Vil trenden og veksten i forbrukslån fortsette?

kredittFoto: © Yuri_arcurs | Dreamstime.com

Opptaket av kreditt- og forbruksgjeld har hatt en kraftig vekst de siste årene og stadig mer av dette blir misligholdt. Vil trenden snu med nye politiske tiltak? Eller vil veksten fortsette for de børsnoterte selskapene eksponert mot dette markedet?

En rekke børsnoterte selskaper har nytt godt av nordmenns slepphendte holdning ovenfor forbruksgjeld de siste årene. Men nå sliter stadig flere med å betale regningen etter seg, samtidig trer stadig nye politiske tiltak i kraft, ment for å stagnere veksten. Vil dette endelig snu trenden i opptaket av dyr kortsiktig gjeld? Og hvordan har denne usikkerheten påvirket utviklingen i aksjekursen til de aktuelle selskapene? (Se noen aktuelle aktører nederst i innlegget eller i denne oversikten)

Eksplosiv vekst i forbrukslån i Norge

De siste årene har forbruksgjelden til nordmenn økt eksplosivt, med 11 % økning i 2017 , 15 % i 2016 og 10% i 2015 (4). Stadig flere nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån, og stadig mer av dette blir misligholdt. 

Det hele er et paradoks. Det har aldri vært så lave renter i historien, likevel har vi nordmenn aldri tatt opp mer av den dyre kortsiktige gjelden gjennom forbrukslån og kredittkort og det ser ut til at vi sliter med å betale tilbake denne gjelden.

Mengden misligholdt gjeld har nemlig også økt eksplosivt de siste årene. Da Dagens næringsliv undersøkte en rekke av bankene som tilbyr forbrukslån viste det seg at utlånene hadde økt med 40% siden 2017, mens misligholdt gjeld var doblet fra 2 til 4 milliarder kroner i de aktuelle bankene. Det merkes hos namsmannen i Oslo:

I 2008, da det var finanskrise, hadde vi 23.000 saker inn til oss i Oslo. I fjor hadde vi 51.000 saker. Det er den delen av utleggsforretningene som har med ubetalte regninger og forbrukskreditt å gjøre som har hatt en kraftig vekst, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo til E24 (2)

Det kan virke som om nordmenn har lagt til seg usunne økonomiske vaner og en slepphendt holdning til forbruksgjeld etter mange år med lett tilgjengelig kreditt. Mest skremmende er det kanskje å se hvordan de unge bruker forbruksgjeld i hverdagen:

Åtte prosent av de mellom 19 til 29 år oppgir at de dels «forsørger» seg selv med kortsiktig kreditt eller forbrukslån, viser undersøkelsen, utført av YouGov for Nordea. E24(4)

Vil trenden snu med politiske tiltak?

Den enorme veksten i forbruksgjeld har ikke gått utpåklaget hen. Politikerne har de siste årene hatt større fokus på å fremme tiltak som kan stagnere veksten i forbrukslån blant nordmenn, kan dette få trenden til å snu i forbrukslånmarkedet?

I 2017 kom første pakke med tiltak som skulle angripe den aggressive markedsføringen i dette markedet, likevel økte altså veksten av forbruksgjeld med 11 % i 2017.

I år ser politikerne på stadig flere tiltak for å stagnere veksten. Det har vært diskutert alt fra rentetak til å fjerne fordeler på opptak av kredittkortgjeld

– En god ting ville for eksempel være å forby det å knytte kundefordeler til opptak av kreditt. De fordelene blir fort spist opp hvis du ikke klarer å betale i tide, sier Haugseth til E24(3)

Spørsmålet er om dette er nok til å stagnere veksten, eller om det handler om inngrodde dårlige økonomiske vaner og mangel på økonomisk kunnskap. 

Selskaper eksponert mot forbrukslån på Oslo Børs

Det finnes en rekke selskaper på Oslo Børs som på ulike måter er eksponert i forbruklånsmarkedet. Felles er at utviklingen i aksjekursene indikerer at investorene ser en større usikkerhet i dette markedet. 

Etter en eventyrlig vekst de siste årene for selskapene som har vært eksponert i dette markedet, ser det nå ut til å være en større usikkerhet blant investorene i disse selskapene. Med økt usikkerhet i forhold til politiske tiltak, men også usikkerhet i forhold til økt misligholdt gjeld. Aksjekursene har, siden de første politiske tiltakene ble innført i fjor høst, gått inn i en mer konsoliderende fase med sidelengs utvikling.

Nedenfor er noen av selskapene som er ekponert mot forbrukslån på Oslo Børs:

Sbanken

Sbanken er en av norges største banker (nettbasert bank) som de siste årene har fokusert mer på det lukrative forbrukslånmarkedet. Sbanken mener at de kan tilby en betraktelig lavere rente enn resten av aktørene og har opplevd en stor vekst på børsen de siste årene, men har siden forrige høst konsolidert.

1-Sbanken

 

Komplett Bank

Komplett Bank er en av de klassiske forbrukslånbankene som har stort fokus på forbrukslån, refinansiering og kredittkort. Komplett Bank kom på børs midt i lanseringen av tiltak mot forbrukslån, dette viser seg også tydelig i aksjekursen.

3-Komplettbank

 

Bank Norwegian

Norwegian Finans Holding er et aksjeselskap som eier 100% av aksjene i Bank Norwegian som har et hovedfokus på kredittkort og forbrukslån. Bank Norwegian har blitt omtalt som Bjørn Kjos sin andre pengemaskin (Etter flyselskapet vet du), men etter tiltakene i fjor har også denne aksjen gått inn i en konsolidering.

4-NorwegianBank

Monobank

Monobank er nok en forbrukslånsbank som kom på børs i 2016, men har siden den gang hatt ensvak nedadgående trend som endte med et stort fall i begynnelsen av 2018.

5-Monobank

Axactor

Er et av selskapene i porteføljen til bjellesauen Spetalen. Selskapet vridde sin virksomhet inn mot administrasjon av gjeldsporteføljer, det vil si virksomheter som et inkassoselskap.

2-Axactor

 


Kilder:

(1) – https://e24.no/privat/forbrukslaan/ny-undersoekelse-vekker-bekymring-unge-livnaerer-seg-paa-forbrukslaan/24409968

(2) – https://e24.no/privat/oekonomi/kraftig-vekst-i-mislighold-av-forbrukslaan/24295469

(3) – https://e24.no/boers-og-finans/forbrukslaan/krever-grep-mot-forbrukslaansbanker-paa-tide-at-hanskene-tas-av/24356072

(4) – https://e24.no/boers-og-finans/forbrukslaan/kraftig-vekst-i-forbrukslaan-i-fjor/24283036

(5) – Bank Norwegian – https://xn--anbefalteforbruksln-ixb.no/1/bank-norwegian/