Beste Aksjefond (2022) – Det du trenger å vite for å starte din investering

Ulike typer aksjefond

Det finnes mange forskjellige aksjefond, og som beskrevet er de ulike typene tilpasset alt fra strategi, risiko, bransje og region. Noen er til og med vektlagt etter selskapenes inntekter eller markedsverdi. Nedenfor tar vi en titt på de ulike fondstypene.

Large Cap Fond

Large cap fond er en type aksjefond som inneholder aksjeselskaper med en markedsverdi på 10 milliarder eller mer. Dette er altså fond som kun inkluderer de aller største selskapene i verden.

Large Cap fond er i hovedsak det samme som indeksfond, som vil si at fondet sporer de mest toneangivende indeksene til verdensbørsene. Her er det ikke behov for en forvalter som skal finne aksjene som kan være lønnsomme. Fondet vektlegges nemlig utelukkende basert på markedsverdi.

Eksempler på large cap aksjefond er Vanguard S&P 500 ETF og iShares S&P 100 ETF. Disse inkluderer de 500 og 100 største selskapene i USA målt i markedsverdi. Fordeler med denne typen fond er at du kan forvente en stabil utvikling ettersom det er verdensdominante selskaper. Det passer derfor godt til deg som ønsker å investere på lang sikt og med mindre risiko.

Mid Cap Fond

Mid Cap fond investerer i selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Her får du en blandet miks av markedsledende selskaper og av selskaper på vei opp og frem. Slike fond beveger seg ikke nødvendigvis i takt med det brede aksjemarkedet.

De er også mindre sårbare mot markedsvisninger enn fond som inkluderer selskaper med lav markedsverdi, men vil mest sannsynlig oppleve større svingninger enn Large Cap aksjer.

Her er fondene både aktivt og passivt forvaltet. Mid Cap fond passer godt for investorer som søker høy avkastning, men som er villig til å ta litt større risiko. Eksempler på slike aksjefond er Vangurad Mid-Cap ETF og Invesco India Midcap fund.   

Large & Mid cap fond

Denne typen aksjefond inkluderer en blanding av de største og mellomstore selskapene i verden. Her er fondene aktivt forvaltet av en analytiker som skal finne aksjene han eller hun tror gir best avkastning i bestemte perioder.

Det er ingen gitt definisjon på hvordan vektleggingen skal gjennomføres, men normalt består fondet av 35 prosent mellomstore aksjer (selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar) og 35 prosent store aksjer (selskaper med en markedsverdi på minst 10 milliarder dollar).

Dog er dette helt opp til forvalterne å bestemme. Dersom det forventes at mid-cap aksjer vil prestere bedre enn de største selskapene, kan sistnevnte utelukkes helt. Denne typen fond passer godt til deg som er tilfreds med litt høyere risiko for å potensielt oppnå større avkastning.

Axis Growth opportunities Fund, Invesco India Growth opportunities Fund og Sundaram Large and Midcap Fund er eksempler.

Small cap fond

Small cap fond, eller småkapitalfond, inkluderer selskaper med en markedsverdi på mindre enn 2 milliarder dollar. I så måte kan det være selskaper som er helt i startfasen, og som derfor ikke er like økonomiske stabile, og selskaper med en nokså betydelig posisjon innenfor sitt segment.

Med andre ord kan det være alle mulig selskaper, og det er helt opp til forvalteren basert på fondet strategi riktgnok, hvilke aksjer han eller hun ønsker å inkludere i fondet. Det finnes flest small cap aksjer, og selskapene på Oslo Børs er betegnet som small cap ettersom de gar en markedsverdi på mindre enn 2 milliarder dollar.

Small cap fond er normalt mer volatile enn large cap og mid cap, men vil i gjengjeld by på et større vekstpotensial. Ofte vil slike aksjer stige mye i oppgangstider og falle ganske kraftig i perioder med økonomisk uro.

Eksempler på small cap fond er Invesco India Small cap fund og Quant Small cap fund.

Flexi Cap fond

Flexi cap fond er aksjefond hvor vektleggingen ikke begrenses til en forhåndsbestemt markedsverdi. Fleksifond er det som er normen her til lands, og flere av Norges beste aksjefond er såkalte flexi cap.

Her har forvalteren tilnærmet frie tøyler, kan velge hvilke aksjer en vil, så lenge aksjene innfrir fondets strategi, risiko og mål. Ofte baseres vektleggingen i denne typen fond etter bransje, sektor og region.

Det som trolig er de mest populære flexi cap-fondene er de som har en bred eksponering av aksjer fra hele verden på tvers av ulike bransjer. iShares Core MSCI World UCITS ETF og iShares MSCI Emerging Markets ETF er populære fleksifond.

Multi Cap fond

Multi Cap fond investerer på tvers av markedsverdier, og består av både Large-cap, Mid-cap og Small-cap aksjer. Her får du eksponering mot små selskaper med høyt vekstpotensial og store selskaper som normalt er stabile.

Multi Cap fond er i likhet med fleksifond den mest normale fondstypen her til lands. Forvalteren står fritt til å velge aksjer, så lenge de passer fondets strategi. odin aksjefond, som vektlegger aksjene etter bransje, tilbyr flere typer multi cap fond.

Utbyttefond

Utbyttefond, på engelsk kalt «Dividend Yield Fund», er fond som investerer i selskaper som betaler utbytte. Et utbytte er når selskapene betaler en del av sitt overskudd til aksjonærene, altså de som eier aksjer i selskapet.

Normalt er det selskaper med en sterk omsetning og stabile overskudd som betaler utbytte. Dermed er kursene mindre volatile, som betyr mindre risiko. En annen fordel med utbyttefond er at du kan generere passive inntekter.

Jakter du aksjefond tips vil du trolig anbefales et utbyttefond. Det er kanskje få norske utbyttefond, men det er likevel en rekke ETF-er som investerer i utbytteaksjer, deriblant Global SuperDividend US ETF, iShares Core High Dividend ETF og Vanguard Dividend Appreciation ETF.

Verdifond

Et verdifond, på engelsk kalt «value fund», investerer i aksjer som anses som underprisede i forhold til selskapets drift og inntekter. Med andre ord investerer verdifond utelukkende i verdiaksjer.

Her er det en fundamental analyse som avgjør hvorvidt en aksje er underpriset eller ikke, men premissene bak er at aksjenes verdi er lavere enn det inntektene tilsier. Det forvalterne satser, eller håper, med slike investeringer er at resten markedet skal innse at aksjene har en høyere verdi enn det dens nåværende verdi tilsier, og dermed tjene på denne økningen.

Et annet synonym med verdiaksjer er at de leverer overskudd og betaler utbytte. Dermed vil et verdifond passe godt til deg som ønsker mindre risiko. IShares Edge MSCI USA Value Factor ETF og Vanguard Equity Fund Investor Shares kategoriseres som verdifond.

Contra fond

Et såkalt «kontrafond», eller «motfond» er noe nordmenn flest har lite kjennskap til, men som har blitt populært i utenlandske markeder. Denne typen fond går imot aksjemarkedet ved å kjøpe aksjer som presterer dårlig i en gitt periode, i tro om at den vil øke igjen når underliggende uroligheter har stabilisert seg igjen.

Sagt på en annen måte går det ut på å kjøpe aksjer som faller betydelig i verdi, men som på lengre sikt trolig vil stige igjen. Teknologisektoren har i store deler av 2022 falt kraftig, av flere årsaker, og for et kontrafond kan derfor Tech-aksjer, som Apple eller Meta, være attraktive i øyeblikket.

Selv om aksjene har falt, og kan falle videre fremover i tid, er det likevel høy sannsynlighet for at de vil stige igjen når de kortsiktige bekymringene har avtatt. Denne typen fond passer deg med større risikotoleranse og som har en lang tidshorisont på minst fem år. På kortere sikt er sannsynligheten for å tape penger ganske stor.

Fokuserte fond

Fokuserte fond, på engelsk «Focused fund», er aksjefond som fokuserer på et begrenset antall aksjer. Normalt vil slike aksjefond posisjonere seg i mellom 20 og 30 aksjer, og ofte innenfor en spesifikk region eller bransje. Det er også kjent som sektorfond eller regionfond.

Eksempler på sektorfond kan være såkalte teknologifond eller fornybarefond, mens regionfond for fokuserer utelukkende på enkeltland eller regioner og vil kun investere i norske eller amerikanske aksjer.

Her får man en presis og lite diversifisert markedseksponering. Det kan gi større avkastning, særlig i perioder hvor spesifikke bransjer og regioner presterer bra, men gjør deg samtidig mer utsatt skulle det gå dårlig med enkeltland eller bransjer.

Sektorfond

Som presisert i avsnittet ovenfor er et sektorfond en type aksjefond som vektlegges utelukkende basert på bransje og virksomhet. Sektorfond begrenses kun til den spesifikke industrien, som kan vær alt fra bank, teknologi, energi, konsum, helsevesen osv.

Risikoen er større i slike fond, fordi det diversifiseres i mindre grad. Dog er sektorfond blant de mest populære fondstypene. Søker du best aksjefond vil mange av søkene som dukker opp være enten «tech-fond» eller såkalte «grønne fond».

Siden FNs verdensmål er å redusere utslipp har det blitt et meget høyt fokus på å utvikle miljøvennlige energikilder. Følgelig tror stadig flere at grønne selskaper vil være svært verdifulle i fremtiden. iShares Global Clean Energy ETF er et eksempel på et «grønt» sektorfond.

Tematiske fond

Tematiske fond skiller seg egentlig lite fra sektorfond, men noen forskjeller er det. Definisjonen på et tematisk fond er at det investerer i aksjer som står i tråd med en forhåndsbestemt investeringsstrategi.

Følgelig kan et tematisk fond være sektor- og regionbasert, men det finnes også fond som søker aksjer som faller i verdi for å profitere i dette, eller fond som følger et ESG-tema. ESG er selskaper som ivaretar miljø,- sosiale- og forretningsetiske forhold.

Pro Shares UltraPro Short QQQ er en type tematisk fond som utelukkende skal prøve å profitere på børsnedgang. Her er målet å shorte aksjer for å tjene penger.

Aksjesparekonto (ASK)

Aksjesparekonto, på engelsk «ELSS» eller «Tax Saving Fund», er en type konto hvor du kan kjøpe og selge fond skattefritt. Du blir ikke løpende beskattet, så lenge verdien er på konto, og du kan ta ut investert beløp skattefritt når som helst. Dersom du tar ut mer enn investert beløp beskattes dette minus fradragsberettiget avkastning.