27 Comments

Hvordan føre aksjer i skattemeldingen

aksjeriskatt

Det første møtet med skatteetaten som aksjeinvestor eller -trader kan fort bli litt kaotisk om du ikke holder tungen rett i munnen og fingrene godt plantet på kalkulatoren. Men det er masse hjelp å finne for den som søker. Her finner du den informasjonen du trenger for å fylle ut skattemeldingen (selvangivelsen )for aksjer og fond.

Jeg husker fortsatt godt mitt første møte med selvangivelsen etter at jeg hadde begynt å handle med utenlandske aksjer. Det ble et hodepine av et papirarbeid (Jeg gjorde det faktisk manuelt og ikke digitalt den gangen – ikke å anbefale!). Men frykt ikke, å fylle ut skattemeldingen for aksjer, trenger ikke å være så veldig komplisert, særlig ikke hvis du leverer digitalt. Det er også mye hjelp å finne på skatteetaten sine nettsider og rettledningsskjemaer med gode eksempler på hvordan ulike situasjoner føres inn.

Dette innlegget er på ingen måte en erstatning for den informasjonen du finner på skatteetaten sine nettsider og gir deg heller ingen ny informasjon. Innlegget er derimot et forsøk på å gi deg oversikten over det du må få med deg for å få ført inn de riktige tallene som du er pliktig til og få levert skattemeldingen for aksjer og aksjefond.

Hvis du ønsker å unngå å “streve” med skattemeldingen neste år, så finnes det flere muligheter for å unngå dette. Du kan opprette et aksjeselskap for investeringene dine eller enda enklere opprette en investeringskonto, (Merk at du da går glipp av skjermingsfradraget). I tilegg kommer Aksjesparekonto i løpet av år 2017.

DB

Kutt skatten med Dine Penger

Dine Penger utgir hvert år en skattespesial som er fullspekket av gode råd og tips til hvordan du kan kutte skatten og få full oversikt over skattemeldingen. Dette er en liten investering som fort kan spare deg for tusenlapper!

Abonner på Dine Penger nå!

Annonse

Continue reading →

Pengene eller livet? Boken for deg som drømmer om økonomisk uavhengighet!

Pengene eller livet? Dette er boken for deg som ønsker å ta din personlige økonomi et steg videre. “Your money or your life” gir deg 9 steg for å endre ditt forhold til penger og oppnå økonomisk uavhengighet.

moneylife2Det finnes i dag utallige blogger og nettsider om økonomisk uavhengighet for mannen i gaten, men visste du at det hele startet med en bok på begynnelsen av 90-tallet?

Joe Dominguez, forfatteren av boken, vokste opp i fattigdom og levde i ghettoen, men greide etterhvert å få seg jobb i finanssektoren med god inntekt. Han fortsatte å ha et nøkternt forbruk og klarte med det å spare opp $70.000 innen han var 30 år. Dette var nok for han til å leve av med sitt nøkterne forbruk, så han sluttet like gjerne å ta betalt for å arbeide resten av livet. Han hadde full frihet over sin egen tid.

Continue reading →

2 Comments

Det er ikke størrelsen på lønnen det kommer an på, men hvordan du bruker den!

Det hjelper lite å tjene mye penger, om du også bruker like mye penger. Det er ikke størrelsen på lønnen som teller, men hvordan du bruker den!

Og nei jeg skal ikke nå påstå at en solid lønning ikke hjelper på og gjør det hele lettere. Eller at det er like lett for en som tjener lite å akkumulere en formue. Overhode ikke!

Det er bare det at det ikke er avgjørende alene hva du tjener. Det som alltid vil være avgjørende er hvordan du bruker det du tjener. Det finnes utallige eksempler på personer som har tjent penger i bøtter og spann for så å ende opp i konkurs oppå et berg av gjeld. Nevnte noen fotballspillere? Og det finnes mange eksempler på folk med helt en vanlig og gjennomsnittlig lønn som har bygget seg opp formuer som gjør dem økonomisk uavhengige. (Her nevner jeg til eksempel de mange økonomisk uavhegig lærerne på forumet til “Mr. Money Mustache“). Det har ingenting å si hva du tjener, om du forbruker alt du tjener.

Often, the more money you make the more money you spend; that’s why more money doesn’t make you rich – assets make you rich. – Robert Kiyosaki

Når du mottar lønningsposen så har du i bunn og grunn tre valg om hvor du skal gjøre av pengene:

  1. Forbruke – Pengene forsvinner ut av din økonomi
  2. Spare – Pengene forblir i din økonomi, men genererer ikke nye inntekter
  3. Investere – Pengene forblir i din økonomi og genererer nye inntekter

I norge forbrukes i gjennomsnitt 90 % av lønningen. De siste 10 % går hovedsaklig på en sparekonto. Så nøkkelen for å komme et par steg nærmere økonomisk romslighet og frihet er å fokusere mer på nr 3 – Investere! (Dette trenger ikke bare å være aksjer!)

Du har kanskje vært borti boken Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki? Denne boken tar opp helt enkle økonomiske prinsipper som burde vært allmennkunnskap. Du kan få et innblikk i disse i videoen over.

Anbefalt bok om emnet

richpoor

*Affiliatelenke til Tanum.no

Continue reading →

11 Comments

Slik sparte jeg over halve lønnen i 2 år

© Torian Dixon | Dreamstime.com© Torian Dixon | Dreamstime.com

Nordmenn sparer i gjennomsnitt rundt 10 % av inntekten sin. De siste to årene har jeg spart og investert 51 % av inntekten, helt uten å leve på pasta og havregryn.

Les også: Hvordan det å utsette bilkjøpet noen år kan gjøre deg til millionær!

Sparte over halve lønnen de siste 2 årene

Under ser du utviklingen i min sparerate de siste 2 årene i blått og 6-mnd glidende gjennomsnitt i rødt. Denne sier noe om hvor stor andel av utbetalt inntekt jeg betalte meg selv framfor å forbruke. I snitt over de siste 2 årene har denne vært på 51 %.

Som du kan se av grafen varierer spareraten veldig fra måned til måned, dette skyldes variasjonene i både utbetalinger og forbruk. Høyest sparerate kommer naturligvis ved utbetalinger av feriepenger og halv skatt i desember.

Sparerate over de siste 24 månedene

Slik sparte jeg halve lønnen

Så hvordan har jeg egentlig klart å spare over halve lønnen de siste 2 årene? Her er noen av de punktene som har gjort dette mulig for meg.

1. God lønn

Det er ingen hemmlighet. Å spare en stor andel av lønnen, krever gjerne også en romslig lønn. Heldigvis bor vi i et land hvor høyere utdannelse er gratis og alle har mer eller mindre de samme mulighetene. Disse mulighetene har jeg benyttet meg av og har med det en god sivilingeniørlønn å ta utgangspunkt i.

2. Lar ikke lønnen ese ut i forbruk

Men det hjelper ikke å bare ha en god lønn for å spare mye. Høyere lønn gir ikke automatisk en romsligere økonomi hvis du lar forbruket ese ut sammen med økningen i lønnen. Det hjelper ikke å hele tiden oppgradere alt du har hver gang lønnen øker.

Selv lever jeg med betraktelig lavere materialistisk standard enn lønnen kanskje skulle tilsi. Jeg levde i kollektiv mitt første arbeidsår og kjører fortsatt kollektivtransport i mitt fjerde arbeidsår.

3. Betaler alltid meg selv først

Jeg betaler alltid meg selv først. Punktum. På lønningsdagen har jeg automatiske overføringen til spare- og investeringskontoer. Jeg sparer først, så forbruker jeg resten. Å forbruke først for å spare resten fører ofte til at lønnen eser ut i forbruk.

4. Takknemlighet for det jeg allerede har

Dette er kanskje det viktigste punktet for at jeg aldri føler at jeg ofrer noe for å spare. Jeg har alt jeg trenger og vel så det. Jeg trenger egentlig ikke noe mer (bortsett fra mat på bordet også i morgen). Når du er fornøyd med alt du har, så faller alle behov for å stadig oppgradere fra og det blir automatisk en billigere livsstil uten at du trenger å føle at du ofrer så mye. Du kan ikke ofre noe du ikke har.

5. Fokuserer ikke bare på kost/nytte, men også kos/nyte

Når du leser at jeg har spart over halve lønnen, får du kanskje et inntrykk av at jeg er en onkel skrue som gråter for hver tapte 50-øring, dette er langt fra sannheten. Jeg har ingen problem med å bruke penger som gir meg opplevelser. Det handler ikke bare om kost og nytte for meg, men også kos og nyte. Livet er for kort til å være gniten, men også for langt til å sløse bort alt. Det handler om moderasjon. Så da spør du deg selv kanskje hvordan dette har hjulpet meg å spare mye? Motivasjon! Både ved å ikke gjøre livet dørkende kjedelig, da hadde jeg nok sprukket raskt, men også som en motivasjon til å spare mer for å kunne oppleve mer også i framtiden.

6. Ekstra inntekter inn går rett til sparing

Jeg tar alltid utgangspunkt i å leve av min vanlige lønn. Skulle det komme inn mer én måned, enten gjennom bi-inntekter, skattepenger eller feriepenger så går det mer eller mindre rett til sparing og investering.

7. Genererer ekstra inntekter (Prosjekt Pengetre)

Og selvfølgelig, jeg ser alltid etter å tilføre nye inntekter inn i kontantstrømmen, for eksempel “Prosjekt Pengetre“. Hittil har det ikke vært snakk om store summer, men som de sier “Mange bekker små..” og særlig da gjelder det mange bekker små investert over tid.

 

Continue reading →

9 Comments

Hvordan det å utsette bilkjøpet noen år kan gjøre deg til millionær!

Dette er det hårreisende regnestykket som viser hvorfor du ikke bør kjøpe bil med mindre du er (gjør deg) HELT avhengig av å ha bil.

Ville du vært villig til å leve uten bil i 5 år for 1 million kroner? Eller for 1,5 år med fri fra jobben? Dette er min lille tallek og tankedrodling rundt det å kjøpe meg bil. Fingrene på kalkulatoren eller hendene på rattet?

Må jeg kjøpe meg bil nå? Må jeg virkelig kjøpe meg en svær metallkloss på over ett tonn som jeg må drasse med meg hvor enn jeg skal. En kloss jeg må betale store summer for hver måned bare for å ha, en kloss jeg må vedlikeholde, vaske, reparere, skrape, fylle bensin på og prøve å finne et sted å plassere hver gang jeg skal noen sted?

Les også: Den sikreste måten å bygge formue for deg i 20-årene

I en alder av 27 år med en godt betalt jobb, får jeg spørsmålet både titt og ofte, “Skal du ikke kjøpe deg bil?“. Ehm… Joda, tenker jeg, hvis jeg en dag får et behov for det, et behov som er verdt prisen. Per i dag, har jeg ikke det behovet. Jeg mener, å spare 5-10 minutter hver vei til jobb er vel ikke et slikt behov? Jeg sparer jo ikke disse minuttene, jeg bare bruker de på noe annet uansett. Jeg tør ikke en gang å regne på hva de “sparte” minuttene koster meg i bilutgifter. Eller jo, det gjør jeg… Det kommer på rundt 650 kr per time “spart”. Sånn ca like mye som jeg betaler i måneden for transport i dag. Verdt det? Ehm… Nei..

Noen ganger virker det nesten litt absurd med bil. Å bruke veldig mye tid på å jobbe for å kunne bruke veldig mye penger på å frakte seg selv rundt i en veldig stor og tung metallboks.

Det er ikke akkurat slik at jeg aldri har tenkt tanken på å kjøpe meg bil, det er bare det at hver gang jeg tar opp kalkulatoren så ser jeg hvor absurd et slikt kjøp ville vært for meg. Og merk deg det, jeg skriver om “meg” her nå. Det kan godt hende alle andre har brukt for bil mer enn meg, og ikke minst at jeg senere vil ha brukt for bil nok til at det er verdt den stive prisen.

Men det får meg også til å undre. Er min situasjon så spesiell? Har de andre rundt meg regnet på hva det virkelig koster å ha en bil og sett dette opp mot behovet? Mot alternativkostnaden? Er jeg bare en kjip, sær og nerdete hobbyøkonom som ikke ser det helt store med å ha bil?

Jobber 3,5 måneder i året bare for å ha bil

Et av de spørsmålene jeg gjerne stiller meg når jeg vurderer å kjøpe bil, er rett og slett hvor mye må jeg jobbe bare for å ha bilen?

I eksempelet under har jeg tatt utgangspunkt i en relativt vanlig økonomi for en kar på min alder. Smeller jeg sammen disse tallene på en kalkulator og trykker på “=”, så får jeg bakoversveis, sånn ca hver gang. 3,5 måned måtte jeg ha jobbet i dette tilfellet, hvert år, bare for å ha bilen (Etter skatt, bo og mat). 3,5 måned!!! Nesten hvert fjerde arbeidsår brukes kun for å ha bil! Transport i dag? Vel, busskortet mitt koster meg ca 9 arbeidsDAGER i løpet av året.

  • 500 000 kroner i årslønn før skatt
  • 12 000 kroner i bo og mat
  • 31 % skatt
  • 28 800 kroner utbetalt vanlig måned
  • 16 800 kroner igjen hver måned etter bolig og mat
Uten bil Med bil
Årlig kostnad* 7 800 kr 60 000 kr
Månedlig kostnad 650 kr 5 000 kr
Arbeidstid for å dekke transport 5,5 dager 2 måneder
Arbeidstid for å dekke transport (Etter bolig/mat) 9 dager 3,5 måneder

Fun fact: I løpet av et helt arbeidsliv (25-70 år) vil du med denne småbilen ha brukt rundt 13 år i jobben kun for å ha bilen.

* Basert på blant annet denne artikkelen (DinSide) og denne artikkelen (VG)

Hva om jeg investerer differansen?

Okei, lets face it, jeg kommer jo til å jobbe de 3,5 månedene uansett, så hva om jeg heller investerer det en bil ville kostet meg?

Det er nå det begynner å bli gøy å trykke på kalkulatoren. La oss leke litt til med disse tallene. La oss si at merkostnaden for meg med å ha bil i forhold til offentlig transport er 50 000 kr i året, og la oss si at jeg velger å investere disse i aksjemarkedet istedet.

Resultatet av denne talleken ser du under, så da kan jeg spørre meg selv. Kjøpe bil nå? Eller få 1 million kroner for å vente rundt 5 år til behovet virkelig melder seg (barn?). For meg blir svaret her veeeeldig enkelt.

Continue reading →