Hva er Kurtasje? – Finn Plattformen med laveste gebyrer!

Hvorfor er det viktig å forstå hva kurtasje er?

De siste årene har det vært en voldsom oppblomstring av såkalte nettmeglere. Det er i og for seg bra, siden det lar deg kjøpe aksjer raskt og enkelt med noen klikk på PC-en eller mobilen. Ikke minst har det økende antallet handelsplattformer gjort det mye billigere å handle aksjer, men likevel er det mange som har brent seg og tapt mye penger ene og alene på grunn av kurtasje.  

Det er nemlig fortsatt store forskjeller mellom enkelte meglere. Noen plattformer kan ha en ganske høy minstekurtasje, men lav prosentsats, mens andre krever en høy prosent av ditt totale handelsbeløp og mindre i minstekurtasje.

Dermed er det utrolig viktig å forstå hvordan kurtasje fungerer, og ikke minst sette seg inn i de ulike nettmeglernes kurtasjesats før du tar et endelig valg av plattform.

Velger du feil handelsplattform, en plattform med en kurtasjesats lite passende for dine handler, risikerer du faktisk å tape store deler av fortjenesten.

La oss ta et eksempel

• Du har 20,000 kroner og ønsker å spre pengene over flere aksjer. Du kjøper derfor 20 aksjer til en verdi av 1000 kroner per aksje.

• Plattformen du har valgt har en minstekurtasje på 89 kroner og du handler et beløp som tilsier at du alltid må betale minstekurtasjen. Det vil si at du betaler 89 kroner på hver eneste aksje du kjøper, som gir en totalsum på 1780 kroner.

• Så hele 1780 kroner av dine 20,000 har nå blitt betalt til nettmegleren i kurtasje.

• Stiger porteføljen med 8 prosent, som er årlig avkastning på aksjer i snitt de siste årene, har du tjent 1600 kroner. I en «perfekt verden» ville porteføljen din hatt en verdi på 21,600 kroner, men siden du har betalt 1780 kroner i kurtasje, er porteføljen din verdt 19,820 kroner.

• Du har altså tapt penger, selv om aksjene har steget i verdi, rett og slett på grunn av kurtasjen.

Her er et annet eksempel

• Du har 2 millioner kroner du ønsker å spare i aksjer, og du velger å investere stort i to selskap du har tro på. Du investerer da 1 million kroner i hvert enkelt selskap.

• Plattformen du nå har valgt har en lav minstekurtasje, men krever hele 0,2 prosent av ditt totalbeløp. Du betaler da 2000 kroner i kurtasje for hver aksje, totalt 4000 kroner.

• Ikke at 4000 kroner er nevneverdig mye sett i forhold til at du investerer hele 2 millioner kroner – men igjen – 4000 kroner kun i gebyrer for å handle to aksjer er svært mye og unødvendig «sløsing» av penger.

Om vi nå snur på eksemplene –  at personen med 2 millioner kroner velger en plattform med minstekurtasje på 89 kroner mens personen med 20,000 kroner velger en sats på 0,2 prosent –  hadde regnestykkene sett slik ut;

Person 1 hadde betalt 2 kroner i kurtasje per aksje, som gir et totalgebyr på 40 kroner, istedenfor 1780 kroner.

Person 2 hadde betalt 89 kroner per aksje som gir et totalgebyr på 178 kroner istedenfor 4000 kroner.

Merk at eksemplene er veldig satt på spissen og er ikke gjeldene da de fleste plattformer baserer kurtasjesatsen på det faktiske beløpet du investerer, men de får frem poenget.

Skjønner du kurtasjereglene og vet hva hver enkelt plattform krever, kan du enklere finne en aktør tilpasset investeringsstrategien og ditt budsjett.

Handler du for mindre beløp er det mest hensiktsmessig å se på minstekurtasjen, altså selve beløpet per handel, men handler du med store summer får du mest nytte av å se på det prosentvise gebyret.