5 Comments

Historiens største svindlere – Del 1: 1717-1930

Mange formuer er skapt på uærlig vis, gjennom blant annet svindel, manipulasjon og ulovlig innsidehandel. Langt flere formuer er antagligvis tapt på samme måte. I denne artikkelserien vil du kunne ta en liten dypp i havet av svindlere som har herjet opp gjennom historien. Les om hvordan de gjorde det, hvor mye penger de greide å svindle til seg og ikke minst hvordan det hele endte.

Honoré de Balzac skal ha uttalt “Behind every fortune there is a crime”. Nå er nok denne uttalelsen langt fra sannheten, men at det finnes formuer skapt på uærlig vis og på bekostning av andre er det ingen tvil om.

Den siste uken har finansmediene rullet ut en sak om en 26-årig nordmann som har svindlet flere titalls meglerhus verden over for millioner av kroner (Les mer). Saken fikk meg til å børste støv av boken History of greed som har stått i hyllen og lengtet etter å bli lest. Med denne boken i hånden ble jeg inspirert til å skrive en liten artikkelserie om svindlere gjennom tidene. Så det du leser nå, ja det er del 1 av i denne artikkelserien.

Grådighet er ifølge David E. Y. Sarna, forfatteren bak boken History of greed; Det overdrevne begjæret etter å erverve eller eie mer enn hva en behøver eller fortjener, særlig med hensyn på materialistisk rikdom. Det er denne menneskelige grådigheten som får enkelte til å svindle, manipulere og lure andre mennesker uten hensyn til andre enn seg selv.

1. Mississippi Company – 1717

Den skotske forretningsmannen John Law står bak en av de første store boblene i aksjemarkedet, da han på slutten av 1710-tallet tok kontroll over selskapet Mississippi Company, et selskap som hadde hatt en noe trøblete fortid. John endret navnet til Compagnie du Mississippi og begynte sin store kampanje for å overbevise investorer om hvilke ufattelige verdier og muligheter som lå i de franske koloniene i Nord-Amerika. Law hausset opp verdiene i selskapet og lovde gull og grønne skoger. Spekulasjonen i aksjen tok helt av og kursen steg fra 500 livres til 15 000 livres i løpet av et års tid. Altså en økning på hele 3000 %. Da realitetene om selskapet kom frem stupte aksjen tilbake til 500 livres i 1721 og etterlot seg store tap for investorer og spekulanter som tok til gatene og stormet Bank of France. Law selv greide å flykte ved å kle seg ut og døde som en fattig mann 9 år senere.

2. Rothschild – Ryktet om Waterloo – 1815

I 1815 mens slaget om Waterloo pågikk for fullt drev finansmannen Nathan Rothschild med ryktespredning hvor han overbeviste Storbritannia om at Hertugen av Wellington hadde tapt slaget mot Napoelon. Prisene på de britiske obligasjonene stupte og mens alle solgte i frykt, plukket Rothschild opp alt han kunne av obligasjoner for en brøkdel av det de egentlig var verdt. Rothschild hadde nemlig forhåndsinformasjon fra en av sine kontakter om hvordan det hadde gått ved slaget i Waterloo, informasjon han mottok et døgn før den offisielle meldingen fra Storbritannia. Rothschild hadde skapt en formue på denne informasjonen. Senere etablerte han sammen med brødrene det som skulle bli verdens største bank og som kontrollerte det meste av utlånsvirksomheten i Europa. I dag har banken over 50 kontorer verden over med rundt 3000 ansatte og eiendeler for rundt 30 milliarder kroner.

3. William “520 Percent” Miller – Ponzi-svindel – 1899

Den velkjente og hyppig brukte Ponzi-svindelen ble ikke oppfunnet av italieneren Charles Ponzi selv, men svindelen bærer likevel hans navn etter all oppmerksomheten han fikk for sin svindel.

En ponzi-svindel går ut på å lokke investorer med en eventyrlig god og jevn avkastning. Ved at stadig nye investorer strømmer til og kontantflyten øker kan svindleren betale ut gamle investorer som kanskjer er usikre eller som ønsker å teste systemet. De får utbetalt investeringsbeløpet sammen med den eventyrlige avkastning og får dermed “bekreftet” at det ikke er svindel. Ofte går gjerne pengene rett inn igjen i svindelen. Men som med alle pyramidespill vil ikke dette kunne vare evig, ved et tidspunkt vil tilstrømningen av nye investorer stoppe opp og alt faller sammen når de vil ha ut pengene sine.

En av dem som utførte en ponzi-svindel før Ponzi var William Miller. Miller åpnet sin forretning i New York i 1899 og lovde 10 % avkastning hver eneste uke. Nye investorer strømmet til for å få en del av den enorme avkastningen, men som med alle Ponzi-svindler ender det brått når tilstrømningen av investorer stopper opp. Miller hadde da svindlet for 1 million dollar som i dagens penger er verdt rundt 110 millioner norske kroner. Han ble dømt til 10 år i fengsel

 4. Charles Ponzi – 1920

Italieneren Charles Ponzi ankom USA i 1903 med kun 3,5 dollar i lommen, resten av sparepengene hadde han gamblet vekk på reisen. Ponzi skal senere ha uttalt til New York Times “I landed in this country with $2.50 in cash and $1 million in hopes, and those hopes never left me,”  Ponzi som sies å ha vært inspirert av William Miller hadde allerede vært dømt for to svindler og tilbragt flere år i fengsel da han startet sin Ponzi-svindel.

Charles Ponzi oppdaget en enorm forskjell i pris (arbitrasje) på såkalte International reply coupons (IRC) som er en slags porto som kunne byttes inn i frimerker. Teoretisk sett kunne han kjøpe IRC i Italia, sende de til USA og motta frimerker verdt 4 ganger så mye. Å utnytte dette var fullt lovlig. Ponzi overbeviste investorer om å investere i det nye selskapet hans “Securities Exchange Company” og lovet en avkastning på 100 % på 90 dager. Da de så at dette fungerte strømmet det til stadig flere investorer og mer penger. På et tidspunkt i 1920 kom det inn 250 000 dollar hver dag, som i dag er verdt 1,3 millioner kroner. Problemet var at Ponzi aldri kjøpte IRC for pengene som strømmet inn, dette hadde heller ikke vært mulig. Skulle han ha handlet IRC for de investerte pengene måtte hele 160 millioner IRC vært i omløp, faktum var at det bare var rundt 27 000 IRC i omløp. Da det ble kjent at Ponzi aldri hadde handlet i IRC kollapset svindelen.

Charles Ponzi ble dømt til 5 års fengesel for denne svindelen og senere også 7 år og ble i etterkant forvist fra USA. Charles forsøkte seg på flere svindler senere i livet uten stort hell og døde fattig, blind og delvis lammet i 1949.

5. Salget av Eiffeltårnet – 1925

Victor Lustig  er en mann kjent for sine mange finuerlige svindler. Et godt eksempel er pengetrykkemaskinen. Lustig overbeviste potensielle kjøpere om at maskinen kunne trykke helt perfekte 100 dollar sedler. Han demonstrerte maskinen ovenfor kundene og maskinen kunne tilsynelatende trykke en 100 dollar seddel hver sjette time. De overbeviste kundene kjøpte maskinen for rundt 30 000 dollar. Da de selv prøvde maskinen etter å ha kjøpte den, kom det ut to 100 dollar sedler de neste 12 timene, men så var det stopp. Og innen de innså at de hadde blitt lurt var Lustig langt borte.

Den meste kjente svindelen hans er imidlertid av litt større proporsjoner, faktisk på størrelse med eiffeltårnet. Lustig leste en diskusjon i avisen om problemene Paris hadde med å vedlikeholde eiffeltårnet, en oppgave som bar store kostnader, og fikk idéen for sin neste store svindel. Han forfalsket statlige papirer for å få det til å se ut som om han var autorisert til å selge tårnet. Han inviterte 6 skraphandlere til et møte på et luksushotell. Han overbeviste de frammøtte om at Paris ikke var villig til å ta seg av vedlikeholdet lenger og var villig til å selge hele tårnet som skrapmetall, noe som selvsagt måtte holdes hemmelig for befolkningen. Han inviterte dem også med på en limousintur til eiffeltårnet for å inspisere det.

En av skraphandlerne bet på og la inn et bud samtidig som han leverte en solid bestikkelse (Rundt 200 000 dollar). Straks pengene var mottatt forsvant Lustig. Men ingenting skjedde, skraphandleren som hadde gitt bestikkelsen var nemlig så  flau over det som hadde skjedd at han ikke ville anmelde det til politiet. Bare en måned senere kom han tilbake til Paris og forsøkte å selge Eiffeltårnet en gang til. Denne gang kontaktet imidlertid skraphandlerne politiet, men Lustig klarte likevel å unngå arrest.

Kilder

– History of greed – David E. Y. Sarna

– Wikipedia

Likte du det du leste? Følg meg på:

 

Kom enkelt i gang med aksjetrading med disse bøkene:

Aksjer_og_aksjehandel_large Aksjekjøp og day oms 2016-blå.indd trading123 tradeyourway

Skjermbilde 2017-09-19 kl. 20.31.43*Affiliatelenker via Tanum.no

5 Comments

  1. Det var en gang en som sa til meg at grunnen han ikke investerte i aksjemarkedet (han er i grunn et ganske dyktig menneske når det gjelder økonomi)… var at for at han skal tjene noe må andre tape. Det likte han ikke men, det er kanskje satt litt på spissen …

    Liker Thumb up 0

  2. Dette er en mening jeg har hørt ganske ofte egentlig og som jeg, for å være helt ærlig, finner litt underlig. Aksjeinvesteringer fremstår for mange ofte som grådig. En kjøper aksjer i selskapet kun for å forhåpentligvis kunne selge den samme aksjen dyrere til noen andre senere eller å få utbytte fra overskuddet i selskapet. Om vedkommende som kjøper denne aksjen av deg dyrere enn deg taper penger, fordi kursene faller, så har han altså tapt, men er det på grunn av deg?

    Det som gjør denne meningen litt underlig, i mine tanker, er at folk som gjerne har denne meningen samtidig investerer millioner av kroner i penger som ikke er deres (lån) i eiendom i det håp om å engang kunne selge boligen videre til en høyere pris. For hvis du ikke hadde forventet å få en høyere pris, men null eller negativ avkastning, hadde du virkelig villet låse millioner av kroner inn i en bolig og samtidig betale i dyre dommer for lånet? Neppe. Prinsippet er forøvrig akkurat det samme som med aksjer, noen kan tape stort på at de kjøper boligen sin på feil tidspunkt, men vi er blitt så vandt med at prisene alltid stiger at vi knapt ser noen som taper penger på det lenger.

    Dette er selvsagt satt litt på spissen dette også, for en må jo ha et sted å bo. Men uansett hvordan en vrir og vender på det så er boligen en investering på lik linje med aksjehandel slik jeg ser det. Forskjellen er vel at ved aksjehandel investeres gjerne penger som “en har råd til å tape”, mens i bolig investeres langt mer penger enn en egentlig har. Hadde boligen gitt null eller negativ avkastning hadde vel leie av bolig vært mer attraktivt, men en forventer å kunne selge den dyrere senere og derfor er en villig til å låne opp til pipen for den.

    Et unntakstilfelle er jo bilen. Her er alle tapere, bortsett fra banken og bilforhandlerne. Jeg vil heller tjene penger på aksjeinvesteringer, selv om andre taper penger i aksjemarkedet, enn å tape penger på å kjøpe en bil som alle andre også taper på, men bil må man jo ha?

    Godt likt Thumb up 4

  3. Man kan også spørre seg hvorfor vi i det hele tatt har et aksjemarked. Å utstede aksjer er én av flere mekanismer et selskap kan benytte for å skaffe seg kapital. Men ingen ville være interessert i å kjøpe aksjer i et selskap hvis disse aksjene ikke var mulig å selge. Derfor trenger vi en markedsplass for “brukte” aksjer, og den funksjonen har børsen. Sånn sett bidrar alle som deltar i aksjemarkedet, det være seg alt fra svært kortsiktige daytradere til investorer som investerer med en tidshorisont på flere år, til å gjøre dette markedet likvid, noe som kommer børsnoterte selskaper, og dermed hele samfunnet, til gode.

    Godt likt Thumb up 8

Comments are closed.

Bloggurat Check Google Page Rank Finance bloggar Blogglisten Blopp.no Blogglistenhits

Aksjebloggen er drevet av: Henrik André Larsen Org. nr: 996 055 809