Beste Indeksfond 2022 – Se hvordan velge anbefalte indeksfond for en langsiktig investering! av Kim Ingwersen Sist oppdatert: 8. august, 2022 Leter du etter beste indeksfond å investere i? Da må du se vår fondsoversikt her! Å investere i indeksfond har vist seg å være en svært lønnsom investeringsstrategi for langsiktige investorer. Fordeler med denne type investering er at du får bred eksponering for lavere gebyrer og risiko. Du trenger ingen forhåndskunnskaper, eller å kontrollere porteføljen din selv. Indeksfondet gjør jobben automatisk for deg – med mål om å følge den respektive indeksen så tett som mulig. Så hvordan fungerer indeksfond egentlig?Hvordan finner du beste indeksfond 2022?Og hvordan oppnå høyest avkastning for laves pris? Alt dette + mer får du svar på i vår guide om indeksfond. Les videre for å lære hvordan du kan maksimere din avkastning . Hopp direkte til seksjonen Topp 5 Beste Indeksfond august 2022Beste plattform å kjøpe indeksfond påSlik Investerer Du i Indeksfond: Steg – for – Steg guideBeste Indeksfond august 2022Hva er indeksfond?Hvilke typer indeksfond finnes?Hvorfor er det vanskelig å slå indeksfond over tid? Indeksfond – Avkastning og tidsperspektivHvordan velge beste indeksfond for deg? Bør jeg alltid velge et billig indeksfond?Slik får du mest ut av din sparing i indeksfond Hvem har best avkastning? Indeksfond vs aktive fondFordeler & Ulemper med å spare i indeksfond Risiko med indeksinvesteringerSkattOppsummering: Hvem bør investere i indeksfond?Ofte Stilte Spørsmål Topp 5 Beste Indeksfond august 2022 S&P 500 Index – Består av de 500 største selskapene i USA. Warren Buffet anbefaler dette fondet – INVESTER HERMSCI World Index – består av de største selskapene fra hele verden. Her får du bred risiko-spredning – INVESTER HERNasdaq 100 Index – verdens største børsmarked med over 3000 komponenter i Amerika. – INVESTER HERDow Jones Index – verdens eldste indeks med de 30 største industrielle selskapene i Amerika Hovedindeksen – de mest omsatte selskapene i Norge. For deg som har troen på den norske økonomien *Du risikerer din kapital Beste plattform å kjøpe indeksfond på For å finne beste plattform må du vurdere de etter sikkerhet, prisnivå, og funksjoner. Følgende plattformer er de beste på markedet: eToro – Verdens største sosiale tradingnettverk og beste all-round plattform for alle. Kjøp Børshandlede fond helt gratis hos eToro. Skilling – En brukervennlig investeringsopplevelse for både nybegynnere og erfarne. Libertex – CFD plattform med lave spread egnet for aktive tradere med høyere risikotoleranseCapital – CFD plattform og verdens første til å ta i bruk AL-drevne algoritmer. Passer best for de med høyere risikotoleranse Plus500 (*CFD service. 72% taper penger) – Trading Platform for deg som ønsker å handle CFD-er. Stort utvalg Når du skal gjøre ditt valg av plattform er det viktig å undersøke aktørens sikkerhet og pålitelighet. Alle plattformene ovenfor er regulerte og trygge aktører, så hvilken du velger avhenger av personlige preferanser. Forskjellene ligger i gebyrer og funksjonene som tilbys. Vår favoritt er eToro. Dette er verdens største tradingnettverk med en plattform utformet som et sosiale medium. Her kan du scrolle gjennom nyhetsfeeden og få med deg de seneste trendene, ta del i diskusjoner, og kopiere andres porteføljer. I tillegg er utvalget stort, prisene lave, og den passer til både nybegynnere og erfarne. Capital, Libertex og Plus500 er også gode alternativer, men disse er CFD-plattformer. Dette innebærer høyere risiko fordi du investerer med lånte penger. Best egnet for mer erfarne og aktive tradere. Slik Investerer Du i Indeksfond: Steg – for – Steg guide For å gjøre det så enkelt som mulig å investere, har vi laget en trinn for trinn-guide til hvordan å kjøpe indeksfond. Vi gir tips om selve investeringsbiten, men også hvordan finne beste indeksfond. Prosessen er som følger: Opprett konto hos ønsket nettmegler Verifiser din identitet (dette er for å sikre deg mot svindel)Gjør et innskudd – de fleste plattformer opererer med et minimumsinnskudd. Start med dette og legg inn mer når du er komfortabel med detKjøp indeksfond – du har nå startet din langsiktige sparing! Steg 1: Slik Velger du en nettmegler For å komme i gang med å investere i indeksfond må du finne en handelsplattform hvor du kan investere i de beste indeksfondene. Nedenfor har vi listet kriterier som er viktig å vurdere for valg av plattform: Sikkerhet og reguleringer Første faktor er selvsagt å sjekke opp at nettmegleren er trygg og legitim aktør. Du vil jo ikke tape pengene dine til uærlige operatører. Du bør se hvilken lisens plattformen opererer under og derav ser du hvilke restriksjoner og reguleringer de må følge. I tillegg tilbyr de tryggeste plattformene separerte bankkonter fra kundene og selskapet, og verdipapirforsikring. Sistnevnte er viktig fordi skulle selskapet gå konkurs er pengene dine likevel sikret. Mange investeringsmuligheter Stort utvalg av ulike type fond, og ikke minst indeksfond. Mange velger å ha sin langsiktige sparing i et globalt indeksfond, også spre på videre med andre typa aktiva for å maksimere mulig avkastning. De aller fleste nettmeglere i dag tilbyr flere aktiva som indeksfond, ETF-er, aksjer, krypto, valuta og råvarer. Hvor billig er det å kjøpe indeksfond hos nettmegleren Det er prisen som bør være den mest avgjørende faktoren for å velge indeksfond. På noen plattformer kan det være vesentlig dyrere å handle indeksfond enn med aksjer. Det er verdt å holde litt øye med når du skal velge handelsplattform. Du må følge med på forvaltningskostnader, uttakgebyrer med mer. På bakgrunn av disse kriteriene anbefaler vi handelsplattformen eToro. Her får du et stort utvalg til generelt lave priser. Den er spesielt egnet for deg som er interessert i internasjonale markeder. I tillegg er det verdens største sosiale tradingplattform hvor du kan lære og diskutere med andre. –> Se vår eToro – anmeldelse –> Se Sammenligning av Billigste Plattformer OPPRETT KONTO NÅ Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er basert på mange måneders bruk av eToro. Vi har prøvd alle funksjoner. Karakteren er gitt på bakgrunn av brukervennlighet og pris. 0 % I KURTASJE STORT UTVALG MINIMUMSBELØP50 USD DETTE FÅR DU HOS ETORO: Populær handelsplattform med verdens største sosiale nettverk. Du får et et bredt utvalg av indekser, aksjer, kryptovalutaer, råvarer, valutaer, og ETF-er. Plattformen er svært brukervennlig, og det er lave gebyrer! Merk: Du risikerer din kapital. 67% av investorer taper penger når de trader CFD-er med denne leverandøren. Du må vurdere om du har råd til den høye risikoen om å potensielt tape pengene dine. CFD-er er komplekse instrumenter og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine, før du investerer. Steg 2 – Opprett din Konto Vi tar utgangspunkt i eToro siden det er beste nettmegler for indeksfond. Fra deres hjemmeside er det enkelt å åpne en konto. Trykk på “Registrer deg nå“, oppgi nødvendig informasjon på de følgende sidene og følg instruksjonene på skjermen. 3) Verifiser profilen din Du må også bekrefte kontoen din med nasjonalt ID nummer (passnummer) for å kunne sette inn penger på kontoen. Grunnen til at du må verifisere profilen din er et krav alle regulerte plattformer har. Dette forsikrer deg om at ikke andre kan åpne kontoer med din informasjon og personlig svindel. I tillegg er dette EU hvithvaskingsregler. 4)Gjør et innskudd Når kontoen er opprettet og verifisert må du overføre penger før du kan handle. Klikk på “Sett inn penger” nederst i venstre hjørne. Dersom du benytter bankkort (visa) eller PayPal, må du sette inn minst 50$. Steg 3 – Invester i Beste Indeksfond 1) Finn ønsket indeksfond Når du har opprettet en profil hos eToro kan du navigere deg frem til de over 256+ fondene som plattformen lar deg investere i. Hos eToro kjøper du indeksfond gjennom såkalte børshandlende fond (ETF-er). Dette er en type indeksfond som er svært utbredt utenfor Norge og er forbundet med lavere gebyrer. Det er passive fond med bred eksponering – perfekt for langsiktig sparing. Du kan kjøpe ETF-er (børshandlede indeksfond) helt uten kurtasje hos eToro. Du kan dermed investere uten gebyrer. 2) Velg hvilket indeksfond som passer deg I tillegg til de børshandlede fondene byr også eToro på indeksfond gjennom CFD-er. Det betyr altså at du ikke investerer i det underliggende aktiva. Du må også betale mer i gebyrer for å kjøpe indeksfond gjennom CFD-er hos eToro. Så vi anbefaler deg å gjøre dette gratis gjennom ETF. Vi anbefaler deg også å lese deg opp på hva det betyr å investere gjennom CFD-er og ETF-er. Dette høres kanskje noe komplisert ut, men fortvil ikke navnene er mer komplisert enn selve handlingen. Alle fond i seg selv er like men det er selve handelsprosessen som er ulik. 3) Undersøk det spesifikke fondet Etter at du har bestemt deg for å gå for et børshandlet indeksfond (ETF), må du finne det fondet som følger den indeksen du vil investere i. Indeksene er de ulike sammensetningene av aksjer fra et bestemt område, region, eller marked. Du kan f.eks bestemme deg for å investere i S&P 500, som inneholder de 500 største selskapene i USA. Eller om du tror på den norske økonomien investere i hovedindeksen oslo børs. Vi har skrevet anmeldelser av alle indeksfondene. Se de senere i artikkel, samt en sammenligning av beste indeksfond. 4) Slik Investerer du i fondet Bildet ovenfor viser siden hvor du kan se alle de børshandlede indeksfondene hos eToro. Klikker du på hver enkelt kan du gå inn å lese hva fondet inneholder, nøkkelinformasjon, kurs i nåtid, samt grafer av vekst. Du ser også en nyhetsfeed under hver hvor andre investorer kan kommentere hva de tenker om investeringen. La oss si at du for eksempel velger en av de populære ETF-ene fra Vanguard. Da trykker du deg bare inn på den, og når du har bestemt deg trykker du på “Handle” øverst i høyre hjørnet. Steg 4 – Gjennomfør kjøpet av Beste Indeksfond Når du har trykt på “Handle” dukker kjøpssiden opp. Her velger du beløpet du vil investere. Husk på at et lite beløp er bedre enn ingenting. Og spesielt med indeksfond er målet å akkumulere avkastning over tid. Legg inn et fast beløp hver måned er et godt tips. Når du bestemt deg for beløp trykker du på “Åpne Handel” Merk at børshandlet indeksfond (ETF) følger børsenes åpningstider så kjøp gjennomføres kun mellom 09.00-16:00 i det landet indeksen tilhører. Om markedet er stengt vil det stå “plasser ordre”. Dermed legger du pengene dine inn i kø hvor kjøpet vil gjennomføres når børsen åpner igjen. Vi anbefaler at du kjøper med USD istedenfor NOK, for da slipper du konverteringsgebyrer. Siden eToro bruker USD som sin hovedvaluta. Når kjøpet er gjennomført, er du deleier i et indeksfond! Beste Indeksfond august 2022 Her ser du et utvalg av de mest populære indeksfondene. Tabellen er tilfeldig rangert så du må selv vurdere hvilket indeksfond som er best for deg. For å redusere risikoen for tap er det anbefalt å investere i et indeksfond med bred markedseksponering, eventuelt kan du investere i flere fond. Indeksfond Innhold & spesifikke tallS&P 500Dette fondet inkluderer de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi. Et godt valg for deg ønsker lav risiko og å investere i det amerikanske markedet. MSCI WorldEr en indeks som representerer store og mellomstore selskaper i 23 forskjellige land. Her får du en bred og global markedseksponering.Nasdaq 100Inneholder de 100 største og mest omsatte selskapene på den amerikanske børsen Nasdaq. Indeksen inkluderer en rekke bransjer og sektorer, og dermed et godt valg for en diversifisert portefølje.Dow JonesDow Jones består av de 30 største industriselskapene i USA, som for eksempel Coca Cola og McDondalds.Oslo Børs HovedindeksInneholder de største selskapene i Norge. Har du tror på Norske aksjer, er dette indeksfondet du bør investere i.FTSE 100Består av de 100 største selskapene i England. Noen av de mest kjente selskapene i indeksen er AstraZeneca, Burberry Group og Vodafone.DAXInneholder de 30 største selskapene i Tyskland. Tyskland er Europas største økonomi og er derfor et godt valg for deg som har tro på europeisk økonomi.VIXVolatilitetsindeksen er den populært kalt, og den er brukt som en målestokk på amerikansk økonomi. Faller indeksen er det ventet at S&P500 og Nasdaq100 stiger og vice versa. Nikkei 225Inkluderer de 225 største selskapene i Japan. Ønsker du høyere risiko for å eventuelt oppnå høyere avkastning, kan Nikke225 være et godt valg.Hang SengInneholder de 50 største selskapene på Hong Kong børsen.EUROSTOXX 50Inneholder de 50 største selskapene i Europa. Indikasjon på den Europeiske økonomien.FRA40Inneholder de 40 største selskapene i Frankrike. Selskapene har en multinasjonal rekkevidde som er populært blant utenlandske investorer.ESP35Inneholder de 35 største selskapene i Spania og sier derfor mye om den spanske økonomien. OMXN40Dette er de 40 største selskapene i Norden. Nordiske selskaper har prestert svært godt de siste 5 åreneAUS200Inneholder de 200 største selskapene i Australia. Det er ventet at den australske økonomi skal vokse voldsomt fremover. DNB IndeksfondTilbyr en rekke ulike indeksfond, der noen av de meste populære er DNB Global Indeks, Dnb Norge indeks og DNB Klima Indeks.KLP IndeksfondTilbyr 13 ulike indeksfond, der de to med best avkastning siste fem årene er KLP AksjeGlobal Indeks P og KLP AksjeUSA Indeks P. Lær mer om de beste indeksfondene: Som vi har nevnt er historisk avkastning av mindre betydning når du skal finne beste indeksfond. For det sier egentlig ingenting om fremtidig prestasjon. Du burde heller fokusere på hvilken region og hvilke selskaper indeksen inkluderer når du skal ta ditt valg. Her gir vi ytterligere beskrivelser på ulike indeksfondene. Vi håper det vil gi et bedre bilde på hvilket fond som er best for deg. S&P 500 Index S&P 500 er et av de soleklart mest populære indeksfondene. Dette fordi det inneholder de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi, hvilket betyr at fondet inkluderer flere av verdens største selskaper. Indeksen dekker alle typer regioner og bransjer, men er særlig dominert av teknologiaksjer, som har en hinsides vekst de siste årene. S&P er for tiden på sitt aller høyeste nivå noensinne, og indeksen har en formidabel vekst på over 100 prosent de fem siste årene. Veksten er også meget jevn og stabil hvilket gjør dette til en investering med nokså lav risiko. INVESTER I S&P 500 HER *Du risikerer din kapital MSCI World indeksfond Dette indeksfondet inkluderer et bredt utvalg av store- og mellomstore selskap fra rundt om i hele verden, og inkluderer de aller fleste bransjer. Noen av de mest kjente selskapene er Apple, Microsoft, Facebook, Amazon og Nvidia. Dette er en bred indeks, men siden den ekskluderer aksjer fra fremvoksende markeder og grenseøkonomier er den mindre på verdensbasis enn for eksempel MSCI All Country World. Avkastningen i fjor var på hele 20 prosent. Les mer om MSCI World INVESTER I MSCI WORLD HER *Du risikerer din kapital MSCI All World Country indeksfond MSCI All Country World er kanskje den bredeste globale aksjeindeksen noensinne, og den betegnes som MSCIs «flaggskip». Her får du eksponering på tvers av flere markeder i en rekke regioner, og den inkluderer både små, store og mellomstore selskaper. Totalt består indeksen av 3000 aksjer. Avkastningen er også bra. Det siste året er All Country World oppe rundt 15 prosent. INVESTER I MSCI ACWI HER *Du risikerer din kapital Nasdaq100 index Nasdaq100 er en av de mest kjente indeksen og da mye fordi den inneholder de 100 største selskapene på Børsen Nasdaq. Det som derimot gjør dette indeksfondet unikt er at det ikke bare inkluderer amerikanske aksjer, men også internasjonale. Det gjør at du får spredd investeringen mot flere regioner. Indeksen representerer alle typer bransjer med er sterkt representer av selskaper fra teknologi og detaljhandel- sektoren. Les mer om Nasdaq indeksen INVESTER I NASDAQ100 HER *Du risikerer din kapital Dow Jones indeksfond Dow Jones indeksen består av de 30 største aksjeselskapene i USA, der vektleggingen tar utgangspunkt i aksjeverdien og ikke markedsverdiene til selskapene, slik som i S&P500. Dow Jones besto tidligere av kun industrielle aksjer, men inkluderer i dag også aksjer fra alle typer bransjer. Indeksen ble etablert allerede i 1896m, og er i dag den eldste indeksen. Dow Jones har opplevd siden starten av 90 tallet en vekst på astronomiske 3900 prosent. INVESTER I DOW JONES HER *Du risikerer din kapital UK100 (FTSE 100 INDEX) Dette indeksfondet følger utviklingen til de 100 største selskapene på børsen i London, og den inkluderer selskaper fra alle typer bransjer og regioner. Indeksen har en ikke akkurat nevneverdig de fem siste årene, men er på grunn av sin noenlunde stabile utvikling regnet som en investering med lav risiko. Dette også fordi England har vært en av de mest betydningsfulle økonomiene i Europa i en årrekke. Les mer om FTSE 100 Indeksen INVESTER I UK100 HER *Du risikerer din kapital Hovedindeksen (Oslo Børs) På OSEBX finner du de mest omsatte aksjeselskapene på Oslo Børs, deriblant Equinor, Aker BP, DNB, Mowi og NEL. Blant norske investorer er denne indeksen populær, nettopp på grunn av at den sporer utviklingen til norsk økonomi. Indeksen består av over 60 selskaper og i starten av september 2021 nådde den høyeste notering noensinne. INVESTER I OSEBX HER *Du risikerer din kapital GER30 (DAX INDEX) Dax er indeksen med størst betydning for europeisk økonomi, sammen med EUROSTOXX50. Indeksfondet inneholder nemlig de 30 største selskapene i Tyskland, og inneholder dermed flere av Europas største selskaper. Her finner du selskaper som Adidas, Deutsche Bank, BMW, Volkswagen Group, og Siemens. På de fem siste årene er avkastningen på hele 43 prosent. Har du tro på europeisk økonomi er det liten tvil om at dette indeksfondet er et godt valg. Les mer om Dax Indeksen INVESTER I GER30 HER *Du risikerer din kapital VIX indeksfond VIX indeksen representerer markedets forventinger om volatilitet de neste 30 dagene. Den er populært kalt «volatilitetsindeksen». VIX er derfor ofte brukt som en indikator eller et markedsestimat på om du bør investere eller ikke. Indeksen beveger seg nemlig i motsatt retning enn resten av markedet. Faller for eksempel S&P500 er VIX ventet å stige. På samme måte er VIX ventet å falle dersom S&P500. En innlysende fordel med VIX er altså at indeksen stiger dersom resten av markedet faller. Således kan det brukes som en sikring for å forhindre tap i nedgangsperioder. Les mer om VIX indeks INVESTER I VIX HER *Du risikerer din kapital Nikkei 225 indeksfond Nikkei250 består av de 225 største selskapene i Japan, og inkluderer især selskaper fra teknologisektoren. Også bilindustrien har vært en viktig bidragsyter til indeksens vekst, og den er nå på sitt høyeste nivå på nesten 30 år. Det Japanske markedet regnes også som et marked i vekst, hvilket gjør den potensielle oppsiden høyere enn i mer stabile økonomier. Dette har også vist seg sett i forhold til avkastningen som er på nesten 70 prosent de fem siste årene. Les mer om Nikkei 225 INVESTER I NIKKEI 225 HER *Du risikerer din kapital Hang Seng indeksfond Hang Seng er den største indeksen i Asia og inkluderer de femti største selskapene på børsen i Hong Kong. Her er det selskap fra industri, finans, eiendom og konsumvarer, der antageligvis det meste kjente selskapet er Alibaba Group Holding. Avkastningen til Hang Seng er på nær 1000 prosent siden 1990, mens den det siste året har holdt stabilt på rundt 24,000 poeng. Les mer om Hang Seng INVESTER I HANG SENG HER *Du risikerer din kapital EUROSTOXX50 indeksfond Dersom du ønsker å investere i de største selskapene i Europa er EUROSTOXX50 perfekt for deg. Indeksen inneholder de mest likvide selskapene i Europa, der sammensetningen blir revidert årlig. Det er med andre ord regnet som en investeringen med lav risiko da indeksen er vent å utvikle seg jevnt og stabilt. Noen av selskapene du finner er Adidas, Santander, LOreal og Vivendi. Les mer om Eurostoxx50 INVESTER I EUROSTOXX50 HER *Du risikerer din kapital FRA40 indeksfond Dette indeksfondet følger utviklingen til de 40 største selskapene på Euronext Paris, børsen i Frankrike. Indeksen regnes sammen med DAX som den viktigste barometeret på tilstanden til europeisk økonomi. Ettersom indeksen representerer noen av de sterkeste selskapene i Europa er den et populært valg for langsiktige investorer. Dog har også tendenser til volatilitet ført til at stadig flere aktive spekulanter prøver å utnytte prisendringene til å oppnå fortjeneste på kort sikt. Les mer om FRA 40 INVESTER I FRA40 HER *Du risikerer din kapital ESP35 indeksfond ESP35 er Spanias referanseindeks og inneholder de 35 selskapene med høyest handelsvolum på Bolsa De Madrid, Spanias viktigste Børs. Siden Spania er den fjerde største økonomien i EU, kan indeksen brukes som et mål på å vurdere Europas generelle økonomiske tilstand. Avkastningen siste året ligger på nær 30 prosent, og på grunn av daglige prissvingninger er det også mulig å oppnå gevinster på kortere sikt ved å spekulere i prissvingningene. INVESTER I IBEX HER *Du risikerer din kapital OMXN40 indeksfond Dette er et indeksfond bestående av de 40 mest handlede aksjeselskapene fra børsene i København, Helsinki, Reykjavik og Stockholm. Det er altså ingen norske selskaper, og brorparten av selskapene er fra Danmark og Sverige. Avkastningen siste året er på 19 prosent, og i indeksen finner du kjente selskaper som Carlsberg, Hexagon, Nordea, og Volvo. Les mer om OMXN40 INVESTER I OMXN40 HER *Du risikerer din kapital AUS200 indeksfond I AUS200 finner du de 200 største selskapene i Australia målt i markedsverdi. Indeksen er konsekvent rangert blant de beste globale børsene og gjenspeiler viktige naturressurser for den australske økonomien – en økonomi som er ventet å vokse mye. Indeksen er dominert av industriselskaper, spesielt gruveselskaper, deriblant Evolution Mining og Fortescue Metals. Indeksens utvikling er jevn og stabil sett borti fra ved koronaens inntog. Det siste året er avkastningen på nærmere 18 prosent. Les mer om AUS200 INVESTER I AUS200 HER *Du risikerer din kapital DNB Indeksfond DNB tilbyr totalt åtte forskjellige indeksfond, blant annet DNB Europa Indeks A, DNB Global Emerging Markets Indeks A og DNB Spare 100. De mest populære er DNB Global Indeks og DNB Klima Indeks. DNB Global Indeksfond inneholder store selskaper fra rundt om i hele verden og innenfor alle mulig sektorer og bransjer. Formålet er å kopiere avkastningen til indeksen MSCI World Index Net. Fordelen med dette fondet er at du får en bred eksponering der også avkastningen har vært bra, rundt 11 prosent de siste fem årene. INVESTER I DNB INDEKSFOND *Du risikerer din kapital KLP Indeksfond KLP har 13 indeksfond der deres beste indeksfond sett i forhold til avkastning er KLP AksjeUSA Indeks P med en avkastning på 13 prosent de siste fem årene. KLP tilbyr også et globalt indeksfond med en årlig kostnad på relativt lave 0,18 prosent. Takket være lave gebyrer og bred markedseksponering er dette indeksfondet meget populært blant nordmenn. INVEST I KLP INDEKSFOND *Du risikerer din kapital Hva er indeksfond? Så hva er indeksfond, og hvordan fungerer indeksfond egentlig? Et fond er kollektive investeringer som inneholder flere verdipapirer (aksjer). – Mange ulike aksjer ligger i “samme kurv”, kan du si. Det finnes aksjefond, rentenfond, obligasjonsfond og indeksfond for å nevne noen. Alle fond består av mange aksjer i en og samme investering. Forskjellen ligger i hvilke aksjer og regioner de inneholder. Og ikke minst – hvordan fondet forvaltes. Indeksfond skal følge en indeks så tett som mulig Et indeksfond er et type fond som følger utviklingen til bestemte børser og indekser, som for eksempel Oslo Børs eller Nasdaq. Det er som et helt vanlig fond bare at målet er å følge utviklingen på de forskjellige børsene nærmest mulig. Så når du investerer i et indeksfond, investerer du egentlig i den børsen som indeksen følger. Motsetningen til indeksfond er Aksjefond, og et slikt fond har som mål å utkonkurrere børsene. Aksjefond skal aktivt prøve å finne aksjeselskap som skal gi bedre avkastning enn børsene. Det er også her hovedforskjellen ligger. –> Et indeksfond er passiv forvaltet fordi det skal automatisk følge utviklingen til børsene. –> Aksjefond er aktiv forvaltet fordi det har som mål finne aksjer som kan gi høyere avkastning enn børsene. Indeksfond gir deg bred eksponering til lavere gebyrer Denne type fond gir deg en bred eksponering mot markedet som ikke enkeltaksjer kan, og risikoen spres dermed bredere. Fordi indeksfond forvaltes passivt koster disse fondene mye mindre enn aktive forvaltede fond. Indeksfond passer dermed utmerket for passiv og langsiktig sparing. Indeksfond er et “passivt fond” i motsetning til et aktivt aksjefond Siden indeksfond ikke skal gjøre det bedre enn børsene, men isteden følge utviklingen og består av de samme selskapene, er det ikke behov for aktive analytikere som analyserer markedet. Vektleggingen til fondet skjer også automatisk, og indeksfond er såldes kategorisert som passiv forvaltet. I et aksjefond vektlegges fondet ut ifra hvilke selskaper som er antatt å gi høyest avkastning basert på analytikernes analyser. Her jobbes aktivt og kontinuerlig med å finne de mest lønnsomme aksjene, noe som gjør at aksjefond regnes som aktivt forvaltet. «Passive fond» har historisk vist seg gode investeringer. Utviklingen til de fleste verdensbørsene er betydelig hvilket har gitt gode avkastninger. Dessuten er passive fond som regel mindre volatile enn aktive fond, samt at gebyrene er betraktelig lavere. Forskjellen på indeksfond og aksjefond nærmere forklart Som nevnt er både indeksfond og aksjefond er fond bestående av mange ulike aksjer. Forskjellen på indeksfond og aksjefond handler om hvordan fondet blir forvaltet. – hvor et indeksfond blir passivt forvaltet igjennom datamaskiner som følger en indeks automatisk. Mens aksjefond styres av fysiske mennesker som styrer fondet. La oss få et raskt overblikk over indeksfond versus aksjefond: Hva er indeksfond: “En passiv forening styres hovedsakelig av en datamaskin. Som sørger for at foreningens aksjebeholdnings etterligner en bestemt aksjeindeks.” Hva er aksjefond: “En aktiv investeringsforening styres kjøp og salg av profesjonelle tradere og analytikere som prøver å gjøre de beste mulige handler, og dermed potensielt slå markedet.” Aksjefond er derfor dyrere enn indeksfond, fordi det sitter mennesker fysisk og utgjør handlene for deg. Målet til aksjefondet er å utkonkurrere markedet. Men historisk sett for langsiktige investeringer er det svært sjeldent at en forvalter klarer å utkonkurrere indeksen. Det er dermed vanskelig å rettferdiggjøre de høye årlige kostnadene i aksjefond versus indeksfond. Et aktivt investeringsfond kan koste 1-3% i årlige kostnader. Mens et passivt investeringsfond koster fra 0,15-1%. Det er en vesentlig forskjell. Se også: Hva er Tokeniserte indeksfond? Hva kan du forvente å betale i Indeksfond gebyrer? Gebyrene er generelt lave i passive fond, spesielt sammenlignet med andre investeringer som Aksjefond. Normalt betaler du en årlig kostand på mellom 0,2 og 0,4 prosent, der det også er noen fond som er kostnadsfrie. I aktiv forvaltede fond må du regne med å betale opptil 4 prosent i årlige gebyrer. Hvilke typer indeksfond finnes? Som vi har understrekt finns det en rekke fond. Noen fokuserer på spesifikke regioner og land, mens andre på spesifikke børser. Du har også fond som utlukkende følger indekser innenfor bestemte bransjer. Det er også slik at ulike fond kan følge samme indeks og børs. For eksempel er det i Norge seks indeksfond som sporer utviklingen til hovedindeksen på Oslo Børs. Norske indeksfond Norske indeksfond følger og sporer utviklingen til indekser på Oslo Børs. Dagens Norske indeksfond sporer enten utviklingen til hovedindeksen OSEBX, som reflekterer den generelle utviklingen til alle selskapene på Oslo Børs, eller andre delindekser som OBX. OBX-indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert i hovedindeksen OSEBX. De andre delindeksene på Oslo Børs er delt inn etter bransje og virksomhet. Eksempler er OBX Energy GR, OBX Technology GR eller Oslo Seafood Index. Det finnes en rekke norske indeksfond. Seks av dem følger hovedindeksen, blant annet KLP AksjeNorge Indeks P, Dnb Norge indeks, og Storebrand Indeks Norge. Disse indeksfondene inneholder altså samme aksjer, mens skiller seg fra hverandre i hva som kreves i årlige gebyrer. Mens andre indeksfond, som aksjefondet Nordea Norge Passiv, følger de såkalte delindeksene og har derfor en snevrere aksjesammensetning enn fondene som følger hovedindeksen. Nordiske indeksfond Blant Nordmenn er nordiske indeksfond populære. Du har da OSEBX som er hovedindeksen på Oslo Børs, der totalt seks fond i Norge følger denne indeksen. Det er fond som for eksempel KLP Aksje Norge Index II og Storebrand Indeks Norge. De følger altså samme indeks og består av samme aksjer, der forskjellen ligger i hva som kreves i årlig gebyr. Et annet populært nordisk indeksfond blant er Omxn40. Her er det hovedsakelig svenske og danske selskaper. Europeiske indeksfond Eksempler på indeksfond Europa er DNB Europa Indeks A, KLP AksjeEuropa Indeks og Handelsbanken Europa Index Criteria. Her følger fondene referanseindekser fra ulike land i Europa, eventuelt europeiske selskaper innenfor bestemte bransjer. Du det finnes også Europeiske indeksfond som sporer selskaper etter verdi, eksempelvis SPDR EURO STOXX 50 ETF og iShares MSCI Europe Small-cap ETF, som følger henholdsvis de 50 største selskapene i Europa målt i markedsverdi og en indeks bestående av småkapitaliserte selskaper i Europa. Nord-Amerikanske indeksfond Nordamerikanske indeksfond sporer referanseindeksene til de ulike børsene i USA eller amerikanske indekser innenfor bestemt segment, som teknologi eller helsevesen. Indeksen som er fulgt av flest indeksfond er S&P 500 Indeksen, som inkluderer de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi. Siden brorparten av de største selskapene i verden er amerikanske, er denne indeksen ofte brukt som et mål på verdensøkonomiens tilstand. SPDR S&P 500 ETF, KLP AksjeUSA indeks III, DNB USA Indeks, Vanguard S&P 500 ETF og SPDR Dow Jones Industrial ETF er blant de mest populære indeksfondene innenfor denne kategorien. Asiatiske indeksfond Asiatiske indeksfond følger utviklingen til indekser i asiatiske land, som Kina, Sør-Korea og Thailand. Dermed kan også slike indekser betegnes som indeksfond innenfor fremvoksende markeder. iShares MSCI All Country Asia ex Japan ETF, iShares MSCI China ETF, iShares China Large-Cap ETF og KLP AksjeAsia Indeks P er noen av de mange asiatiske indeksfondene som er mulig å investere i. Globale indeksfond Globale indeksfond følger internasjonale indekser ofte innenfor bestemte regioner, men også på tvers av regioner og land. Er indeksen bred og inneholder selskaper fra rundt om i hele verden, kategoriseres det som et «All World fond». Betegnelsen «globale fond» brukes når fokuset er mer rettet mot spesifikke regioner som Asia eller Europa. Det hersker ingen tvil om at det er flest globale fond å velge mellom. Du kan investere i Eurostoxx50, Nikkei225 og Aus200. Disse indeksfondene regnes som globale nettopp fordi dem dekker en bred region. Hvorfor er globale indeksfond et så populært valg? Globale indeksfond er populære fordi dem gir bred markedseksponering. En bredere markedseksponering betyr også lavere risiko. Dessuten inneholder globale indeksfond flere av verdens største og mest ledene selskaper, samt at flere kan vise til svært god avkastning. Indeksfond i fremvoksende markeder Indeksfond i fremvoksende markeder inkluderer indekser som følger selskaper fra land og regioner med et solid potensial for økonomisk vekst og som er på vei til å bli et velutviklet marked. Definisjon på et fremvoksende marked er økonomier som er i en overgangsfase mellom utviklingsland og utviklede land. Land som Kina og India, og regioner som Sør Amerika og Sør Afrika betegnes typisk som fremvoksende markeder. Noen av de mest populære indeksfondene for fremvoksende markeder er KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks P, DNB Global Emerging Markets Indeks A og StoreBrand Indeks – Nye markeder. De nevnte fondene følger ulike indekser og inkluderer derfor forskjellige aksjer. Førstnevnte har en overvekt av aksjer fra land som Kina, Sør-Korea, Brasil, Sør-Afrika, India og Mexico. Dette er også det billigste indeksfondet. DNB Global Emerging Markets Indeks A følger utviklingen til indeksen MSCI Emerging Markets Index, som består av store- og mellomstore selskaper fra 24 forskjellige fremvoksende land. Indeksfond i spesielle bransjer Til nå har vi sett på indeksfond innenfor spesifikke regioner og markeder, men som vi også har skrevet finnes det indeks som fokuserer på spesifikke bransjer. Slik fond kan da inkludere selskaper fra flere forskjellige land og regioner, men inneholde selskaper som opererer innenfor samme bransje. Det kan være indeksfond for teknologi eller energi-indeksfond. De siste årene har det også kommet en rekke fond innen fornybar energi. Slik fond følger altså utviklingen til indekser som sporer utviklingen til selskaper som driver med for eksempel produksjons av ren energi. Et annet populære type er såkalte «Dividends Funds», på norsk utbyttefond, som inneholder selskaper som betaler utbytte til sine investorer. SPDR Energy Select Sector SPDR ETF, ARK Innovation ETF, iShares Silver Trust, Teucrium Wheat Fund, iShares TIPS Bond ETF, SPDR S&P Biotech ETF, Invesco Solar ETF og DNB Klima Indeks N er blant de mange indeksfondene i spesielle bransjer. Grønne indeksfond De siste årene har det blitt svært populært med grønne indeksfond. Når et fond er «grønt» fokuserer det på selskaper som driver med bærekraft og fornybar energi. Eksempler er Storebrand Fornybar Energi og DNB Grønt Norden. Det har vært et kraftig fokus på å skape en mer miljøvennlig verden den siste tiden, hvilket har ført til at flere av industriselskaper har inntatt en «grønnere» tilnærming. Derfor antas det at grønne aksjer skal stige voldsomt i fremtiden. Se også: Beste grønne aksjer Hvorfor er det vanskelig å slå indeksfond over tid? Du har sikker lest eller hørt det før, at passiv forvaltede indeksfond er anbefalt fremfor aktivt forvaltede aksjefond, men hvorfor? Er det fullstendig umulig å slå indeksfond over tid? Ikke nødvendigvis. Det finnes flere dyktige analytikere/forvaltere som helt sikkert klarer å plukke «vinneraksjene» og «utkonkurrere» markedet – men siden et aktivt forvaltet aksjefond krever høyere gebyrer enn et indeksfond, må meravkastningen til et aktivt fond være vesentlig høyere enn hos et passivt fond. Investerer du 10,000 kroner i et globalt indeksfond med et årlig gebyr på 0,5 prosent, betaler du 50 kroner i gebyr. Velger du et aktivt forvaltet fond, hvor gebyrene ofte kan ligge helt opp mot 2 prosent, må du betale 200 gebyrer. Forskjellen er altså på hele 150 kroner. Med en avkastning på 8 prosent vil du i et indeksfond sitte igjen med 750 kroner i gevinster, og i et aksjefond 600 kroner i gevinster. Som du ser må avkastningen alltid være høyere i et aksjefond enn et indeksfond, for å kompensere for forvaltningsgebyrene. På sikt blir dette en tilnærmet umulig oppgave å få til. Indeksfond – Avkastning og tidsperspektiv Det er selvsagt ingen fasit på hva du kan forvente å få i avkastning når du sparer penger i et indeksfond, men i snitt de siste 20 årene har aksjemarkedet steget mellom 4 og 8 prosent. Dermed er det populært å anta at årlig avkastningen vil ligge på mellom 4 og 8 prosent. Derimot er historisk avkastning aldri garantier for fremtiden. Det som imidlertid har vist seg som lønnsomt er å ha et langsiktig tidsperspektiv, helst mellom 5-10 år og gjerne lengre. Aksjemarkedet svinger titt og ofte, og med et kortsiktig perspektiv er risikoen større for å oppleve tap. Med et lengre tidsperspektiv blir du mindre utsatt for de kortsiktige svingningene, noe bildet nedenfor illustrerer godt. Bildet illustrer utviklingen til referanseindeksen S&P 500 fra 1982 til 2022. Indeksen har opplevd betydelig opp- og nedturer på kortere sikt, men den langsiktige utviklingen er som du ser svært bra. I 2000 nådde indeksen en foreløpig topp rundt 1400 prosentpoeng, men falt kort tid etter og nådde ikke samme nivå før 7 år etter. I dag har indeksen steget mer enn 2300 prosentpoeng siden 2007, som tilsvarer en avkastning på mer enn 200 prosent. Hvordan velge beste indeksfond for deg? Det er mange ulike indeksfond å velge mellom så hvilket er egentlig det beste? Det enkle svaret på dette er at du se kan på den historiske avkastningen. Hvor godt har fondet prestert over tid? Kan indeksfondet vise til gode gevinster og det over flere år, er det naturlig å anta at det er bra. Men historisk avkastning alene er likevel ikke nok til å konkludere om et fond er bra eller dårlig – for tidligere avkastning er aldri garantier for fremtiden. Å finne beste indeksfond er dermed mer sammensatt enn bare den historiske avkastningen. Du bør vurdere følgende for å finne beste indeksfond for deg: Region Kostnader og gebyrer Historisk avkastning Risiko Fondets selskaper Avvik & formue Vurder hvilken region du ønsker eksponering mot Det første du bør vurdere ved valg av indeksfond er hvilken region du ønsker å investere i. Ønsker du utelukkende å investere i det norske markedet?Eller kanskje du ønsker enda bredere eksponering og fokusere mer globalt Noen foretrekker også fond som investerer i det amerikanske markedet, fordi dette er for tiden verdens største økonomi. Som du sikkert skjønner finnes det fond som fokuserer investeringene mot alle slags regioner. Noen investerer utelukkende i enkeltland, mens andre i større regioner som verdensdeler. Det finnes til og med globale indeksfond hvor investeringen spres over selskaper i hele verden. Globale indeksfond er særlig populære blant investorer som ønsker lav risiko på investeringen. Bredere eksponering = lavere risiko Tenk i gjennom hvilket land eller region du ønsker å investere pengene i. Har du tro på at norske aksjer skal stige i tiden som kommer, skal du velge et indeksfond som investerer på Oslo Børs. Har du mer tro på det asiatiske markedet, må du heller gå for et fond som Nikkei 225. Dette fondet følger utviklingen til de 225 største selskapene i Japan. Det er også slik at bredere eksponering, altså jo flere land og regioner det investeres i, desto lavere risiko. Risikoen er i tillegg lavere om du fokuserer på regioner med en stabil økonomi, deriblant USA og Europa, enn markeder hvor økonomien er mer i vekst, som for eksempel i Asia. Til gjengjeld er avkastningspotensialet høyere i vekstmarkeder enn i regioner hvor økonomien er mer stabil. Regioner du kan investere i: Globalt: Fond som investerer i selskaper fra hele verden. Eksempler er MSCI World og VanGuard Global Stock Index FundAsia: Dette er fond som investerer i selskaper fra asiatiske land som Japan og Kina. Eksempler er Nikkei 225, HangSeng og iShares Asia 50.Amerika: Fond som investerer i selskaper fra USA. Eksempler er S&P 500, Nasdaq 100 og Dow Jones.Europa: Fond som investerer i selskaper fra Europa, som for eksempel EUROSTOXX 50. Norden: Fond som investerer i nordiske selskap. OMXN40 er et eksempel.Vekstmarkeder: Her fokuseres det på selskaper fra regioner som er ventet å vokse mer enn regioner med «moden» økonomi. Asia, Afrika, Sør-Amerika, og Australia betegnes som vekstmarkeder. Eksempler på fond er AUS200, Nikkei225, iShares Asia 50 og iShares Core MSCI EM IMI ETF.Enkeltland: her er det utelukkende enkeltland det investeres i, som Norge, Tyskland, Japan, USA osv. Det finnes flere slike indeksfond som OSEBX, DAX, FRA40, ESP35. Vurder kostnadene og gebyrene Lave gebyrer alltids en stor fordel. Jo mindre du betaler, desto mer sitter du igjen med i gevinster. En viktig grunn til at stadig flere foretrekker indeksfond fremfor aksjefond, er nettopp fordi kostnadene er lavere. eksempel på hvor utslagsgivende gebyrene er: Tenk deg at du investerer 50,000 kroner i et indeksfond og 50,000 kroner i et aksjefond.Etter fem år er avkastningen helt lik, men i aksjefondet betaler du 2 prosent i årlig megleravgift og i aksjefondet 0,2 prosent.Etter fem år med en total avkastning på la oss si 20 prosent, sitter du igjen med 60,000 kroner. Men i aksjefondet har du betalt 2 prosent hvert år, som gjør at hele 5000 kroner er betalt i megleravgift. Ergo, du sitter bare igjen med 55,000 kroner. I indeksfondet derimot, hvor gebyret ligger på 0,2 prosent, betaler du bare 500 kroner i gebyrer på disse fem årene. Du sitter altså igjen med 59,500 kroner, istedenfor 55,000 kroner. Gebyrene blir også større og større desto lengre du beholder fondet. Så i all hovedsak spiser høye gebyrer opp avkastningen. Gå for billigste indeksfond Som du sikkert ser er det helt essensielt å gå for rimelige indeksfond. Prisene på de ulike indeksfondene varierer, men er generelt lave, særlig sammenlignet med aksjefond. Normalt gebyr på indeksfond er på rundt 0,2 og 0,4 prosent. Se den historiske avkastningen Med historisk avkastning menes hvor godt fondet har prestert. Er det i pluss eller i minus, og eventuelt hvor mye i pluss eller minus? Historisk avkastning er naturligvis en god pekepinn på hvor bra fondet egentlig er, men det likevel ikke en indikator på om det vil fortsette å prestere bra eller dårlig i fremtiden. Det er nemlig ingen som vet hva som skjer i morgen, og et fond med en sterk avkastning de ti siste årene kan helt klart oppleve perioder og år med betydelig nedgang. Ullik tidshoriston påvirker Uansett så er det en faktor som er viktig å vurdere, spesielt sett i forhold til tidsperspektivet du har på investeringen. Det er faktisk slik at noen fond presterer bedre enn andre på kortere sikt, men dårligere på lengre sikt. Typisk gir vekstmarked fond som MSCI EM-indeksen bedre avkastning enn globale indeksfond på kortere sikt, på grunn av høyere prissvingninger. På lengre sikt har imidlertid de globale fondene opplevd en bedre avkastning da har en mer jevn og stabil prisutvikling. Den gjennomsnittlige avkastningene de siste 10 og 20 årene har ligget på mellom 5 – 10 prosent. Vurder din risikovillighet Det er også viktig å vurdere hvor høy risiko du er tilfreds med. Indeksfond er for øvrig generelt meget lav risiko sammenlignet med andre investeringer på grunn av at investeringen spres over flere selskaper og følger utviklingen til bestemte børser og økonomier. Det er imidlertid ulikt risikonivå på de forskjellige fondene. Fond som investerer i vekstmarkeder er for eksempel regnet som høyere risiko enn fond som følger utviklingen til det amerikanske markedet – verdens største økonomi. Dette fordi den amerikanske økonomien er mer stabil enn i markeder som Asia, Afrika og Sør-Amerika, hvor økonomien svinger mer. Som også presisert er fondene med desidert minst risiko de som investerer globalt. Du får da eksponering av selskaper fra hele verden. En investering innebærer alltid en viss risiko for å tape penger, men som skrevet er indeksfond regnet som en investering med lav risiko nettopp på grunn av bred markedseksponering. Undersøk fondets selskaper Til sist for å finne beste indeksfond må du se på hvilke selskaper som investeres i. Dette har naturligvis en viktig betydning, og det av flere grunner. Det er nemlig slik at forskjellige fond kan investere i samme region, men fokusere på helt forskjellige selskaper. Det kan være fond som ønsker eksponering mot selskap som utelukkende driver med teknologi eller fond som investerer i industriselskaper. Noen indeksfond vektlegges også basert på selskapenes markedsverdi. Så du må derfor tenke igjennom hvilke selskaper du ønsker å investere i. Har du tro på at teknologibransjen og at selskaper som Apple og Amazon skal fortsette sin eksplosive vekst, er et fond som Nasdaq100 et godt valg. Denne indeksen inneholder flere av de største teknologiselskapene i USA målt i markedsverdi. Har du mer tro på europeiske selskap og da særlig de største, er EUROSTOXX 50 en anbefalt investering. Følg med på avvik fra indeksen De beste indeksfond prøver på papiret å følge en indeks så tett som overhodet mulig. Det er dette som er det største suksesskriteriet for et indeksfond. At de faktisk følger indeksen så nærme som mulig. I virkeligheten vil det aldri være helt mulig siden de alltid vil være litt forsinket i forhold til indekset de følger. De har også årlige konstanter å ta hensyn til som alltid vil trekke indeksfondet litt ned. Hvis et indeksfond avviker i stor grad fra indekset er det et faresignal for deg som investor. Det kan nemlig være at indeksfondet ikke raske nok når det gjelder å bytte ut selskapene, som faller inn og ut av den gjeldende indeksen. Følg med på indeksfondets formue Det verste er hvis formuen ikke er stor nok til å investere i alle selskapene i indekset. Det er en av grunnene til at vi liker å investere i etablerte indeksfond som Vanguard, Ishares, og ProShares. Her er det nemlig ikke noe problem. En stor indeks som for eksempel MSCI Verden har nesten 2000 bedrifter i en indeks. Skulle de investere vare 100.000 i hver aksje i gjennomsnitt så ville det kreve rundt 200 millioner i fondet. Hvis man i tillegg skal gjøre 500-1000 handler daglig for å oppdatere vektingen vil det fort gi ekstremt høye kostnader. Derfor bruker flere indeksfond forskjellige redskaper til å etterligne indeksen med lavest mulige kostnader. Jo mindre formue, jo større utfordring blir denne delen og jo oftere vil avviket fra indeksen være stort. Et godt råd er derfor å se på fondets formue og sammenligne den med antall aksjer det burde investere i – deretter kan du se på hvor stort avviket har vært de siste par årene. Bør jeg alltid velge et billig indeksfond? Som presisert i noen avsnitt ovenfor er det uten tvil mest lønnsomt å velge et billig indeksfond. Da unngår du i større grad at gevinstene spises opp av gebyrene. Dette gjelder særlig om fondene følger samme indeks og inkluderer de samme aksjene. Har du derimot mer tro på et såkalt fornybart indeksfond vil generere høyere avkastning enn et et teknologifond, bør du selvsagt velge fornybarfondet fremfor teknologifondet. Men til syvende og sist bør du alltid velge det billigste fondet, såfremt det passer din portefølje. Slik får du mest ut av din sparing i indeksfond Sett i forhold til historisk utvikling og avkastning er det ingen tvil om at indeksfond investeringer har vært lønnsomt, men gjelder dette egentlig for alle? Timing på investeringen, strategi og ikke minst valg av fond, er komponenter som kan påvirke avkastningen. Her er tips til hvordan du kan maksimere avkastningen. For “mannen i gata” gjelder det å velge bred eksponering For nybegynnere og småsparere er det anbefalt med en bredere eksponering, altså å spre investeringen over flere selskaper og da i forskjellige regioner og bransjer. Du er da mindre utsatt skulle det går dårlig med enkeltland eller regioner, som gjør at risikoen for å tape penger mindre. Du kan eventuelt investere i flere indeksfond som fokuserer på forskjellige regioner, men på grunn av gebyrene ville vi nok heller ha valgt å gå for ett bredt indeksfond istedenfor mange indeksfond. Du kan da akkumulere avkastningen over tid ved å kontinuerlig investere mindre beløp, for eksempel månedlig. Eksempler på gode fond som gir bred eksponering er MSCI World og VanGuard Global Stock Index Fund. Spar et fast beløp hver måned – start i det små Når du begynner investeringen er det anbefalt å starte i det små og å spare månedlig. Å kontinuerlig investere mindre beløp virker mindre «skremmende» for lommeboken enn ett stort beløp. Du er også mindre utsatt i nedgangsperioder når du investerer små månedlige beløp enn når du investerer et stort engangsbeløp. Eksempel på sparing: Det er lurt å spare månedlig er fordi avkastningen akkumuleres over tid. Tenk deg at du starter å spare i et fond med 5000 kroner, og du bestemmer deg for å spare 500 kroner månedlig. Etter fem år har du spart totalt 35,000 kroner Etter 10 år har du spart 65.000 kronerLa oss si at avkastningen etter 5 år er på 25 prosent. Du har da tjent 8750 kroner, som vil si at du har totalt 43,750 kroner.Velger du isteden å investere ett større beløp. På la oss si 15,000 kroner, og da uten månedlig sparing. Vil du i samme fondet sitte igjen med 18,750 kroner. Dette er 25,000 kroner mindre enn hva du ville ha hatt om du startet investeringen på 5000 kroner og sparte månedlig 500 kroner. Som du ser, det lønner seg med månedlig sparing Om ditt budsjett tilsier at du kun kan spare 50 kroner i måneden er det bedre enn ingenting, for som eksemplet ovenfor viser kan små beløp vokse seg store i lengden. Du bør også justere sparingen etter livssituasjonen. Er det perioder hvor budsjettet er trangt bør du investere mindre, og i perioder med større pengestrøm er det helt klart hensiktsmessig å investere litt mer. Men i all hovedsak bør du ha en noenlunde fast spareplan. Tenk langsiktig Helt elementært er det også å tenke langsiktig og å være tålmodig. Det er svært få som blir rike over natten på investeringer. Det er over tid avkastningen blir størst, særlig om du investerer månedlige beløp. Eksemplet i avsnittet ovenfor er et godt bilde på hvorfor en langsiktig tankegang er lønnsom. Etter fem år med månedlig sparing på 500 kroner og et engangsbeløp på 5000 kroner har du totalt 35,000 kroner i fondet, mens etter 10 år er denne summen på 65,000 kroner. Tar du ut pengene etter 5 år med en avkastning på 25 prosent, har du tjent 8750 kroner. Tar du ut pengene etter 10 år derimot med samme avkastning, har du tjent 16,250 kroner. Det er også slik at den historiske utviklingen til indeksene er jevn og stabil, hvilket betyr at avkastningen blir høyere desto lengre du beholder investeringen. Grafen viser utviklingen til Hovedindeksen på Oslo Børs fra 1983 – 2021. Som grafen på bildet viser er avkastningen størst om du lar den stå over tid. Hadde du investert på tidlige 90-tallet og tatt ut pengene året etter hadde du ikke opplevd en særlig god avkastning. Ikke selg i panikk En annen «feil» mange gjør er å la seg stress av nedgangsperioder og selger seg ut så fort investeringen bikker minus. Ikke selg selv om det går nedover. Indekser svinger og det vil forekomme perioder som er dårligere enn andre, men som aller oftest klarer kursen å rette seg oppover igjen, noe grafen også viser. Hvem har best avkastning? Indeksfond vs aktive fond Vi har fastlagt at investering i en aksjeindeks er en gjennomsnittlig investering, – men er avkastningen nødvendigvis også det? Spør du en bankmann eller en børshandler vil de si at det alltid er en mulighet for at de kan slå den gjennomsnittlige indeksen. Som eksempelvis var tilfellet for mange av investeringsfondene under finanskrisen. Som da falt mye mindre enn mange aksjeindekser. Men er det slik at børsmeglerne gjør en bedre jobb en datamaskinene? Vi ser på hva historikken sier om saken. En rekke undersøkelser viser hvordan markedet statistisk sett har oppført seg over de siste årene. Som med alt annet når det handler om aksjer er historien ingen sikkerhet for at det kommer til å fortsette sånn i fritiden, men det er allikevel det beste vi har å forholde oss til. De fleste aktive investeringsfond har en lavere avkastning enn indekser over både korte og lange tidsperioder.De fondene som ét år har gitt en høyere avkastning enn en indeks, har mindre sjanse for å gi en avkastning som er høyere enn indekser det følgende året.En portefølje sammensatt av indeks vil i 80-90% av tillfellene gi en bedre avkastning enn en portefølje med aktive investeringsfond.Individuelle investorer som investerer selv får ofte en avkastning som er lavere enn selve aksjen de invester i, da de handler aksjer i forsøket på å maksimere avkastningen flere ganger i året. Oppsummert: historisk sett er indeksfond mer lønnsomme i et langtidsperspektiv Som du ser, det er altså mange argumenter for å investere i indeksfond versus aksjefond, – når det gjelder avkastning. Det er historisk sett ikke en bedre måte å sette sammen porteføljen din på, enn å investere i en rekke ulike indekser og holde deg til dem i medgang og motgang. Indeksene vil gå opp og ned. Men i det lange løp vil de historisk sett stige. Hvis du investerer i et indeksfond, vil du altså slå 80-90% av de profesjonelle investorene, – og hvem snakker egentlig om gjennomsnittlig avkastning da? Da er du plutselig i topp 10-20 i avkastning. Denne holdningen deles også av den populære investoren Warren Buffet. For 10 år siden gjorde han et berømt veddemål på én million dollar. Han mente at et indeksfond ville kunne slå ethvert hedgefond det neste tiåret. Han vant, og er i dag en av verdens rikeste personer. Indeksfond avkastning og tidsperspektiv Langtidsinvestering går over flere år, ofte minimum 2-3 år eller flere. Du burde holde pengene dine i fondet i minimum 5 år, for å redusere risikoen. Det finnes selvsagt noen indeksfond som er designet for kortere perioder, men flere eksperter sier at du ikke burde investere i fond med mindre du kan holde pengene der i minst fem, gjerne ti år. Indeksfond tjener penger ved å tjene indeksfond avkastning. De er designet for å være lik avkastningen på den underliggende aksjeindeksen, som er diversifisert nok til å unngå store tap og prestere bra. Når kan man forvente indeksfond avkastning? Når du kan forvente avkastning på dine investeringer i et indeksfond avhenger av en rekke faktorer. Blant annet når du kom inn på markedet. Dersom du investere på eller i nærheten av en syklisk topp, kan det for eksempel ta 7-10 år eller lengre. Kjøper du deg inn på markedet når det har gått ned 40-50 %, kan du allerede tjene penger etter 3-4 år. La oss si at du kjøper deg inn i S&P 500 når den var på markedstoppen i midten av 2007. Denne har hatt en en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13.6 %. Det ville tatt deg mer enn 5 år å tjene tilbake det du hadde investert. I slutten av 2012 ville det fortsatt ikke ha doblet seg fra det nivået. Nærmere 9 år senere ville du tjent ca 33 %. Hadde du invester i S&P mens den var på bunnen i januar 2009, ville du ha doblet pengene dine etter kun 4 år. Fordeler & Ulemper med å spare i indeksfond Indeksfond er svært populært for nordmenn å investere i. Dette er den enkleste måten å investere penger på fordi: det krever ingen kunnskap på forhånddu trenger ikke aktivt å følge investeringen lavere risiko pga bred eksponering indeksfond har de laveste gebyrene Du oppnår mye høyere avkastning enn om du lar pengene bare ligge i banken ✔️ Lave gebyrer Indeksfond har svært lave gebyrer som gjennomsnittlig ligger på 0.2 til 0.3 %. – og er ofte vesentlig billigere enn aksjefond. Målet til et indeksfondet er å være så lik som mulig en indeks. Indeksfond har derfor ikke en forvalter som aktivt kjøper og selger aksjer for deg. Dette forklarer de lave gebyrene nettopp fordi det er ingen forvalter som skal ha betalt for jobben. Det argumenteres dermed ofte at om du ønsker langsiktig passiv investering, gir det mer mening å investere i et billig indeksfond fremfor aksjefond. ✔️ Diversifisering En diversifisert portefølje er nøkkelen til en god investeringsstrategi. Grunnen til at dette er viktig er fordi du sprer risikoen over flere markeder som mest sannsynlig ikke kommer til å gå i samme retning. Går et markedet ned, kan andre gå opp, og risikoen for å tape penger blir automatisk lavere. Du kan for eksempel diversifisere din portefølje ved å diversifisere porteføljen ved å investere over flere regioner. Dette kan være nordiske, europeiske, globale og vekstmarkeder. Dette gjør indeksfond attraktivt, spesielt for en passiv investor. Her får du bred diversifisering med kun en investering. ✔️ Forventet indeksfond avkastning er mye høyere enn i banken Over tid har indeksfond avkastning vist seg å gi en høyere avkastning enn banken. Høyrentekontoer har normalt sett en nominell rente på ca 1-1.2 %, mens vanlige sparekontoer har gjerne mellom 0.30 til 0.60 %. Indeksfond har en mye høyere rente per år, og ligger på gjennomsnittlig 7-8 %. For eksempel så har Oslo Børs hovedindeksen gitt en avkastning på hele 462 % de siste 10 årene, og hele 996 % de siste 20 årene. Hadde du satt inn 100 000 kroner i banken med en nominell rente på 0.35 %, hadde du etter 10 år spart opp 103 556.Hadde du derimot satt 100 000 i et indeksfond som følger S&P 500 indeksen, som har gitt en årlig avkatning på 13.6 % de siste 10 årene, ville pengene dine akkumulert til nesten 360 000 kroner. – Det er forskjell! Ulemper med å investere i indeksfond En av ulempene ved å investere i indeksfond, er at det aldri vil slå markedet. – siden indeksfondene er designet å være så lik som mulig markedet. Du får dermed en gjennomsnittlig indeksfond avkastning. Men, du vil likevel oppnå høyere avkastning enn om du hadde plassert pengene i banken. Det er heller ingen garanti at et aksjefond klarer å utkonkurrere markedet. Faktisk tvert imot. En annen ulempe kan være mangel på fleksibilitet. Siden indeksfondet styres av en datamaskin, og er låst til å følge en indeks, er det ingen fleksibilitet i henhold til valg av som er med i indeksen. Risiko med indeksinvesteringer Merk deg at alle investeringer kommer med en risiko for å tape penger. Men, med indeksfond er risikoen svært lav. For at alle pengene dine skal gå tapt må alle hundre eller tusenvis av selskapene gå konkurs samtidig. Dette er noe som er svært usannsynlig. Det er likevel viktig at du gjør research før du investerer. En annen risiko med indeksfond er at fondet kan miste verdi over tid. Dersom avkastningen blir så lav at gebyrene blir for høye, vil du ikke tjene noe på å ha indeksfondet. Du bør derfor holde øye med investeringen jevnlig, selvom det er en passiv langsiktig investering. Husk derfor på å aldri bruke mer penger enn du har råd til å potensielt tape. Sett opp budsjett, spar månedlig, og se pengene dine jobbe for deg i fremtiden. Skatt Investerer du i indeksfond og sitter igjen med gevinst etter salg, vil dette være skattepliktig, mens tap gir rettigheter til fradrag. Satsen ligger på: 31,68 % 22 % for renter Du er selv nødt til å føre dette inn i skattemeldingen som var for året du satt igjen med avkastning eller tap. Har du et skjermingsfradrag, blir skatten redusert på aksjeinntekter redusert. Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlaget * årlig fastsatt skjermingsrente. Skattereglene kan endre seg, du er selv ansvarlig for å følge med på dette Husk også at regler kan endre seg, og at det er opp til deg som investor å følge med på hvilke regler som gjelder. Dette kan du gjøre direkte på skatteetatens hjemmeside. Hvis du sparer i aksje- og kombinasjonsfond, kan det gi deg tre markante skattefordeler. Skattefri Avkastning – Det vil si at du kun betaler skatt av gevinsten som overstiger skjermingsfradragetSkattekreditt på lang sikt – Du trenger nemlig ikke å skatte av gevinsten du tjener gjennom investeringene før du selger andelene og dermed realiserer verdien. Invester du gjennom en aksjesparekonto kan du re-invetere gevinsten innenfor kontoen uten å skatte for det. All gevinst er skattepliktig når det kommer til aksjehandel. Det som er viktig å notere seg, er at gevinsten først er skattepliktig når den rent faktisk blir realisert, altså når du selger en aksje eller en andel. Det gjør du først når du tar gevinsten ut av kontoen. Det kan være verdt å merke seg, hvis du gjerne vil oppnå enda flere skattefordeler i forbindelse med investering. Oppsummering: Hvem bør investere i indeksfond? Det finnes ikke et entydig svar på hva som er den riktige eller nødvendigvis beste investering. Vi kan se på historiske fakta og markedet i dag og prøve å lage en risikovurdering. Men som med alle andre finansielle produkter er det ingen absolutte garantier eller sikre spådommer. Du skal alltid vurdere risikoen ut ifra den avkastningen som du kan forvente. Samtidig er det i forhold tidshorisonten at et indeksfond passer til en mer langsiktig form for investeringsstrategi. Så hvis ditt fokus ligger på langsiktige investeringer som passiv investor er indeksfond rette valg for deg. Indeksfond passer for passive investorer med et langsiktig perspektiv Alle langsiktige investorer anbefales å ha indeksfond i porteføljen. Indeksfond kan nemlig vise til svært gode gevinster, er lite kostbare i form av gebyrer, samt at det er forbundet med nokså lav risiko på grunn av at indeksene består av flere aksjer som ofte er spredt over flere regioner og bransjer. Ikke nok med det, i en indeks finner du også flere av verdens største og mest stabile selskaper. Det krever heller ingen oppfølging, så i hovedsak kan du la investeringen gå sin gang uten at du trenger å aktivt følge med på den. For deg som ønsker lav risiko, lave gebyrer, og mulighet for god avkastning Så, alle langsiktige sparere som ønsker lav risiko, lave gebyrer, og samtidig muligheten for god avkastning bør vurdere å investere indeksfond. Ønsker du å aktivt spekulere i prisbevegelser for å oppnå fortjeneste på kort sikt, er ikke dette en investering for deg. Volatiliteten er ikke betydelig nok til indekser er passende for tradere. Du burde da heller sikte mot kryptovaluta eller Forex. Vil du lære mer om aksjehandel bør du se vår artikkel om å investere i aksjer. OPPRETT KONTO NÅ Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er basert på mange måneders bruk av eToro. Vi har prøvd alle funksjoner. Karakteren er gitt på bakgrunn av brukervennlighet og pris. 0 % I KURTASJE STORT UTVALG MINIMUMSBELØP50 USD DETTE FÅR DU HOS ETORO: Populær handelsplattform med verdens største sosiale nettverk. Du får et et bredt utvalg av indekser, aksjer, kryptovalutaer, råvarer, valutaer, og ETF-er. Plattformen er svært brukervennlig, og det er lave gebyrer! Merk: Du risikerer din kapital. 67% av investorer taper penger når de trader CFD-er med denne leverandøren. Du må vurdere om du har råd til den høye risikoen om å potensielt tape pengene dine. CFD-er er komplekse instrumenter og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine, før du investerer. Ofte Stilte Spørsmål Hvilket indeksfond er best?De beste indeksfondene er de som følger indeksen tett, har en historisk sett god avkastning, og en stor formue. Les vår Indeksfond Guide Her! Hva er et indeksfond?Et indeksfond er et type fond som følger utviklingen til bestemte børser og indekser. Hva er et globalt indeksfond?Et globalt indeksfond er et fond som gjenspeiler utviklingen til en markedsindeks som representerer verdensøkonomien. Hvorfor er indeksfond billigst?Indeksfond er billigere fordi den ikke består av en aktiv forvalter som skal finne de mest lønnsomme aksjene. Fondet følger bare en bestemt indeks og er dermed passiv forvaltet. Aktive fond er dyrere nettopp for en analytiker jobber aktivt med å finne aksjer som kan være lønnsomme. Hva er gjennomsnittlig avkastning indeksfond?Forventet avkastning i aksjemarkedet varierer, men historisk sett har den vært mellom 5 – 10 %. Hvordan kjøpe indeksfond?Du kan kjøpe indeksfond ved å: opprette en konto hos nettmegler – fylle inn informasjonen som etterspørres – gjøre et innskudd – velge fondet du vil investere i – gjennomfør kjøpet. Les vår kjøpsguide Hva er Dow Jones index?En av de eldste indeksfond som inneholder de 30 største amerikanske bedriftene. dette indekset blir ofte snakket om når man forteller om amerikansk økonomi på nyhetene. Hva er S&P 500 index?Denne indeksen er den som Warren Buffet alltid anbefaler. Her kjøper du deg inn i de 500 største selskapene i USA og sprer risikoen din automatisk. I en krise rammes denne indeksen spesielt hardt, mens i gode tiden kan det gi 20% i avkastning. Hva er DAX index?Det er en indeks med de 30 største tyske selskapene på børsen i Frankfurt. Indeksen er en av de beste indikatorene for hvordan det går med tysk økonomi. Indeksen påvirker rent faktisk også hvordan det går med hele den europeiske økonomien. Hvordan investere i indeksfond?Du kan investere i indeksfond hos en nettmelger, hvor du oppretter en bruker, gjør innskudd og finner frem til det fondet du ønsker å investere i. Hvordan velge riktig indeksfond?Skal du velge et indeksfond burde du gjøre det ut fra egen strategi slik at din portefølje blir diversifisert. Men du burde også velge ut fra historisk avkastning, region, marked, sektor og gebyrer. Hvilket indeksfond er best?Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilket indeksfond som er best. Dette burde vurderes ut fra egne preferanser, og hva du ønsker å oppnå ved investeringen. Hvordan fungerer indeksfond?Indeksfond er et fond som skal følge en bestemt aksjeindeks og blir styrt av en datamaskin. Det vil si at den prøver å reflektere samme avkastninger. Hvor mange indeksfond kan jeg ha?Du kan investere i så mange indeksfond som du ønsker. Hvor mange indeksfond bør jeg ha?Hvor mange indeksfond du bør ha avhenger av din strategi, budsjett, hva du ønsker å oppnå. Det er lurt å investere i flere over flere regioner og/eller bransjer slik at du diversifiserer din portefølje. Hvilket indeksfond bør jeg velge?Hva som er beste indeksfond for deg kommer an på hvilken region og bransje du ønsker å investere i, samt hvor høy risiko du er tilfreds med. du bør også vurdere den historiske avkastningen da det gir en pekepinn på hvor bra fondet er, men viktigst av alt er gebyrene. Et dyrt fond gjør at gevinstene spises opp. Du tjener altså mer penger, velger du et billig indeksfond.
