A aksjer og B aksjer – Forskjell på ulike aksjeklasser av Erlend Karlsen Sist oppdatert: 9. juli, 2025 A og B aksjer er to ulike aksjeklasser som er utstedt av samme selskap. Rask forklart er det aksjer med ulike rettigheter. For eksempel kan A-aksjer gi styrket stemmekraft på generalforsamlinger, mens B-aksjene gir svekket stemmekraft. Grunnen til at selskaper velger å utstede forskjellige aksjeklasser er for innhente kapital, men samtidig ikke risikere at det nåværende styret eller grunnleggerne mister kontroll. Les videre om du ønsker å lære mer hva en aksjeklasse er, ulike typer klasser og forskjell på A aksje og B aksje. Hopp direkte til seksjonen Oversikt over ulike aksjeklasserHva er forskjellen på A og B aksjer?Andre aksjeklasser forklartAksjeklassene tilpasset for ulike investortyper og risikonivåer Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? Selskapets behov for forbedret kapital for å sikre kontrollHva er A-aksjer?Hva er B-aksjer?Eksempler på A aksjer og B aksjerVelg A eller B aksjer basert på din strategiC aksjer Slik vet du hvilken type du investerer iHvor kan du investere i ulike aksjeklasser?Hvordan kjøpe A og B aksjer: Steg-for-Steg GuideSkatt på ulike aksjeklasserOppsummering – A aksjer og B aksjerOfte Stilte Spørsmål Oversikt over ulike aksjeklasser Det finnes mange aksjeklasser i dag, men det er A aksjer og B aksjer som er de vanligste. Forskjellen på a og b aksjer er at den ene klassen gir flere stemmer på generalforsamlinger. Aksjer deles i ulike aksjeklasser om det er ønskelig for selskapet å at én eller flere eiere skal ha andre rettigheter. Vi tar en nærmere titt på de ulike klassene, inkludert aksjeklasser utbytte, hva de ulike innebærer og betyr, og hvem aksjeklassen kan passe for. Lær om aksjer ved å lese vår artikkel aksjer for Nybegynnere. Vanlig aksjer – Også kjent som «ordinære aksjer». Er aksjene som oftest omsettes på børs. Hver aksje representerer en stemme på generalforsamlinger og rett på gevinster i form av kursstigning og utbytte. Foretrukne aksjer – Også kjent som preferanseaksjer. Slike aksjer gir større rett på utbytte og inntektene til et selskap, men kommer dog uten stemmerett. A-aksjer – A aksjer gir styrket stemmerett, en aksje kan representere hele 10 stemmer, og er ofte kun tilgjengelig for selskapers nøkkelpersoner. B-aksjer – B aksjer er på sett og vis det samme som vanlige aksjer. En aksje representerer en stemme på generalforsamlinger, og rett på utbytte og selskapers inntjeninger. Large Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Mid Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Small Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar. Value aksjer – Også kjent som verdiaksjer, og er populært kalt aksjer på salg. Omhandler selskaper som presterer bra, kan vise til solid omsetning, og hvor aksjekursen er lavere enn det selskapets prestasjoner tilsier. IPO aksjer – IPO aksjer er når aksjene til et selskap handles på børs for første gang, altså ved en børsnotering. Sykliske aksjer – Sykliske aksjer påvirkes i stor grad av verdensøkonomien. I perioder med økonomisk uro vil disse aksjene typisk falle, og sådan stige når økonomien er stabil eller i vekst. Defensive Aksjer – Defensive aksjer påvirkes i svært liten grad av konjunkturene i verdensøkonomien. Slik aksjer er derfor betegnet som stabile. Blue Chip Aksjer – Omhandler aksjeselskap som er i nærheten av toppen av sitt marked. Large Cap- og Mid Cap aksjer kan dermed kategoriseres som Blue Chip aksjer. Penny Stocks – Brukes for å beskrive aksjer som har en kurs under 5 dollar. ESG aksjer – ESG aksjer er betegnelse på selskaper som driver innen bærekraft og som har et høyt fokus på miljø,- sosial- og forretningsetiske forhold. Utbytteaksjer – Aksjer med utbytte er når selskaper betaler en del av sitt overskudd til aksjonærene. HANDEL AKSJER HOS SKILLING *71 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. Hva er forskjellen på A og B aksjer? Under går vi gjennom forskjell på A aksjer og B aksjer er, med de viktigste punktene. Dette inkluderer blant stemmerett, utbytte, likviditetspreferanse og konvertering. A-aksjer Stemmerett: Gir vanligvis én stemme per aksje ved generalforsamlinger. Utbytte: Retten til utbytte varierer, men A-aksjer gir tilgang til selskapets overskudd. Likviditetspreferanse: Kan ha prioritet ved distribusjon av aktiva, for eksempel ved oppløsning. Konvertering: Sjelden rett til å konvertere til andre klasser. B-aksjer Stemmerett: Ofte redusert eller ingen stemmer per aksje. Utbytte: Kan ha høyere utbytte for å kompensere for færre stemmerettigheter. Likviditetspreferanse: Ofte lavere prioritet enn A-aksjer ved aktiva-distribusjon. Konvertering: Kan inneha rett til konvertering til A-aksjer under visse forhold. KJØP A- OG B-AKSJER *71 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. Andre aksjeklasser forklart I dag finnes det en rekke ulike aksjeklasser. En aksjeklasse kan definere hvilke rettigheter en aksje gir, altså graden av rett på utbytte eller stemmerett på generalforsamlinger, mens en annen aksjeklasse kan brukes for å definere markedsverdien til et selskap. Det finnes også aksjeklasser hvor aksjene er delt inn etter volatilitet, som betyr hvor mye kursen svinger innenfor bestemte perioder, samt klasser som sier noe om hvilken bransje aksjene tilhører. Nedenfor ser du de ulike klassene, i tillegg til beskrivelse av aksjeklasser. Vanlige aksjer Vanlige aksjer, også kjent som «ordinære aksjer», er som navnet kanskje indikerer aksjene som oftest omsettes på børs. Normalt når det prates om aksjer er det vanlige aksjer det refereres til. Disse gir ifølge aksjeloven alle eiere like rettigheter, altså lik rett på utbytte, stemmerett og så videre. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, som i hovedsak betyr at desto flere vanlige aksjer du eier, jo større innflytelse får du over et selskap. Dersom et selskap kun har en aksjeklasse er det vanlige aksjer det utsteder. Foretrukne aksjer Foretrukne aksjer, også kalt «preferanseaksjer», skilles seg markant fra vanlige aksjer ved at de ikke gir stemmerett. Du får med andre ord null innflytelse over et selskap, og kan ikke være med å stemme frem vedtektsendringer eller påvirke hvem som skal sitte i styret. Det du derimot får med preferanseaksjer som er gunstig kontra vanlige aksjer, er høyere rett på utbytte og inntektene til selskapet. Du er garantert utbytte uansett, i tillegg til at du er garantert en form for kompensasjon skulle selskapet gå konkurs. En del selskaper utsteder preferanseaksjer for å hente inn kapital fremfor å bruke obligasjoner. Det spesielle med foretrukne aksjer er at det ikke er tilbud og etterspørsel som i størst grad påvirker kursendringer, men rentene. Stiger rentenivået vil aksjene normalt falle og omvendt dersom rentene senkes. Sådan er preferanseaksjer sett på som en kombinasjon av aksjer og obligasjoner. Det er også derfor disse aksjene er betegnet som lavere risiko enn vanlige aksjer, men nå er imidlertid kursøkningen ofte mindre betydelig enn hos ordinære aksjer. Large-cap aksjer Large Cap aksjer brukes for å definere aksjeselskap med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Så disse aksjene tilhører verdens største og mest verdifulle selskap, som for eksempel Apple, Microsoft, Amazon, Exxon Mobil, Tesla, Johnson & Johnson eller Equinor. Som de største og mest verdifulle selskapene er de også de mest likvide, og ofte de med høyest inntekter. Felles for dem er at de er ledene innenfor sitt segmentet, og hele verden for øvrig. Flere av de nordiske large-cap selskapene har utstedt A-aksjer og b-aksjer for å dele opp kapitalen. Noen har også C aksjer, men dette er et fåtall. Investerer du i Large Cap aksjer kan du forvente en forholdsvis stabil og jevnt vekst. Risikoen er derfor mindre, men den plutselige og betydelige oppgangen skjer også sjeldnere enn om du investerer i mindre selskaper. Mid-cap aksjer Mid Cap aksjer er brukt for å beskrive aksjene til selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Det er med andre ord selskaper som har en betydelig posisjon innen sine respektive bransjer, og som gjerne er lendene, men som samtidig ikke er blant de største i verden. Å investere i slike aksjer innebærer en god blanding av veletablerte aktører med lavere risiko, og de mindre aktørene med et fortsatt betydelig potensiale. Du får altså litt av stabiliteten til de største aktørene, men med vekstpotensialet til de fremadstormende selskapene. Noen eksempler på Mid Cap Stocks er Orkla, LG Corporation, Gjensidige Forsikring, Storebrand, GameStop og Whirlpool. Small-cap aksjer Alle aksjer som tilhører selskaper med en markedsverdi mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar defineres som small cap aksjer. Det er langt flere aksjer som går innunder denne kategorien sammenlignet med Large Cap og Mid Cap. Omtrent alle aksjene på Oslo Børs, i alle fall om vi også inkluderer selskapene med en verdi under 300 millioner dollar, kan defineres som «small cap». Å kjøpe slike aksjer innebærer større risiko, men samtidig er den potensielle oppsiden vesentlig større. Typisk for disse selskapene er at de er relativt nyetablerte eller driver med en form for innovasjon som kan bli viktig for fremtiden. Sparebank 1 Nord-Norge, Veidekke, Telia og Kahoot er definert som Small Cap aksjer. Value-aksjer Value aksjer, på norsk verdiaksjer, er aksjer som er underpriset av markedet. Populært er det kalt aksjer på salg. Her tilhører aksjene selskaper som presterer godt, kan vise til god omsetning, ofte betales utbytte, men som likevel har et lavt P/E-forhold. Det vil si at aksjekursen og inntjeningen/årsresultatet ikke samsvarer med hverandre. Sagt med andre ord er verdiaksjer aksjene til et selskap som egentlig presterer godt, men hvor aksjer «undervurdert» av markedet. Etterspørselen er lavere enn det selskapets regnskapstall tilsier. Profesjonelle investorer leter hyppig etter verdiaksjer, i håp om at aksjen på et punkt vil stige til sin «sanne verdi». Motsetningen av verdiaksjer er vekstaksjer. Dette er aksjer som stiger over gjennomsnittet for markedet. Typisk for slike aksjeselskap er at de opplever høy etterspørsel fordi de er ventet å generer gode inntekter i fremtiden. IPO aksjer IPO aksjer betegnes som aksjer som handles på børs for første gang, også kjent som en børsnotering. Kjøper du IPO aksjer investerer du i selskapet på det tidligste stadiet, med mindre du kjøper aksjene privat og «over the counter» (OTC). Å kjøpe aksjene når de børsnoteres er svært spennende. Du kjøper når vekstpotensial er på sitt høyeste, med mindre du kjøper «OTC». En ulempe derimot er høy volatilitet. Typisk for børsnoterte selskaper er at de opplever mye hype i statfasen som etter hvert avtar. Da er det ikke unormalt at kursen faller. Nå vil imidlertid langsiktighet gjøre dine investeringer mindre påvirket av kortsiktige kursfall. Det er flere spennende børsnoteringer i vente i overskuelig fremtid. Les mer om hva IPO er her. Sykliske aksjer Sykliske aksjer brukes for å aksjene som i stor grad påvirkes av konjunkturene i økonomien. Her vil aksjekursen normalt stige i perioder hvor økonomien er stabilt godt, og falle i perioder med uro. Typisk vil aksjene være sterkt preget av høy inflasjon, stigende renter og andre økonomiske uroligheter. Grunnen til dette er fordi det er selskaper som opererer innenfor bransjer som folk ikke nødvendigvis er «avhengig» av. Reiseliv, elektronikk og merkeklær og lignende er ofte betegnet som sykliske aksjeselskap. Siden disse aksjene i stor grad følger makroøkonomien er aksjene ganske volatile. Er arbeidsledigheten høy eller inflasjonen stigende vil folk ha mindre penger til overs, og kanskje prioritere pengebruken annerledes. Det kan igjen gå utover selskapers inntjeninger. Defensive aksjer Defensive aksjer er motsetningen til sykliske aksjer. Her påvirkes aksjene i liten grad av makroøkonomien. Disse aksjene er derfor mer stabile enn sykliske aksjer. Her opererer selskapene innenfor et segment som folk er avhengig av til enhver tid. Det kan være legemidler, mat, energi eller andre typer produkter og tjenester som er viktige for samfunnet. Et annet kjennetegn med defensive aksjer er at de tilhører store selskaper, med en stabil drift, solide inntekter og som generelt er likvide. Blue Chip aksjer Blue Chip aksjer har en noe flyktig definisjon, men kan betegnes som selskaper som er i nærheten av toppen i sitt marked. Det er altså veletablert selskaper som er anerkjente og som kan vise til solide regnskapstall. I så måte er egentlig alle Mid Cap- og Large Cap aksjer det samme som Blue Chip aksjer. Her er risikoen ikke særlig høy investerer du, og du kan ofte forvente et utbytte. Penny stocks Penny stocks eller penny aksjer, er brukt for å beskrive aksjer til en verdi av under 5 dollar. Så er aksjekursen 5 dollar eller mindre er det en Penny Stock, og da uavhengig av selskapets markedsverdi. Disse «børsrakettene» som de også kalles, har en tendens til å falle og stige mye på kort tid. Det er flere eksempler på penny-aksjer som har steget mer enn 40 prosent på en dag, for å så falle tilsvarende den påfølgende dagen. Takket være den lave kursen er det populært å hamstre i stor stil og prøve å drive opp prisen ved å opphause aksjen, for å så selge så fort avkastningen er et faktum. Med andre ord er dette aksjer kun egnet for spekulanter med en høyere risikotoleranse. ESG aksjer ESG aksjer er en betegnelse som brukes om selskaper som driver med virksomhet innen bærekraft, og som fokuserer på miljø-, sosial- og forretningsetiske forhold. Forenklet kan vi si at ESG selskaper ønsker å forhindre korrupsjon, miljøforurensning, hvitvasking og samtidig skape humanetiske forhold ved å bedre rettighetene og sikkerheten til ansatte. Å kjøpe ESG aksjer er for mange oppfattet som etisk riktig fordi slike selskaper ønsker å bidra til en bedre verden og et mer bærekraftig samfunn, ved å ta hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring. I tillegg er de vurdert som «sikre» langsiktige investeringer ettersom det er et stadig større fokus på miljø, bærekraft og verdiskapning. Aksjer med utbytte Aksjer som gir utbytte er populært sett på som en måte å generere passive inntekter. Eier du utbytteaksjer har du rett på en del av selskapets overskudd, uten å måtte selge aksjene du eier. Du tjener penger både når kursen stiger og når utbyttet betales. Normalt er det kun de største og mest likvide selskapene som betaler utbytte. Grunnen til at det betales utbytte er for å gjøre egne aksjer mer ettertraktet. Spør du eksperter om aksjetips, vil du ofte bli anbefalt å kjøpe utbytteaksjer. Det på grunn av at slike aksjer kan utjevne et eventuelt kursfall – du reduserer risikoen – samtidig som det muliggjør passive inntekter. Aksjeklassene tilpasset for ulike investortyper og risikonivåer AksjeklassePasser forRisikoA-aksjerInvestorer som ønsker stemmerett og innflytelseModeratB-aksjerInvestorer som verdsetter høyere utbytte over stemmerettModerat til høyVanlige aksjerDe fleste investorer, gir like rettigheterVariabel, oftest moderatForetrukne aksjerInvestorer som foretrekker utbytte over stemmerettLav til moderatLarge-cap aksjerInvestorer som søker stabilitet og etablerte selskaperLavMid-cap aksjerInvestorer som søker en balanse mellom risiko og vekstpotensialModeratSmall-cap aksjerSpekulative investorer som søker høy vekstHøyValue-aksjerVerdi-fokuserte investorer som søker underprisede selskaperModeratIPO aksjerRisikotolerante investorer som ønsker å kjøpe ved børsnoteringHøySykliske aksjerInvestorer som kan navigere økonomiske sykluserHøyDefensive aksjerKonservative investorer som søker stabilitetLavBlue Chip aksjerInvestorer som søker velkjente og pålitelige selskaperLavPenny stocksSpekulanter med høy risikotoleranseSvært høyESG aksjerInvestorer opptatt av bærekraft og etikkModerat til lavAksjer med utbytteInvestorer som søker passive inntekterLav til moderat VELG AKSJEKLASSE BASERT PÅ DIN STRATEGI *71 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? Det spesielt to grunner til at det finnes ulike aksjeklasser, men aller først – hva er en aksjeklasse? Ifølge aksjeloven er en aksjeklasse et unntak fra lovens hovedregel om at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Så når et selskap har flere aksjeklasser er det for å definere at de ulike aksjene, utstedt av samme selskap, gir forskjellige rettigheter. Et eksempel kan være antall stemmer på generalforsmalinger. Som du sikker vet vil en aksjonær som eier et større antall aksjer i et selskap få større innflytelse over selskapet, som kan skape visse utfordringer, særlig ved at grunnleggere og nåværende styre risikerer å miste kontroll. Dette unngås ved å utstede to aksjeklasser, der den ene aksjeklassen er «stemmeløs». Dermed opprettes aksjeklasser for å definere stemmerett, men det kan også være andre årsaker som økonomiske fordeler. Dessuten brukes aksjeklasser for å kategorisere aksjer etter blant annet markedsverdi, volatilitet og risiko. Det for å gjøre det enklere for investorer og tradere å finne aksjene som passer sin strategi. Hvilke aksjeklasser gir stemmerett? Både A og B aksjer gir stemmerett, men A aksjer gir styrket stemmerett sammenlignet med B-aksjer. En A aksje kan tilsvare hele 10 stemmer, mens en B aksje «kun» tilsvarer en stemme på generalforsamlinger. Så, når man ser på a aksjer vs b aksjer, vil man ha førstnevnte om man ønsker større kontroll over et selskap. Dog er a-aksjer ofte begrenset til selskapet øverste ledere og gründere. Alle aksjer gir egentlig stemmerett sett bort ifra preferanseaksjer, også kjent som foretrukne aksjer. Her får du isteden garantert rett på utbytte. Aksjeklasser i henhold til aksjeloven Aksjeklasse i aksjeloven refererer til ulike kategorier av aksjer i et selskap som kan ha forskjellige rettigheter knyttet til dem. Aksjeloven i Norge regulerer blant annet slike forhold rundt aksjer og aksjeselskaper. I Norge er aksjeloven primært regulert av “Lov om aksjeselskaper” (aksjeloven), som trådte i kraft 1. januar 1997, med senere endringer. Aksjeloven dekker regler om opprettelse, drift, styring, og avvikling av aksjeselskaper. Den omhandler også ulike aspekter rundt aksjene som kan utstedes av selskapene, inkludert bestemmelser om ulike aksjeklasser. Ulike aksjeklasser kan gi rettigheter som varierer med hensyn til: Stemmerett på generalforsamlingen Retten til utbytte Fordel ved oppløsning av selskapet For eksempel kan et selskap utstede aksjer med ulik stemmerett, hvor “A-aksjer” gir rett til én stemme per aksje, mens “B-aksjer” kan gi rett til en annen stemmevekt eller ingen stemmerett i det hele tatt. På samme måte kan utbyttepolitikken variere mellom forskjellige aksjeklasser, der noen aksjeklasser kan ha prioritet til utbytte fremfor andre. Detaljene rundt de ulike rettighetene som tilkommer de forskjellige aksjeklassene, skal være fastsatt i selskapets vedtekter. Dette sikrer at alle aksjeeiere er informert om sine rettigheter og forpliktelser når de investerer i selskapet. Aksjelovens regler er ment å sikre en rettferdig behandling av alle aksjeeiere, samtidig som de gir selskapene fleksibilitet til å tilpasse aksjestrukturen etter deres egne behov. Selskapets behov for forbedret kapital for å sikre kontroll Et selskap kan velge å utstede A- og B-aksjer av flere grunner, som ofte er knyttet til behovet for å balansere ønsket om å tiltrekke seg kapital med behovet for å beholde kontroll over selskapets beslutninger. Her er noen nøkkelgrunner til at et selskap kan ha både A- og B-aksjer: Kontroll og Kapital Beholde kontroll: Grunnleggere, ledende ansatte, eller hovedeiere kan ønske å beholde kontrollen over selskapets beslutninger. Ved å utstede A-aksjer med flere stemmerettigheter til disse gruppene, kan selskapet sikre at de beholder en dominerende stemme, selv om de selger en betydelig andel av egenkapitalen i form av B-aksjer til offentligheten. Tiltrekke investorer: Samtidig ønsker selskapet å tiltrekke seg investorer ved å tilby B-aksjer, som kan ha færre stemmerettigheter men tilbyr en andel av selskapets overskudd og potensiell verdivekst. Dette gjør det mulig for selskapet å hente inn kapital uten å fortynne kontrollen til de opprinnelige eierne eller grunnleggerne. Fleksibilitet i Finansiering Finansiell strategi: Å ha forskjellige aksjeklasser gir selskapet større fleksibilitet i sin finansielle strategi. Dette kan være spesielt nyttig i situasjoner der selskapet trenger å hente inn kapital gjennom aksjeutstedelser, men samtidig ønsker å bevare en viss eierstruktur. Belønning og Insentiver Insentivprogrammer: Selskaper bruker ofte forskjellige aksjeklasser som en del av sine belønnings- og insentivprogrammer for ansatte. For eksempel kan A-aksjer med ekstra stemmerettigheter være reservert for toppledelsen, mens B-aksjer kan tildeles bredere ansattgrupper. Skreddersydde Investormuligheter Tilpassede investorpreferanser: Noen investorer foretrekker aksjer som fokuserer på kapitalvekst, mens andre kan være mer interessert i stemmerettigheter og selskapskontroll. Ved å tilby både A- og B-aksjer kan selskapet appellere til et bredere spekter av investorer med forskjellige preferanser. Hva er A-aksjer? A-aksjer representerer en type egenkapital i et selskap som ofte gir eierne bestemte rettigheter og privilegier, inkludert stemmerett på selskapets generalforsamling. Ofte kan en a aksje representere hele 10 stemmer per aksje på generalforsamlinger. A aksjer er utformet for å gi aksjonærene større innflytelse over selskapets drift og beslutninger, sammenlignet med andre aksjeklasser som B-aksjer. A aksjer gir større stemmerett og Innflytelse En av de mest markante egenskapene ved A-aksjer er deres stemmerett. Vanligvis gir hver A-aksje eieren rett til én stemme per aksje ved avstemninger på generalforsamlinger. I noen tilfeller kan A-aksjer gi opptil 10 stemmer per aksje, noe som ytterligere styrker eierens stemmekraft. A-aksjer er derfor attraktive for investorer som ønsker å ha en aktiv rolle i selskapets styring eller sikre proporsjonal innflytelse i selskapets viktige avgjørelser. Økonomiske Rettigheter Selv om A-aksjer er kjent for å gi betydelig stemmerett, kan de også komme med andre økonomiske rettigheter, som rett til utbytte. Utbyttepolitikken kan variere mellom forskjellige aksjeklasser utstedt av selskapet, og det er ikke alltid A-aksjer tilbyr høyere utbytte enn andre aksjeklasser. Å investere i A-aksjer kan være en strategi for å sikre både en økonomisk avkastning og en stemme i hvordan selskapet drives. Dette gjør A-aksjer spesielt tiltalende for store investorer, institusjonelle investorer, og selskapets grunnleggere eller ledelse som ønsker å beholde kontrollen over selskapets fremtidige retning. Hva er B-aksjer? Så hva er B aksjer? Når et selskap har B aksjer er det disse aksjene som betegnes som «vanlige». Det er disse som oftest omsettes på børs, og her aksjene tilgjengelig for alle og ikke bare selskapets nøkkelpersoner. B-aksjer gir alle like rettigheter, der en aksje representerer en stemme på generalforsamlinger. Du får også rett på deler av overskuddet til selskapet, men ikke i like stor grad som A-aksjeeiere. B-aksjer rettigheter B-aksjer gir økonomiske fordeler, men liten eller tilnærmet ingen innflytelse over et selskap. B-aksjer refererer ofte til en type aksjer utstedt av selskaper som gir eierne forskjellige rettigheter sammenlignet med A-aksjer. Mens A-aksjer typisk gir aksjeeiere stemmerett på generalforsamlingen, kan B-aksjer ha begrensede eller ingen stemmerettigheter. Dette er en vanlig praksis blant selskaper som ønsker å utstede aksjer for å skaffe kapital, samtidig som de beholder kontroll over beslutningene i selskapet. De spesifikke rettighetene knyttet til B-aksjer varierer fra selskap til selskap og er definert i selskapets vedtekter. Noen vanlige forskjeller mellom A- og B-aksjer kan inkludere: Stemmerettigheter: Som nevnt, B-aksjer gir ofte færre stemmer per aksje enn A-aksjer, noen ganger ingen stemmerettigheter i det hele tatt. Utbytterettigheter: B-aksjer kan ha forskjellige utbytterettigheter sammenlignet med A-aksjer. Noen selskaper kan for eksempel tilby høyere utbytte per B-aksje for å kompensere for de reduserte stemmerettighetene. Omsettelighet: I noen tilfeller kan B-aksjer være underlagt visse restriksjoner når det gjelder handel, som ikke gjelder for A-aksjer. Konverteringsrettigheter: B-aksjer kan ha en konverteringsrett til A-aksjer under visse betingelser, som fastsatt i selskapets vedtekter. Formålet med å skille mellom A- og B-aksjer er ofte å tillate grunnleggere, familier eller andre nøkkelpersoner å beholde kontrollen over selskapet selv etter at en betydelig mengde kapital er hentet inn gjennom aksjeutstedelser. Dette kan imidlertid også føre til bekymringer blant investorer om eierkonsentrasjon og mangel på innflytelse over selskapets drift. Eksempler på A aksjer og B aksjer Her får du en rask oversikt over noen av selskapene som har både A og B aksjer SelskapBransjeA-aksje TickerB-aksje TickerBerkshire HathawayDiversifisert holdingBRK.ABRK.BAlphabet (Google)TeknologiGOOGLGOOGVolvoBilindustriVOLV.AVOLV.BNews CorpMediaNWSANWSRyanair HoldingsLuftfartRYAAYRY4C.IR Velg A eller B aksjer basert på din strategi A- og B-aksjer i et selskap representerer forskjellige aksjeklasser av egenkapital med varierende rettigheter og privilegier. Valget mellom A- og B-aksjer avhenger av investorens mål, risikotoleranse og ønske om kontroll i selskapet. A-aksjer er ofte kun tilgjengelig for selskapets øverste ledere En a-aksje gir mer kontroll og innflytelse over selskapets beslutninger, siden disse aksjene typisk gir økt stemmerett på generalforsamlinger. Dette kan være særlig viktig i saker som omhandler selskapets strategiske retning, fusjoner og oppkjøp, eller andre vesentlige bedriftsbeslutninger. A-aksjer passer best for langsiktige investorer som ønsker å være mer aktivt involvert i selskapets styring, som store institusjonelle investorer eller investorer som søker å bygge en betydelig eierandel i selskapet. Bare merk at denne aksjeklassen ofte er begrenset til selskapets øverste ledere. Derfor kan det være vanskelig å få tak i a-aksjer sammenlignet med b-aksjer. B-aksjer er tilgjengelig for allmenheten B-aksjene til et selskap er som regel tilgjengelig for allmenheten, som betyr at de nesten alltid handles på børs. Slik aksjer er også gunstige om du primært er interessert i kapitalvekst og utbytte, uten nødvendigvis å ha stemmerettigheter eller direkte innflytelse over selskapets ledelse. Disse aksjene kan ofte tilby høyere utbytte enn A-aksjer, som en kompensasjon for de reduserte eller manglende stemmerettighetene. B-aksjer er ideelle for individuelle investorer og mindre institusjonelle investorer som fokuserer på verdivekst og inntekter framfor direkte innflytelse på selskapets drift. Positive og negative aspekter A-aksjer Økt stemmerett for større innflytelse. Passer for aktivt involverte investorer. Potensial for prioritert tilgang til selskapsinformasjon og arrangementer. Kan være dyrere og mindre tilgjengelige. Begrenset tilgjengelighet for allmennheten. B-aksjer Rimeligere og mer tilgjengelige. Kan tilby høyere utbytte. Større likviditet på markedet kan gjøre det enklere å kjøpe og selge. Begrenset eller ingen stemmerett. Mindre makt i selskapets beslutninger. KJØP A- OG B-AKSJER *71 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. C aksjer C-aksjer, også kjent som klasse C aksjer, er en type aksje som store selskaper kan utstede i tillegg til sine vanlige (klasse A) aksjer. Hovedforskjellen mellom C-aksjer og andre aksjeklasser, som A- eller B-aksjer, ligger ofte i stemmerettighetene. C-aksjer gir typisk ingen eller begrensede stemmerettigheter sammenlignet med A- eller B-aksjer, som kan gi mer stemmekraft per aksje. Slike aksjeklasser brukes av selskaper for å strukturere eierskap på en måte som lar grunnleggere eller ledende ansatte beholde kontroll over selskapet gjennom aksjer med flere stemmerettigheter, samtidig som de tiltrekker seg investeringer gjennom utstedelse av aksjer med færre eller ingen stemmerettigheter. Dette kan være spesielt attraktivt i situasjoner hvor selskapet ønsker å hente inn kapital gjennom aksjesalg uten å fortynne kontrollen over beslutningstakingen. C-aksjer kan også ha forskjellige økonomiske rettigheter, som utbyttepreferanser, sammenlignet med andre aksjeklasser. Investorer i C-aksjer bør være oppmerksomme på disse forskjellene, siden de kan påvirke verdien av investeringen over tid. Disse aksjene er populære blant visse teknologiselskaper og andre selskaper som ønsker en slik fleksibel aksjestruktur. Slik vet du hvilken type du investerer i For å vite om du investerer i A- eller B-aksjer, er det noen nøkkelsteg du kan følge: Selskapets Investorinformasjon: Mange selskaper vil spesifisere informasjon om deres ulike aksjeklasser på deres offisielle nettside, spesielt i investorrelasjoner-seksjonen. Dette kan inkludere detaljer om stemmerettigheter, utbyttepolitikk, og andre relevante forskjeller mellom klassene. Børsnotering: A- og B-aksjer er ofte notert separat på børser og vil ha forskjellige ticker-symboler. Ved å sjekke børsens eller et finansielt nyhetsnettsteds database, kan du finne ut hvilken klasse et bestemt ticker-symbol representerer. Prospectus og Årsrapporter: Når selskaper utsteder aksjer, publiserer de en prospectus som inneholder detaljert informasjon om aksjeutstedelsen, inkludert forskjellene mellom klassene. Årsrapporter og kvartalsrapporter kan også inneholde informasjon om de forskjellige klassene og deres rettigheter. Finansielle Nyhetssider og Analytikertjenester: Nettsteder som tilbyr finansiell informasjon og analyser, slik som Bloomberg, Reuters, eller Morningstar, kan gi detaljert informasjon om en aksjeklasse som et selskap har utstedt. Megler: Din finansielle megler eller investeringsrådgiver bør også kunne gi deg informasjon om de forskjellige klassene et selskap har, inkludert forskjellene mellom dem. Selskapets Vedtekter: For den mest grundige forståelsen, kan du se på selskapets vedtekter, som definerer de eksakte rettighetene og privilegiene til hverklasse. Dette dokumentet er ofte tilgjengelig gjennom selskapets investorrelasjoner-sider eller direkte forespørsel til selskapet. Hvor kan du investere i ulike aksjeklasser? For kjøp av A og B aksjer, kan du benytte deg av en aksjemegler. Vi anbefaler følgende: Invertir $ Numero de Operaciones 10 por Año 10 por Año More Filters Close Filters Sort By Rating Price 4 Provider that match your filters Providers that match your filters Payment methods Bank Transfer Credit Card Giropay Neteller Paypal Sepa Transfer Skrill Sofort Features Bonds Cfds Copy Portfolio Etfs Funds Krypto Robo Advisor Savings Plan Stocks Customer service Very Good Good Average Bad Classification 1or more Mobile App 1or more Fixed commissions per operation $1or more Account Fee $1or more Remove Filter Apply Filter No results found Trying adjusting the filter to see some results. Anbefalt Rating Total Fees (for 12 months) $ 0 What we like Opprett konto med BankID Trade et stort utvalg av CFD aktiva Nettmegler på norsk Fixed commissions per operation $0.1 % taker fee Account Fee $Varierer i henhold til konto per month Mobile App 9/10 Features Payment methods Account Info Account From 1000 kr Deposit fees 0 kr ETFS 0 Inactivity fees 100 kr Leverage Varierer Operating margin Yes Minimum operation 1000 kr Stocks 910 CFD Position - CFDS - Trading fees - Withdrawal fees 0-2.9 % Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies 60 CFDS 1200+ Copy Portfolio No ETFS - CFD Position - Stocks 910 Savings Plan No Robo Advisor No Funds - Total Fees (for 12 months) $ 0 Read Reviews Besøk side Read Reviews 71 % av private investorkontoer taper penger når de handler med CFDer hos denne tilbyderen. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. Account Info Account From 1000 kr Deposit fees 0 kr ETFS 0 Inactivity fees 100 kr Leverage Varierer Operating margin Yes Minimum operation 1000 kr Stocks 910 CFD Position - CFDS - Trading fees - Withdrawal fees 0-2.9 % Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies 60 CFDS 1200+ Copy Portfolio No ETFS - CFD Position - Stocks 910 Savings Plan No Robo Advisor No Funds - Rates and assets Rates and assets Anbefalt Rating Total Fees (for 12 months) $ 0 What we like Handle 10 000+ CFD-produkter med spredninger fra 0,0 pips Har en overlegen utførelse med lav latens og topp likviditet Bruk avanserte plattformer som MT4, MT5, og handle på farten via vår mobilapp Fixed commissions per operation - Account Fee - per month Mobile App 8/10 Features Payment methods Account Info Account From $50 Deposit fees - ETFS Varierer Inactivity fees - Leverage 30:1 Operating margin Yes Minimum operation - Stocks - CFD Position - CFDS - Trading fees - Withdrawal fees - Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies - CFDS - Copy Portfolio - ETFS - CFD Position - Stocks - Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Total Fees (for 12 months) $ 0 Read Reviews Besøk side Read Reviews Trading passer ikke for alle. Du risikerer din kapital. Account Info Account From $50 Deposit fees - ETFS Varierer Inactivity fees - Leverage 30:1 Operating margin Yes Minimum operation - Stocks - CFD Position - CFDS - Trading fees - Withdrawal fees - Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies - CFDS - Copy Portfolio - ETFS - CFD Position - Stocks - Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Rates and assets Rates and assets Anbefalt Rating Total Fees (for 12 months) $ 0 What we like 2000+ aksjer 0% Kurtasje CFD trading for deg som vil trade med giring Fixed commissions per operation $0 Account Fee - per month Mobile App 7/10 Features Payment methods Account Info Account From €100 Deposit fees €0 ETFS 100+ Inactivity fees - Leverage 1:30 Operating margin Yes Minimum operation 0.01 lots Stocks 500+ CFD Position - CFDS - Trading fees Spread, tarifas nocturnas Withdrawal fees €0 Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies Variable CFDS Variable Copy Portfolio - ETFS Variable CFD Position - Stocks Variable Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Total Fees (for 12 months) $ 0 Read Reviews Besøk side Read Reviews CFD-er er komplekse instrumenter og de kommer med en høy risiko for å tape penger raskt på grunn av giringen. 86% av private investeringskontoer taper penger ved å handle CFD-er med denne leverandøren. Du bør overveie om du førstår hvordan CFD-er fungerer og om du har råd til å ta høye risikoen for å tape pengene dine. Account Info Account From €100 Deposit fees €0 ETFS 100+ Inactivity fees - Leverage 1:30 Operating margin Yes Minimum operation 0.01 lots Stocks 500+ CFD Position - CFDS - Trading fees Spread, tarifas nocturnas Withdrawal fees €0 Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies Variable CFDS Variable Copy Portfolio - ETFS Variable CFD Position - Stocks Variable Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Rates and assets Rates and assets Rating Total Fees (for 12 months) $ 0.05% What we like Trade globale markeder, som krypto, forex, råvarer og indekser, uten gebyrer og med lav spredning Prisvinnende mobilapp og plattform med kunderservice 24/7 Over 1 million brukere og 170 000 handler utføres daglig Fixed commissions per operation $0.05% Account Fee - per month Mobile App 8/10 Features Payment methods Account Info Account From 10 USD Deposit fees - ETFS - Inactivity fees - Leverage - Operating margin Yes Minimum operation 1 USD Stocks - CFD Position - CFDS - Trading fees 0.05 % Maker/Taker Withdrawal fees Varierer Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies - CFDS - Copy Portfolio - ETFS - CFD Position - Stocks - Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Total Fees (for 12 months) $ 0.05% Read Reviews Besøk side Read Reviews Aktiva på PrimeXBT er komplekse finansielle instrumenter med høy risiko for å tape penger. Account Info Account From 10 USD Deposit fees - ETFS - Inactivity fees - Leverage - Operating margin Yes Minimum operation 1 USD Stocks - CFD Position - CFDS - Trading fees 0.05 % Maker/Taker Withdrawal fees Varierer Fees per operation Bonds - Cryptocurrencies - CFDS - Copy Portfolio - ETFS - CFD Position - Stocks - Savings Plan - Robo Advisor - Funds - Rates and assets Rates and assets Hvordan kjøpe A og B aksjer: Steg-for-Steg Guide Kjøp av A-aksjer og B-aksjer kan utføres gjennom noen få grunnleggende trinn, som ligner på kjøp av andre typer aksjer. Her er en generell veiledning for hvordan du kan gå frem: Forskning: Start med å forske på selskapene som tilbyr A- og B-aksjer for å forstå de spesifikke egenskapene, samt fordelene og ulempene. Vurder hvilken type som passer best for dine investeringsmål og risikotoleranse. Velg en megler: For å kjøpe aksjer, trenger du en konto hos en megler. Dette kan være en tradisjonell megler, en online meglerplattform, eller en app-basert investeringsplattform. Sammenlign gebyrer, tilgjengelige tjenester, brukervennlighet og kundeservice før du åpner en konto. Åpne en meglerkonto: Fullfør registreringsprosessen for å åpne en ny konto. Dette vil typisk kreve at du oppgir personlig informasjon og kanskje svarer på spørsmål om din investeringserfaring og risikotoleranse. Overfør midler: Før du kan utføre kjøp, må du overføre penger til din meglerkonto. Dette kan gjøres gjennom bankoverføring, betaling med kredittkort, eller andre betalingsmetoder tilbudt av megleren. Finn aksjene: Bruk meglerens handelsplattform til å søke etter selskapets A- og B-aksjer, eventuelt se etter andre aksjeklasser som du er interessert i. De vil ofte ha forskjellige ticker-symboler, så vær sikker på at du vet hvilken type du er interessert i. Plasser en ordre: Når du har bestemt deg for om det er A aksjer eller B aksjer du vil kjøpe, og hvor mange aksjer du ønsker, plasserer du en kjøpsordre. Du kan velge mellom ulike ordretyper, som markedsordre (kjøp til gjeldende markedspris) eller limitordre (sett en spesifikk pris du er villig til å betale). Overvåk investeringen: Etter kjøpet, hold deg oppdatert på selskapets prestasjon og relevante markedsnyheter. Vurder å justere din investeringsstrategi basert på selskapets ytelse og dine finansielle mål. Det er viktig å merke seg at mens prosessen for å kjøpe A- og B-aksjer er ganske lik, bør du gjøre din due diligence for å forstå de unike egenskapene og rettighetene tilknyttet hver den klassen du er interessert i. Dette kan påvirke din investeringsstrategi og beslutninger. KOM I GANG *71 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine. Skatt på ulike aksjeklasser I Norge er skatten på aksjegevinster og utbytter generelt 22%, med skjermingsfradrag som kan redusere skattebyrden ved å ikke beskatte den delen av avkastningen som anses som en risikofri rente. Investering gjennom aksjesparekonto (ASK) tilbyr skattefordeler ved at kjøp og salg innenfor kontoen ikke utløser skatt før uttak overstiger innskuddet. Aksjeklasser, som A- og B-aksjer, tillates av aksjeloven for å gi selskaper fleksibilitet til å tildele forskjellige rettigheter, som kan variere fra stemmerett til rett til utbytte. Dette muliggjør for selskapene å tiltrekke seg investeringer og strukturere eierskapet etter behov. For A- og B-aksjer følger skatt på kapitalgevinster og utbytter de generelle reglene, med mulige variasjoner basert på individuelle skattesatser og varigheten på eierskapet. Land kan tilby skattefradrag eller kreditter for aksjeinvesteringer, og rapporteringskrav krever nøyaktig dokumentasjon for korrekt skatteberegning. Investorer oppfordres til å konsultere med skatterådgivere for å forstå de spesifikke skattereglene som gjelder for deres situasjon, spesielt ved internasjonale investeringer der dobbeltbeskatningsavtaler kan påvirke skattebyrden. Mer informasjon finner du direkte på Skatteetaten. Oppsummering – A aksjer og B aksjer A- og B-aksjer representerer to ulike klasser utstedt av samme selskap, designet for å tilby varierte rettigheter til eierne, spesielt angående stemmerett på generalforsamlinger. A-aksjer gir eierne forsterket stemmekraft og er dermed tiltalende for de som ønsker en aktiv rolle i selskapets styring, mens B-aksjer ofte kommer med svekket eller ingen stemmerett men kan tilby høyere utbytte. Denne strukturen lar selskaper tiltrekke seg kapital ved å tilby B-aksjer uten at grunnleggere eller styremedlemmer mister kontrollen, samtidig som den appellerer til et bredt spekter av investorer med ulike prioriteringer. Valg mellom A- og B-aksjer bør baseres på individuelle investeringsstrategier og mål. For de som verdsetter innflytelse og kontroll i selskapet, kan A-aksjer være mer passende, mens B-aksjer kan være mer attraktive for de som fokuserer på utbytte og kapitalvekst. Uansett valg, er det viktig for investorer å forstå de spesifikke egenskapene og potensielle skatteimplikasjonene for hver klasse. Ofte Stilte Spørsmål Hva er A-aksjer?A-aksjer er en type aksjer som ofte gir eieren flere stemmer per aksje sammenlignet med andre aksjeklasser, som B-aksjer. Dette gir større innflytelse i selskapets beslutninger. A-aksjer er vanlig i selskaper der grunnleggere eller tidlige investorer ønsker å beholde kontrollen over selskapet. Hvilken aksjeklasse gir stemmerett? Ordinære aksjer, ofte kalt A-aksjer, gir stemmerett på generalforsamlinger. Noen B-aksjer gir også stemmerett, men med færre stemmer per aksje. Preferanseaksjer gir vanligvis ingen stemmerett, men har ofte fortrinnsrett til utbytte. Stemmerett er viktig for investorer som ønsker medbestemmelse i selskapets strategiske beslutninger. Hvilken aksjeklasse burde jeg investere i?Valget av aksjeklasse avhenger av investormålene dine. Hvis du ønsker stemmeinnflytelse, bør du velge A-aksjer. Hvis du er mer opptatt av stabil avkastning og utbytte, kan preferanseaksjer være bedre. B-aksjer kan være et godt kompromiss. Analyse av selskapets struktur og fremtidsutsikter bør også veilede investeringsbeslutningen. Hva er forskjellen på a og b aksjer?Den største forskjellen mellom A- og B-aksjer er stemmeretten. A-aksjer gir ofte flere stemmer per aksje, mens B-aksjer enten har færre stemmer eller ingen. Begge aksjeklassene kan gi lik økonomisk avkastning, men A-aksjer gir eierne større kontroll over selskapets beslutninger og styring. Hva er B-aksjer? B-aksjer er en aksjeklasse som ofte gir redusert eller ingen stemmerett sammenlignet med A-aksjer. De har vanligvis samme økonomiske rettigheter, inkludert utbytte og verdistigning. Mange selskaper bruker B-aksjer for å hente kapital uten å gi bort for mye kontroll. Dette gjør dem attraktive for investorer som kun ønsker økonomisk avkastning Har alle selskaper a og b aksjer?Nei, ikke alle selskaper utsteder både A- og B-aksjer. Noen selskaper har kun én aksjeklasse, der alle aksjonærer har like rettigheter. Selskaper som ønsker å skille mellom investorer med og uten stemmerett, kan velge å ha flere aksjeklasser. Strukturen avhenger av selskapets strategi og behov for kontroll.
