som navnet kanskje indikerer aksjene som oftest omsettes på børs. Normalt når det prates om aksjer er det vanlige aksjer det refereres til.

Disse gir ifølge aksjeloven alle eiere like rettigheter, altså lik rett på utbytte, stemmerett og så videre. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, som i hovedsak betyr at desto flere vanlige aksjer du eier, jo større innflytelse får du over et selskap.

Dersom et selskap kun har en aksjeklasse er det vanlige aksjer det utsteder. 

Foretrukne aksjer 

Foretrukne aksjer, også kalt «preferanseaksjer», skilles seg markant fra vanlige aksjer ved at de ikke gir stemmerett. Du får med andre ord null innflytelse over et selskap, og kan ikke være med å stemme frem vedtektsendringer eller påvirke hvem som skal sitte i styret.

Det du derimot får med preferanseaksjer som er gunstig kontra vanlige aksjer, er høyere rett på utbytte og inntektene til selskapet. Du er garantert utbytte uansett, i tillegg til at du er garantert en form for kompensasjon skulle selskapet gå konkurs.

Det spesielle med foretrukne aksjer er at det ikke er tilbud og etterspørsel som i størst grad påvirker kursendringer, men rentene. Stiger rentenivået vil aksjene normalt falle og omvendt dersom rentene senkes.

Sådan er preferanseaksjer sett på som en kombinasjon av aksjer og obligasjoner. Det er også derfor disse aksjene er betegnet som lavere risiko enn vanlige aksjer, men nå er imidlertid kursøkningen ofte mindre betydelig enn hos ordinære aksjer. 

A-aksjer 

Dersom et selskap velger å utstede forskjellige aksjeklasser vil det typiske utstede A og B aksjer. Forskjellen på disse er raskt forklart graden av rettigheter de ulike aksjeklassene gir.

A-aksjer er ofte definert som aksjeklassen med høyst prioritet. Her kan en aksje representere så mange som 10 stemmer på generalforsamlinger, samtidig som det i noen tilfeller kan gi større rett på utbytte.

Disse aksjene er heller ikke nødvendigvis tilgjengelig på børs, men kun for et selskaps nøkkelpersonell, som gründere og de i øverste ledelsen.

Grunnen til at selskaper velger å ha to aksjeklasser er for at de ønsker å innhente kapital, men uten risiko for at nåværende styre skal miste kontroll over selskapet. Ved å gjøre den ene aksjeklassen «stemmeløs» kan selskapet selge nye aksjer, men uten frykt for såkalte «fiendtlige oppkjøp». 

B-aksjer 

B-aksjer er så å si det samme som vanlige aksjer. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, samt at alle aksjonærene har lik rett på utbytte og fortjenesten til selskapet, i henhold til hvor mange aksjer en eier vel og merke.

B-aksjer er de som oftest omsettes på børs og som sådan aksjene de aller fleste kjøper. Som skrevet ovenfor utstedes A og B aksjer for at selskaper kan innhente kapital, men uten risiko for gründere og andre nøkkelpersoner skal miste kontroll. Det er derimot ikke den eneste grunne til at det utstedes to aksjeklasser.

En annen grunn er for å gjøre aksjene mer tilgjengelig for allmennheten. Et selskap hvor aksjene er høyt prissatt, kan for eksempel slite med å få nye investorer. Ved å splitte aksjene og dermed ha to aksjeklasser hvor prisen er ulik, kan de gjøre den ene klassen lettere tilgjengelig for de såkalte «småsparerne».

Large-cap aksjer  

Large Cap aksjer brukes for å definere aksjeselskap med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Så disse aksjene tilhører verdens største og mest verdifulle selskap, som for eksempel Apple, Microsoft, Amazon, Exxon Mobil, Tesla, Johnson & Johnson eller Equinor.

Som de største og mest verdifulle selskapene er de også de mest likvide, og ofte de med høyest inntekter. Felles for dem er at de er ledene innenfor sitt segmentet, og hele verden for øvrig.

Investerer du i Large Cap aksjer kan du forvente en forholdsvis stabil og jevnt vekst. Risikoen er derfor mindre, men den plutselige og betydelige oppgangen skjer også sjeldnere enn om du investerer i mindre selskaper. 

Mid-cap aksjer  

Mid Cap aksjer er brukt for å beskrive aksjene til selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Det er med andre ord selskaper som har en betydelig posisjon innen sine respektive bransjer, og som gjerne er lendene, men som samtidig ikke er blant de største i verden.

Å investere i slike aksjer innebærer en god blanding av veletablerte aktører med lavere risiko, og de mindre aktørene med et fortsatt betydelig potensiale. Du får altså litt av stabiliteten til de største aktørene, men med vekstpotensialet til de fremadstormende selskapene.

Noen eksempler på Mid Cap Stocks er Orkla, LG Corporation, Gjensidige Forsikring, Storebrand, GameStop og Whirpool. 

Small-cap aksjer 

Alle aksjer som tilhører selskaper med en markedsverdi mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar defineres som small cap aksjer.

Det er langt flere aksjer som går innunder denne kategorien sammenlignet med Large Cap og Mid Cap. Omtrent alle aksjene på Oslo Børs, i alle fall om vi også inkluderer selskapene med en verdi under 300 millioner dollar, kan defineres som «small cap».

Å kjøpe slike aksjer innebærer større risiko, men samtidig er den potensielle oppsiden vesentlig større. Typisk for disse selskapene er at de er relativt nyetablerte eller driver med en form for innovasjon som kan bli viktig for fremtiden.

Sparebank 1, Veidekke, Telia og Kahoot er definert som Small Cap aksjer. 

Value-aksjer  

Value aksjer, på norsk verdiaksjer, er aksjer som er underpriset av markedet. Populært er det kalt aksjer på salg. Her tilhører aksjene selskaper som presterer godt, kan vise til god omsetning, ofte betales utbytte, men som likevel har et lavt P/E-forhold.

Det vil si at aksjekursen og inntjeningen/årsresultatet ikke samsvarer med hverandre. Sagt med andre ord er verdiaksjer aksjene til et selskap som egentlig presterer godt, men hvor aksjer «undervurdert» av markedet. Etterspørselen er lavere enn det selskapets regnskapstall tilsier.

Profesjonelle investorer leter hyppig etter verdiaksjer, i håp om at aksjen på et punkt vil stige til sin «sanne verdi».

Motsetningen av verdiaksjer er vekstaksjer. Dette er aksjer som stiger over gjennomsnittet for markedet. Typisk for slike aksjeselskap er at de opplever høy etterspørsel fordi de er ventet å generer gode inntekter i fremtiden. 

IPO aksjer  

IPO aksjer betegnes som aksjer som handles på børs for første gang, også kjent som en børsnotering. Kjøper du IPO aksjer investerer du i selskapet på det tidligste stadiet, med mindre du kjøper aksjene privat og «over the counter» (OTC).

Å kjøpe aksjene når de børsnoteres er svært spennende. Du kjøper når vekstpotensial er på sitt høyeste, med mindre du kjøper «OTC». En ulempe derimot er høy volatilitet. Typisk for børsnoterte selskaper er at de opplever mye hype i statfasen som etter hvert avtar. Da er det ikke unormalt at kursen faller. Nå vil imidlertid langsiktighet gjøre dine investeringer mindre påvirket av kortsiktige kursfall.

Det er flere spennende børsnoteringer i vente i overskuelig fremtid. Hvilke finner du her. 

Sykliske aksjer  

Sykliske aksjer brukes for å aksjene som i stor grad påvirkes av konjunkturene i økonomien. Her vil aksjekursen normalt stige i perioder hvor økonomien er stabilt godt, og falle i perioder med uro.

Typisk vil aksjene være sterkt preget av høy inflasjon, stigende renter og andre økonomiske uroligheter. Grunnen til dette er fordi det er selskaper som opererer innenfor bransjer som folk ikke nødvendigvis er «avhengig» av. Reiseliv, elektronikk og merkeklær og lignende er ofte betegnet som sykliske aksjeselskap.

Siden disse aksjene i stor grad følger makroøkonomien er aksjene ganske volatile. Er arbeidsledigheten høy eller inflasjonen stigende vil folk ha mindre penger til overs, og kanskje prioritere pengebruken annerledes. Det kan igjen gå utover selskapers inntjeninger. 

Defensive aksjer  

Defensive aksjer er motsetningen til sykliske aksjer. Her påvirkes aksjene i liten grad av makroøkonomien. Disse aksjene er derfor mer stabile enn sykliske aksjer.

Her opererer selskapene innenfor et segment som folk er avhengig av til enhver tid. Det kan være legemidler, mat, energi eller andre typer produkter og tjenester som er viktige for samfunnet.

Et annet kjennetegn med defensive aksjer er at de tilhører store selskaper, med en stabil drift, solide inntekter og som generelt er likvide. 

Blue Chip aksjer  

Blue Chip aksjer har en noe flyktig definisjon, men kan betegnes som selskaper som er i nærheten av toppen i sitt marked. Det er altså veletablert selskaper som er anerkjente og som kan vise til solide regnskapstall.

I så måte er egentlig alle Mid Cap- og Large Cap aksjer det samme som Blue Chip aksjer. Her er risikoen ikke særlig høy investerer du, og du kan ofte forvente et utbytte. 

Penny stocks  

Penny stocks eller penny aksjer, er brukt for å beskrive aksjer til en verdi av under 5 dollar. Så er aksjekursen 5 dollar eller mindre er det en Penny Stock, og da uavhengig av selskapets markedsverdi.

Disse «børsrakettene» som de også kalles, har en tendens til å falle og stige mye på kort tid. Det er flere eksempler på penny-aksjer som har steget mer enn 40 prosent på en dag, for å så falle tilsvarende den påfølgende dagen.

Takket være den lave kursen er det populært å hamstre i stor stil og prøve å drive opp prisen ved å opphause aksjen, for å så selge så fort avkastningen er et faktum. Med andre ord er dette aksjer kun egnet for spekulanter med en høyere risikotoleranse. 

ESG aksjer  

ESG aksjer er en betegnelse som brukes om selskaper som driver med virksomhet innen bærekraft, og som fokuserer på miljø-, sosial- og forretningsetiske forhold.

Forenklet kan vi si at ESG selskaper ønsker å forhindre korrupsjon, miljøforurensning, hvitvasking og samtidig skape humanetiske forhold ved å bedre rettighetene og sikkerheten til ansatte.

Å kjøpe ESG aksjer er for mange oppfattet som etisk riktig fordi slike selskaper ønsker å bidra til en bedre verden og et mer bærekraftig samfunn, ved å ta hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring. I tillegg er de vurdert som «sikre» langsiktige investeringer ettersom det er et stadig større fokus på miljø, bærekraft og verdiskapning. 

Utbytte aksjer  

Aksjer med utbytte er populært sett på som en måte å generere passive inntekter. Eier du utbytteaksjer har du rett på en del av selskapets overskudd, uten å måtte selge aksjene du eier. Du tjener penger både når kursen stiger og når utbyttet betales.

Normalt er det kun de største og mest likvide selskapene som betaler utbytte. Grunnen til at det betales utbytte er for å gjøre egne aksjer mer ettertraktet. Spør du eksperter om aksjetips, vil du ofte bli anbefalt å kjøpe utbytteaksjer.

Det på grunn av at slike aksjer kan utjevne et eventuelt kursfall – du reduserer risikoen – samtidig som det muliggjør passive inntekter.