Indeksfond eller aktivt forvaltet fond?

Lurer du på om du bør sette sparepengene dine i et indeksfond eller et aktivt forvaltet aksjefond? I denne artikkelen ser vi nærmere på hva indeksfond og aktive fond er, i tillegg til fordelene og ulempene med å velge et indeksfond fremfor et aktivt forvaltet fond.

Les også: Hvordan enkelt spare i indeksfond og aktive aksjefond med spareappen Kron

*Dette er et gjesteinnlegg fra personligfinans.no. Les deres artikkel BSU eller Aksjefond? Hvis du vil lære om hvordan du bør spare til din første bolig.

Hva er indeksfond?

Et indeksfond er en type aksjefond som har som mål å etterligne en indeks slik som OSEBX eller S&P 500. Indeksfond skiller seg fra aktivt forvaltede fond ved at de ikke aktivt prøver å finne de beste aksjene som de tror kommer til å stige mest i verdi. Istedenfor dette prøver et indeksfond å følge indeksen de etterlikner. Måten de gjør dette på er ved å eie akkurat de samme aksjene som inngår i indeksen. Indeksfond kalles også for passive fond ettersom de ikke aktivt kjøper og selger aksjer.

Teorien bak indeksfond er at aktive forvaltere sjeldent klarer å få bedre avkastning enn indeksen de måler seg mot. Derfor mener mange som investerer i indeksfond at man bør prøve å etterligne indeksen istedenfor å prøve og slå den. Den passive investeringsstrategien indeksfond bruker medfører gjerne også lavere kostnader for de som investerer i fondet. Hvis du klarer å spare én prosent i kostnader hvert år vil dette ha en drastisk påvirkning på avkastningen din over lang sikt. Dette er på grunn av at hver krone spart tidlig i spareperioden vil være verdt flere kroner ved slutten av perioden.

Prøv Kron sine sparetest (Annonse)

Hva er aktivt forvaltede fond?

I et aktivt forvaltet fond har fondsforvalteren ansvaret for å velge hvilke aksjer han vil investere i. Hvilke aksjer han skal velge er opp til han selv og hans syn på hvordan de forskjellige bransjene eller selskapene vil gjøre det i fremtiden. En fondsforvalter vil ofte bruke fundamental analyse for å analysere selskap. Det vil si at han ser på regnskapet, konkurransesituasjonen og bransjeutsiktene til et selskap for å finne ut om det er verdt å investere i.

Det finnes flere hundre aktivt forvaltede fond man kan velge mellom. De fleste begrenser investeringene sine til kun ett marked som f.eks Oslo børs, mens andre investerer i selskaper over hele verden. Noen fond fokuserer utelukkende på én sektor som f.eks olje & energi eller finanssektoren. Mens andre fond investerer kun i selskaper de anser for å være vekstselskaper eller verdiselskaper.

Hedgefond er en type aktivt forvaltet fond som skiller seg ut. I et hedgefond står forvalteren fritt til å kjøpe eller selge hvilke aksjer han vil. Forvalteren kan også velge å “shorte” aksjer, det vil si å tjene penger på at kursen faller. Mange bruker også “giring” som vil si å investere med lånte penger for å kunne forbedre avkastningen sin. Hedgefond står i sin egen kategori når det kommer til aktivt forvaltede fond og med god grunn. Man kan ikke like enkelt kjøpe et hedgefond som man kan kjøpe et vanlig aksjefond. Finanstilsynet ser på hedgefond som svært risikable investeringer og de er derfor stengt for vanlige investorer og fondssparere. Ønsker man å investere i et hedgefond må man gjerne ha flere titalls millioner kroner. Man må også forvente at pengene blir låst i fondet i opp til flere år. Av denne grunnen vil resten av artikkelen primært handle om tradisjonelle fond som er lett tilgjengelig for alle sparere og investorer.

Aktivt forvaltede fond har fått mye kritikk de siste årene for å ta en høy forvaltningsavgift. Forvaltningsavgiften er det beløpet investorene må betale til fondet for at de skal investere pengene deres. Denne avgiften trekkes årlig fra beløpet man har investert og er typisk på mellom 0,5% og 2%. Fond som har hatt god historisk avkastning setter ofte opp forvaltningsavgiften sin. Dette er fordi flere ønsker å investere pengene sine i fondet deres og de vil kunne dra nytte av den økte etterspørselen.

På motsatt side ser vi også ofte at fond som har gjort det dårlig setter ned forvaltningsavgiften sin for å tiltrekke seg flere investorer. Grunnen til at forvaltningsavgiften kritiseres er at mange fond har som mål å slå indeksen og skape meravkastning for sine investorer. Dessverre viser det seg at de færreste forvalterne oppnår dette over flere år. Mange mener derfor at man skal være forsiktig med å investere i fond med høye avgifter fordi disse avgiftene vil spise av avkastningen til spareren dersom fondet ikke presterer.

Fordeler med indeksfond

Den største fordelen ved å investere i passivt forvaltede indeksfond er som sagt den lave forvaltningsavgiften. Ved første øyekast ser det kanskje ikke ut som én prosent fra eller til har mye å si for sparingen din i fond, men over en lang spareperiode vil effekten være ganske drastisk. Dette er fordi hver krone man sparer i forvaltningsavgift i løpet av de første årene vil være med på å gi avkastning de resterende årene. Dette kalles gjerne for renters renter effekten, og har stor innvirkning på din avkastning som fondssparer.

Under har jeg laget et regneark som viser forskjellen på to fond med samme årlige avkastning, der det ene fondet har 0,25% forvaltningsavgift og det andre fondet har 2%. Den årlige avkastningen er satt til 7% som er gjennomsnittlig avkastning for S&P 500 indeksen over de siste 50 årene.

0,25% forvaltningsavgift
2 % forvaltningsavgift
Startbeløp 10 000 kr Startbeløp 10 000 kr
Investeringsperiode 20 år Investeringsperiode 20 år
Årlig avkastning 7% Årlig avkastning 7%
Årlig forvaltningsavgift 0,25% Årlig forvaltningsavgift 2%
årlig avkastning etter forvaltningsavgift 6,75% årlig avkastning etter forvaltningsavgift 5%
Resultat 36 928 kr Resultat 26 532 kr

 

Ved å velge et fond med lavere forvaltningsavgift over 20 år vil man altså få nesten 40% mer avkastning på pengene. Jo lengre pengene skal være investert jo større vil denne forskjellen bli. Det er viktig å merke seg at dette eksemplet er en forenkling, og at den virkelige avkastningen ville variere sterkt fra år til år.

Ulemper med indeksfond

Siden indeksfond etterligner en indeks betyr det at de følger indeksen sin avkastning uansett hva som skjer. Ulempen med dette er at fondet vil ha liten mulighet til å begrense risikoen sin når markedet faller. Vi har snakket om at de fleste aktive fond ikke klarer å oppnå bedre avkastning enn indeksen de måler seg mot på en konsekvent basis, men klarer de å tape mindre?

Under finanskrisen var det ikke et eneste norsk aksjefond som hadde positiv avkastning. S&P 500 indeksen hadde på det meste tapt seg med 57% fra toppnivået i 2007 og OSEBX lå over 50% ned fra toppen.

DNB Teknologi var et av fondene som gjorde det best i 2008/09 med “kun” minus 40% i avkastning. Det er ganske mye bedre enn indeksen og vesentlig mye bedre enn gjennomsnittet for aksjefond som lå på nesten 60% i minus. Betyr dette at man bør sette alle sparepengene sine i DNB Teknologi? Nei, selvfølgelig ikke. Poenget med dette eksemplet er å vise at noen fond kan gjøre det bedre enn andre, spesielt under ekstreme forhold. Det er vanskelig å avgjøre om dette er fordi noen fondsforvaltere er bedre enn andre eller om de rett og slett var heldige, men det viser at man bør tenke seg om to ganger før man setter sparepengene sine i en indeks. Det er verdt å nevne at DNB Teknologi er et bransjefond som kun investerer i teknologiselskaper. Dette har naturligvis hatt en innvirkning på avkastningen siden teknologisektoren har gjort det veldig sterkt både under finanskrisen og i årene etter finanskrisen. Hvordan noen aksjefond kontinuerlig gjør det bedre enn indeksen er noe vi skal diskutere videre i neste del av artikkelen.

Fordeler med et aktivt forvaltet fond

Vi har snakket om hvordan de lave kostnadene forbundet med indeksfond fører til større avkastning over lang sikt. Dette er fordi indeksene de siste 20 årene har gjort det bedre enn det gjennomsnittlige aktive aksjefondet, men hva hvis vi tar en titt på de aktive fondene som skiller seg fra gjennomsnittet?

Nordnet sin fondsoversikt kan man rangere aksjefond på grunnlag av gjennomsnittlig avkastning de siste 10 årene. På toppen av denne listen finner vi blant annet DNB Teknologi som vi nevnte tidligere. Vi finner også fondet INVF US Advantage A som har en investeringsstrategi fokusert på større selskaper basert i USA. Fondet har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning siden 2009 på rundt 20% årlig. Fondsforvalteren Dennis Lynch kan definitivt sies å ha gjort det skarpt siden han tok over fondet i 2009.

Enda et eksempel på et aktivt fond som har utkonkurrert indeksene er Vontobel US Equity B med en gjennomsnittlig avkastning de siste 10 årene på 18,5% årlig. Både Vontobel og US Advantage er vanlige aksjefond uten sektor begrensninger. Man kan selvfølgelig argumentere for at det er lett å være etterpåklok når det kommer til å velge fond. Det er vi enige i, men vi mener det er viktig å se på alle alternativene når man skal investere pengene sine.

Det vi ikke har nevnt hittil er at fondene har en årlig kostnadsprosent på henholdsvis 1,64 og 2,04%. Dette er selvfølgelig høyt sett opp mot et gjennomsnittlig indeksfond med rundt 0,5%, men med avkastningen til fondene tatt i betraktning er dette akseptabelt. Dette er et eksempel på hvordan avkastningen din ville sett ut dersom du hadde investert i et av disse fondene fra 2009 og frem til i dag.

 

INVF US Advantage A
Vontobel US Equity
Startbeløp 10 000 kr Startbeløp 10 000 kr
Investeringsperiode 10 år Investeringsperiode 10 år
Årlig avkastning 20% Årlig avkastning 18,5%
Årlig forvaltningsavgift 1,64% Årlig forvaltningsavgift 2,04%
Årlig avkastning etter forvaltningsavgift 18,36% Årlig avkastning etter forvaltningsavgift 16,46%
Resultat 53 937 kr Resultat 46 895 kr

 

Ulemper med et aktivt forvaltet fond

I forrige avsnitt så vi på et par fond som har slått indeksen kontinuerlig siden 2009. Nå skal vi ta en titt på et fond som har gjort det verre enn markedet.

Odin Energi C har i løpet av de siste 10 årene oppnådd en gjennomsnittlig årlig avkastning på minus 2%. Dette kommer i tillegg til at fondet tar 2% årlig i forvaltningsavgift. For en investor som satte sparepengene sine i dette fondet for 10 år siden betyr det at han har tapt 30% av pengene sine. Sett opp mot at OSEBX indeksen klatret 200% på samme periode er dette et ganske drastisk tap.

Det finnes flere eksempler på fond som har gjort det dårlig over lang tid, et google søk på “verste aksjefond” vil gi deg flere eksempler på dette. De dårligste fondene har (naturligvis) blitt lagt ned etterhvert så mørketallene er riktignok store. Det er verdt å huske på at investering i aktivt forvaltede aksjefond alltid innebærer risiko. Ikke bare for at markedet som helhet går ned (sånn som det gjorde under finanskrisen), men også for at fondsforvalteren gjør en dårlig jobb eller velger feil aksjer. En måte å minske denne risikoen er ved å velge aktive aksjefond som har eksistert i flere år og som har bevist sin evne til å gi god avkastning over tid.

Sammenligning av indeksfond og aktive aksjefond

Vi har diskutert de positive og negative sidene ved både indeksfond og aktivt forvaltede fond. Kort oppsummert ser de slik ut:

 Indeksfond

Fordeler: Ulemper:
  • Lave kostnader
  • Gjennomsnittlig bedre avkastning over tid
  • Lavere risiko
  • Ingen mulighet for bedre avkastning enn markedet

 

 Aktivt forvaltet fond

Fordeler: Ulemper:
  • Mulighet for å slå markedet over tid, også i nedgangstider
  • Høyere kostnader
  • Gjennomsnittlig lavere avkastning enn indeksene
  • Risiko for å velge et dårlig fond

Hva bør du velge?

Valget mellom et indeksfond og et aktivt forvaltet fond kommer i bunn og grunn an på dine personlige preferanser. Er du lite interessert i fondssparing og leter kun etter en bedre avkastning enn i banken så er nok indeksfond for deg. Er du derimot litt over gjennomsnittet interessert i fond, aksjer og sparing bør du definitivt sette deg inn i hvilke ulike aktivt forvaltede fond som finnes. Hvis du kan håndtere litt større risiko i sparingen din kan det definitivt være en fordel å ha pengene sine i et aktivt fond.

Det går også an å dele opp sparingen sin. Eksempelvis halvparten i et indeksfond og halvparten i et aktivt fond. På denne måten kan du spre risikoen og nyte fordelene av begge. Mange vil også anbefale å benytte flere ulike fond slik at man sprer risikoen på opptil fem forskjellige fond, hvis du skal gjøre dette anbefaler vi definitivt at du velger minst ett aktivt fond.

Prøv Kron sine sparetest (Annonse)


 

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *