Aksjeklasse – Lær alt du trenger å vite om ulike aksjeklasser av Erlend Karlsen Sist oppdatert: 7. juli, 2022 En aksjeklasse brukes for å definere og klassifisere ulike typer aksjer. Et selskap kan for eksempel ha to aksjeklasser, ofte i form av A og B aksjer, der det differensieres etter hvilke rettigheter de ulike aksjeklassene gir. Vi bruker også aksjeklasser for å rangere etter markedsverdi, pris per aksje, volatilitet, pluss mye mer. Har du noen gang lurt på hvilken aksjeklasse som passer deg og dine investeringer best? Da er dette en artikkel for deg. Her får du en grundig beskrivelse av de ulike aksjeklassene. I tillegg finner du en oversiktlig guide som viser hvordan investere i aksjer. Hopp direkte til seksjonen Hvorfor investere i aksjer 2023Hva er aksjer?Forskjellige aksjeklasserHvordan kjøpe aksjer: Steg – for – Steg Guide Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? Aksjeklasse som passer best for nybegynnereAksjeklasse som passer best for langsiktig investeringAksjeklasse som passer best for kortsiktig investeringOppsummering Ofte Stilte Spørsmål Hvorfor investere i aksjer 2023 Aksjeinvesteringer har historisk vist seg som svært lønnsom. Et selskap som Apple har for eksempel steget over 250 prosent de siste fem årene. Hadde du investert 10,000 kroner i Apple i 2017 hadde du i dag hatt over 35,000 kroner. Å kjøpe aksjer krever ikke mye i egenkapital. Du kan begynne investeringen til under 1000 kroner om du ønsker det. Sammenlignet med investering i eiendom er dette lite. Å investere i eiendom krever flere hundretusener av kroner, om ikke millioner. Når du kjøper aksjer bidrar du til verdiskapningen i samfunnet, særlig om du investerer i et selskap du ønsker skal prestere bra. Har du tro på fornybar og ønsker en «grønnere verden» vil en investering i et fornybart selskap hjelpe selskapet til vekst. Å investere i aksjer er relativt enkelt og heller ikke særlig tidkrevende. Alt du behøver å gjøre er å opprette konto hos en nettmeglere. Deretter er det bare å velge aksjene du ønsker å kjøpe. Hva er aksjer? Aksjer er finansielle verdipapirer som omsettes på børs og som er utstedt av et børsnotert selskap, som for eksempel Apple, Amazon, Equinor eller Telenor. En aksje representerer en eierandel av selskapet aksjene er utstedt fra. Det vil si at du som eier aksjene blir deleier i dette selskapet, og da kalles du for en aksjonær. Som aksjonær har du visse rettigheter, for eksempel stemmerett på generalforsamlinger, men det som kanskje er mest relevant for de fleste er rett på en del av gevinstene som selskapet skaper, enten i form av utbytte eller ved en kursøkning. Med andre ord tjener du penger på aksjer om selskapets aksjer stiger i verdi og du selger til en høyere pris, eller om det betales utbytte. Dersom det betales utbytte trenger du ikke å selge aksjene for å tjene penger. Årsaken til at selskaper velger å utstede aksjer er for å innhente kapital. Det er altså ikke bare du som kan tjene penger på aksjer, men også selskapet. Merk at et selskap kun tjener penger på sine aksjer ved første handelsdag, bedre kjent som en IPO eller børsnotering. Forskjellige aksjeklasser I dag finnes det en rekke ulike aksjeklasser. En aksjeklasse kan definere hvilke rettigheter en aksje gir, altså graden av rett på utbytte eller stemmerett på generalforsamlinger, mens en annen aksjeklasse kan brukes for å definere markedsverdien til et selskap. Det finnes også aksjeklasser hvor aksjene er delt inn etter volatilitet, som betyr hvor mye kursen svinger innenfor bestemte perioder, samt klasser som sier noe om hvilken bransje aksjene tilhører. Nedenfor ser du de ulike klassene, i tillegg til beskrivelse av aksjeklasser. Vanlige aksjer Vanlige aksjer, også kjent som «ordinære aksjer», er som navnet kanskje indikerer aksjene som oftest omsettes på børs. Normalt når det prates om aksjer er det vanlige aksjer det refereres til. Disse gir ifølge aksjeloven alle eiere like rettigheter, altså lik rett på utbytte, stemmerett og så videre. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, som i hovedsak betyr at desto flere vanlige aksjer du eier, jo større innflytelse får du over et selskap. Dersom et selskap kun har en aksjeklasse er det vanlige aksjer det utsteder. Foretrukne aksjer Foretrukne aksjer, også kalt «preferanseaksjer», skilles seg markant fra vanlige aksjer ved at de ikke gir stemmerett. Du får med andre ord null innflytelse over et selskap, og kan ikke være med å stemme frem vedtektsendringer eller påvirke hvem som skal sitte i styret. Det du derimot får med preferanseaksjer som er gunstig kontra vanlige aksjer, er høyere rett på utbytte og inntektene til selskapet. Du er garantert utbytte uansett, i tillegg til at du er garantert en form for kompensasjon skulle selskapet gå konkurs. Det spesielle med foretrukne aksjer er at det ikke er tilbud og etterspørsel som i størst grad påvirker kursendringer, men rentene. Stiger rentenivået vil aksjene normalt falle og omvendt dersom rentene senkes. Sådan er preferanseaksjer sett på som en kombinasjon av aksjer og obligasjoner. Det er også derfor disse aksjene er betegnet som lavere risiko enn vanlige aksjer, men nå er imidlertid kursøkningen ofte mindre betydelig enn hos ordinære aksjer. A-aksjer Dersom et selskap velger å utstede forskjellige aksjeklasser vil det typiske utstede A og B aksjer. Forskjellen på disse er raskt forklart graden av rettigheter de ulike aksjeklassene gir. A-aksjer er ofte definert som aksjeklassen med høyst prioritet. Her kan en aksje representere så mange som 10 stemmer på generalforsamlinger, samtidig som det i noen tilfeller kan gi større rett på utbytte. Disse aksjene er heller ikke nødvendigvis tilgjengelig på børs, men kun for et selskaps nøkkelpersonell, som gründere og de i øverste ledelsen. Grunnen til at selskaper velger å ha to aksjeklasser er for at de ønsker å innhente kapital, men uten risiko for at nåværende styre skal miste kontroll over selskapet. Ved å gjøre den ene aksjeklassen «stemmeløs» kan selskapet selge nye aksjer, men uten frykt for såkalte «fiendtlige oppkjøp». B-aksjer B-aksjer er så å si det samme som vanlige aksjer. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, samt at alle aksjonærene har lik rett på utbytte og fortjenesten til selskapet, i henhold til hvor mange aksjer en eier vel og merke. B-aksjer er de som oftest omsettes på børs og som sådan aksjene de aller fleste kjøper. Som skrevet ovenfor utstedes A og B aksjer for at selskaper kan innhente kapital, men uten risiko for gründere og andre nøkkelpersoner skal miste kontroll. Det er derimot ikke den eneste grunne til at det utstedes to aksjeklasser. En annen grunn er for å gjøre aksjene mer tilgjengelig for allmennheten. Et selskap hvor aksjene er høyt prissatt, kan for eksempel slite med å få nye investorer. Ved å splitte aksjene og dermed ha to aksjeklasser hvor prisen er ulik, kan de gjøre den ene klassen lettere tilgjengelig for de såkalte «småsparerne». Large-cap aksjer Large Cap aksjer brukes for å definere aksjeselskap med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Så disse aksjene tilhører verdens største og mest verdifulle selskap, som for eksempel Apple, Microsoft, Amazon, Exxon Mobil, Tesla, Johnson & Johnson eller Equinor. Som de største og mest verdifulle selskapene er de også de mest likvide, og ofte de med høyest inntekter. Felles for dem er at de er ledene innenfor sitt segmentet, og hele verden for øvrig. Investerer du i Large Cap aksjer kan du forvente en forholdsvis stabil og jevnt vekst. Risikoen er derfor mindre, men den plutselige og betydelige oppgangen skjer også sjeldnere enn om du investerer i mindre selskaper. Mid-cap aksjer Mid Cap aksjer er brukt for å beskrive aksjene til selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Det er med andre ord selskaper som har en betydelig posisjon innen sine respektive bransjer, og som gjerne er lendene, men som samtidig ikke er blant de største i verden. Å investere i slike aksjer innebærer en god blanding av veletablerte aktører med lavere risiko, og de mindre aktørene med et fortsatt betydelig potensiale. Du får altså litt av stabiliteten til de største aktørene, men med vekstpotensialet til de fremadstormende selskapene. Noen eksempler på Mid Cap Stocks er Orkla, LG Corporation, Gjensidige Forsikring, Storebrand, GameStop og Whirpool. Small-cap aksjer Alle aksjer som tilhører selskaper med en markedsverdi mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar defineres som small cap aksjer. Det er langt flere aksjer som går innunder denne kategorien sammenlignet med Large Cap og Mid Cap. Omtrent alle aksjene på Oslo Børs, i alle fall om vi også inkluderer selskapene med en verdi under 300 millioner dollar, kan defineres som «small cap». Å kjøpe slike aksjer innebærer større risiko, men samtidig er den potensielle oppsiden vesentlig større. Typisk for disse selskapene er at de er relativt nyetablerte eller driver med en form for innovasjon som kan bli viktig for fremtiden. Sparebank 1, Veidekke, Telia og Kahoot er definert som Small Cap aksjer. Value-aksjer Value aksjer, på norsk verdiaksjer, er aksjer som er underpriset av markedet. Populært er det kalt aksjer på salg. Her tilhører aksjene selskaper som presterer godt, kan vise til god omsetning, ofte betales utbytte, men som likevel har et lavt P/E-forhold. Det vil si at aksjekursen og inntjeningen/årsresultatet ikke samsvarer med hverandre. Sagt med andre ord er verdiaksjer aksjene til et selskap som egentlig presterer godt, men hvor aksjer «undervurdert» av markedet. Etterspørselen er lavere enn det selskapets regnskapstall tilsier. Profesjonelle investorer leter hyppig etter verdiaksjer, i håp om at aksjen på et punkt vil stige til sin «sanne verdi». Motsetningen av verdiaksjer er vekstaksjer. Dette er aksjer som stiger over gjennomsnittet for markedet. Typisk for slike aksjeselskap er at de opplever høy etterspørsel fordi de er ventet å generer gode inntekter i fremtiden. IPO aksjer IPO aksjer betegnes som aksjer som handles på børs for første gang, også kjent som en børsnotering. Kjøper du IPO aksjer investerer du i selskapet på det tidligste stadiet, med mindre du kjøper aksjene privat og «over the counter» (OTC). Å kjøpe aksjene når de børsnoteres er svært spennende. Du kjøper når vekstpotensial er på sitt høyeste, med mindre du kjøper «OTC». En ulempe derimot er høy volatilitet. Typisk for børsnoterte selskaper er at de opplever mye hype i statfasen som etter hvert avtar. Da er det ikke unormalt at kursen faller. Nå vil imidlertid langsiktighet gjøre dine investeringer mindre påvirket av kortsiktige kursfall. Det er flere spennende børsnoteringer i vente i overskuelig fremtid. Hvilke finner du her. Sykliske aksjer Sykliske aksjer brukes for å aksjene som i stor grad påvirkes av konjunkturene i økonomien. Her vil aksjekursen normalt stige i perioder hvor økonomien er stabilt godt, og falle i perioder med uro. Typisk vil aksjene være sterkt preget av høy inflasjon, stigende renter og andre økonomiske uroligheter. Grunnen til dette er fordi det er selskaper som opererer innenfor bransjer som folk ikke nødvendigvis er «avhengig» av. Reiseliv, elektronikk og merkeklær og lignende er ofte betegnet som sykliske aksjeselskap. Siden disse aksjene i stor grad følger makroøkonomien er aksjene ganske volatile. Er arbeidsledigheten høy eller inflasjonen stigende vil folk ha mindre penger til overs, og kanskje prioritere pengebruken annerledes. Det kan igjen gå utover selskapers inntjeninger. Defensive aksjer Defensive aksjer er motsetningen til sykliske aksjer. Her påvirkes aksjene i liten grad av makroøkonomien. Disse aksjene er derfor mer stabile enn sykliske aksjer. Her opererer selskapene innenfor et segment som folk er avhengig av til enhver tid. Det kan være legemidler, mat, energi eller andre typer produkter og tjenester som er viktige for samfunnet. Et annet kjennetegn med defensive aksjer er at de tilhører store selskaper, med en stabil drift, solide inntekter og som generelt er likvide. Blue Chip aksjer Blue Chip aksjer har en noe flyktig definisjon, men kan betegnes som selskaper som er i nærheten av toppen i sitt marked. Det er altså veletablert selskaper som er anerkjente og som kan vise til solide regnskapstall. I så måte er egentlig alle Mid Cap- og Large Cap aksjer det samme som Blue Chip aksjer. Her er risikoen ikke særlig høy investerer du, og du kan ofte forvente et utbytte. Penny stocks Penny stocks eller penny aksjer, er brukt for å beskrive aksjer til en verdi av under 5 dollar. Så er aksjekursen 5 dollar eller mindre er det en Penny Stock, og da uavhengig av selskapets markedsverdi. Disse «børsrakettene» som de også kalles, har en tendens til å falle og stige mye på kort tid. Det er flere eksempler på penny-aksjer som har steget mer enn 40 prosent på en dag, for å så falle tilsvarende den påfølgende dagen. Takket være den lave kursen er det populært å hamstre i stor stil og prøve å drive opp prisen ved å opphause aksjen, for å så selge så fort avkastningen er et faktum. Med andre ord er dette aksjer kun egnet for spekulanter med en høyere risikotoleranse. ESG aksjer ESG aksjer er en betegnelse som brukes om selskaper som driver med virksomhet innen bærekraft, og som fokuserer på miljø-, sosial- og forretningsetiske forhold. Forenklet kan vi si at ESG selskaper ønsker å forhindre korrupsjon, miljøforurensning, hvitvasking og samtidig skape humanetiske forhold ved å bedre rettighetene og sikkerheten til ansatte. Å kjøpe ESG aksjer er for mange oppfattet som etisk riktig fordi slike selskaper ønsker å bidra til en bedre verden og et mer bærekraftig samfunn, ved å ta hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring. I tillegg er de vurdert som «sikre» langsiktige investeringer ettersom det er et stadig større fokus på miljø, bærekraft og verdiskapning. Utbytte aksjer Aksjer med utbytte er populært sett på som en måte å generere passive inntekter. Eier du utbytteaksjer har du rett på en del av selskapets overskudd, uten å måtte selge aksjene du eier. Du tjener penger både når kursen stiger og når utbyttet betales. Normalt er det kun de største og mest likvide selskapene som betaler utbytte. Grunnen til at det betales utbytte er for å gjøre egne aksjer mer ettertraktet. Spør du eksperter om aksjetips, vil du ofte bli anbefalt å kjøpe utbytteaksjer. Det på grunn av at slike aksjer kan utjevne et eventuelt kursfall – du reduserer risikoen – samtidig som det muliggjør passive inntekter. Hvordan kjøpe aksjer: Steg – for – Steg Guide Slik kommer du i gang med aksjehandelen; 1) Velg nettmegler 2) Opprett konto 3) Velg og kjøp aksjer Steg 1: Velg din handelsplattform Valg av nettmegler er svært viktig. Det har nemlig stor betydning for hvordan investeringen utarter seg. Høye gebyrer kan spise opp dine gevinster, mens et snevert utvalg ødelegger mulighetene for å skape en diversifisert portefølje. For å finne en god plattform for aksjer burde du spørre deg selv om følgende; Hvor trygt er det å bruke plattformen? Sjekk hvilke tiltak som er gjort for å forhindre hacking, og om plattformen er regulert.Hva må jeg betale for å kjøpe aksjer? Kurtasje og spredning er avgifter som kan spise mye av dine gevinster.Hvordan er utvalget? Et større utvalg gjør det enklere å spre risiko.Hvilke verktøy og funksjoner tilbys? Verktøy og funksjoner kan være til stor hjelp, særlig såkalte risikostyringsfunksjoner som «stop-loss» og «take-profit». Dette er funksjoner som automatisk lukker handelen etter et bestemt beløp for å forhindre tap og sikre gevinster.Er plattformen tilpasset mitt nivå og mine investeringer? Sjekk om plattformen er tilpasset dine behov. Skal du investere på lang sikt eller trade CFD-er for å utnytte kortsiktige prissvingninger. OPPRETT KONTO HER Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er basert på mange måneders bruk av eToro. Vi har testet alle funksjonene deres. Vår karakter er gitt på grunnlag av brukervennlighet og pris. 0 % KURTASJE 1000+ AKSJER SOSIAL HANDEL MINIMUMSBELØP50 USD DETTE FÅR DU HOS ETORO: eToro er verdens ledende sosiale tradingplattform! Med millioner av brukere fra over 140 land. Tradingplattformen finnes på nett og app, og tilbyr mengder med finansaktiva du kan investere i. Steg 2: Verifier din konto Når du har tatt ditt valg er det bare å besøke hjemmesiden, fylle inn påkrevd informasjon og deretter registrere seg. Siden eToro er plattformen vi foretrekker bruker guiden eToro som et utgangspunkt. Du må verifisere deg Siden eToro er en regulert plattform er du nødt til å verifisere identitet. Det gjør du ved å sende inn ditt nasjonale ID-nummer og et portrett bilde av deg selv, eventuelt kan du sende kopi av godkjent ID-kort. Du blir også bedt om å svare på noe spørsmål, blant annet hvor dine midler stammer fra og formålet med kontoopprettelsen. Alt dette er et lovpålagt tiltak for å forhindre hvitvasking og for å beskytte din konto. Sett inn penger Når du er registrert må du sette inn penger. Klikk på «sett inn penger». Du må da velge betalingsmetode – du kan velge mellom bank-, kort eller digitale løsninger som Paypal. Du må minimum sette inn 50 dollar. Steg 3: Kom i gang med kjøpet Nå kan du bla gjennom det gigantiske aksjeutvalget til eToro. Du kan velge mellom over 2000 forskjellige aksjer og da innenfor alle mulige bransjer og regioner. Vet du hvilke selskaper du ønsker å investere i er det letteste å bruke søkefeltet. Vi bruker Large Cap aksjen Apple som eksempel. Søk og klikk på «Handle» Velg beløp og klikk på «Åpne handel» Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? Det spesielt to grunner til at det finnes ulike aksjeklasser, men aller først – hva er en aksjeklasse? Ifølge aksjeklasser aksjeloven og aksjeklasse altinn, er en aksjeklasse et unntak fra lovens hovedregel om at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Så når et selskap har flere aksjeklasser er det for å definere at de ulike aksjene, utstedt av samme selskap, gir forskjellige rettigheter. Et eksempel kan være antall stemmer på generalforsmalinger. Som du sikker vet vil en aksjonær som eier et større antall aksjer i et selskap få større innflytelse over selskapet, som kan skape visse utfordringer, særlig ved at grunnleggere og nåværende styre risikerer å miste kontroll. Dette unngås ved å utstede to aksjeklasser, der den ene aksjeklassen er «stemmeløs». Dermed opprettes aksjeklasser for å definere stemmerett, men det kan også være andre årsaker som økonomiske fordeler. Dessuten brukes aksjeklasser for å kategorisere aksjer etter blant annet markedsverdi, volatilitet og risiko. Det for å gjøre det enklere for investorer og tradere å finne aksjene som passer sin strategi. Hvilke aksjeklasser gir stemmerett? Både A og B aksjer gir stemmerett, men A aksjer gir styrket stemmerett sammenlignet med B-aksjer. En A aksje kan tilsvare hele 10 stemmer, mens en B aksje «kun» tilsvarer en stemme på generalforsamlinger. Alle aksjer gir egentlig stemmerett sett bort ifra preferanseaksjer, også kjent som foretrukne aksjer. Her får du isteden garantert rett på utbytte. Aksjeklasse som passer best for nybegynnere Som nybegynner er det tryggest å investere i Large Cap-, Mid Cap-, Blue Chip- og Defensive aksjer. Dette er stabile aksjeselskap med en betydelig markedsposisjon. Volatiliteten er ofte lav og generelt er risikoen mindre. Dersom du kun er ute etter økonomiske fordeler er det også mest hensiktsmessig å kjøpe B-aksjene til et selskap. A-Askjer passer bedre om du skal ha større innflytelse over et selskap. Nedenfor ser du du aksjer godt egnet for nybegynnere; AppleTelenorEquinorJohnson & JohnsonCoca ColaPfizerMastercardNestleWalmartGoogle Aksjeklasse som passer best for langsiktig investering Som langsiktig investor bør du utvilsomt se etter de såkalte utbytteaksjene. Da tjener du også penger utenom kursstigningene og genererer kontinuerlig passive inntekter. Eksempler på slike aksjer er; EquinorDNBSalmarYaraLerøy SeafoodExxonMobilApple Aksjeklasse som passer best for kortsiktig investering Som trader og spekulant er det volatile og da spesielt sykliske aksjer som passer deg best. Da kan du dra nytte av de hyppige svingningene, og på den måte generere fortjeneste. Eksempler er; NorwegianNetflixDisneyRyanairWells Fargo Oppsummering I denne artikkelen har vi sett på hvilke aksjeklasser som finnes og forklart hva som skiller dem fra hverandre. Raskt forklart er aksjeklasser brukt for å definere stemmerett, rett på økonomiske fordeler og for å kategorisere aksjer etter verdi, volatilitet og risiko. Skal du kjøpe aksjer er det plattformen eToro vi anbefaler. Her kan du kjøpe tusenvis av aksjer og da også fra en rekke forskjellige aksjeklasser. OPPRETT KONTO HER Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er basert på mange måneders bruk av eToro. Vi har testet alle funksjonene deres. Vår karakter er gitt på grunnlag av brukervennlighet og pris. 0 % KURTASJE 1000+ AKSJER SOSIAL HANDEL MINIMUMSBELØP50 USD DETTE FÅR DU HOS ETORO: eToro er verdens ledende sosiale tradingplattform! Med millioner av brukere fra over 140 land. Tradingplattformen finnes på nett og app, og tilbyr mengder med finansaktiva du kan investere i. Ofte Stilte Spørsmål Hva er en aksjeklasse?En aksjeklasse brukes for å definere at aksjene i et selskap skal gi forskjellige rettigheter. Det brukes også for å definere aksjer etter markedsverdi, volatilitet, og risiko. Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser?Det finnes ulike aksjeklasser først og fremst for å definere stemmerett og rett på utbytte i et selskap. Det er også et nyttig verktøy for investorene, som kan hjelpe dem å finne aksjene som passer sin strategi. Hvilke aksjeklasser gir stemmerett?Ordinære aksjer, samt A og B aksjer gir stemmerett. A aksjer har derimot styrke stemmerett sammenlignet med B aksjer og ordinær aksjer. Foretrukne aksjer har ingen stemmerett, men gir i gjengjeld garantert rett på utbytte. Hvilken aksjeklasse burde jeg investere i?Du burde investere i en aksjeklasse som passer deg og dine behov. Ønsker du stor innflytelse over et selskap er det A aksjer du bør kjøpe, men er det kun økonomiske fordeler du ønsker, er B aksjer godt egnet for deg. Hvilken aksjeklasse passer best for langsiktig investering?For en langsiktig investering bør du investere i utbytteaksjer. Har du aksjer med utbytte tjener du penger uten å måtte selge aksjene dine.