TELEGRAMtelegram
ic_finland Suomi ic_sweden Svenska ic_denmark Dansk

A aksjer og B aksjer – Forskjell på ulike aksjeklasser

Erlend Karlsen

av Erlend Karlsenclock  Sist oppdatert:

A og B aksjer er to ulike aksjeklasser innen aksjer, utstedt av samme selskap. Rask forklart er det aksjer med ulike rettigheter, som for eksempel antall stemmer på generalforsamlinger.

Eier du A-aksjer i et selskap får du gjerne styrket stemmekraft, mens B-aksjer er aksjene med svekket stemmekraft. Grunnen til at selskaper velger å utstede forskjellige aksjeklasser er for innhente kapital, men samtidig ikke risikere at det nåværende styret eller grunnleggerne mister kontroll.

Les videre om du ønsker å lære mer hva en aksjeklasse er, ulike typer klasser og forskjell på A aksje og B aksje.

Hopp direkte til seksjonen
  1. Oversikt over ulike aksjeklasser
  2. Hva er forskjellen på A og B aksjer?
  3. Andre aksjeklasser forklart
  4. Aksjeklassene tilpasset for ulike investortyper og risikonivåer
  5.  Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? 
  6. Selskapets behov for forbedret kapital for å sikre kontroll
  7. Hva er A-aksjer?
  8. Hva er B-aksjer?
  9. Eksempler på A aksjer og B aksjer
  10. Velg A eller B aksjer basert på din strategi
  11. C aksjer 
  12. Slik vet du hvilken type du investerer i
  13. Hvor kan du investere i ulike aksjeklasser?
  14. Hvordan kjøpe A og B aksjer: Steg-for-Steg Guide
  15. Skatt på ulike aksjeklasser
  16. Oppsummering – A aksjer og B aksjer
  17. Ofte Stilte Spørsmål

Oversikt over ulike aksjeklasser

I dag finnes det en rekke forskjellige aksjeklasser. Et selskap kan for eksempel ha to ulike aksjeklasser, A aksjer og B aksjer, der den ene klassen gir styrket stemmerett mens den andre ikke. Noen klasser rangerer selskaper etter markedsverdi, volatilitet etc. Lær alt om aksjer for nybegynnere.

Vi tar en nærmere titt på de ulike klassene, inkludert aksjeklasser utbytte, hva de ulike innebærer og betyr, og hvem aksjeklassen kan passe for.

  • Vanlig aksjer – Også kjent som «ordinære aksjer». Er aksjene som oftest omsettes på børs. Hver aksje representerer en stemme på generalforsamlinger og rett på gevinster i form av kursstigning og utbytte.
  • Foretrukne aksjer – Også kjent som preferanseaksjer. Slike aksjer gir større rett på utbytte og inntektene til et selskap, men kommer dog uten stemmerett.
  • A-aksjer – A aksjer gir styrket stemmerett, en aksje kan representere hele 10 stemmer, og er ofte kun tilgjengelig for selskapers nøkkelpersoner.
  • B-aksjer – B aksjer er på sett og vis det samme som vanlige aksjer. En aksje representerer en stemme på generalforsamlinger, og rett på utbytte og selskapers inntjeninger.
  • Large Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer.
  • Mid Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar.
  • Small Cap aksjer – Inkluderer alle selskaper med en markedsverdi på mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar.
  • Value aksjer – Også kjent som verdiaksjer, og er populært kalt aksjer på salg. Omhandler selskaper som presterer bra, kan vise til solid omsetning, og hvor aksjekursen er lavere enn det selskapets prestasjoner tilsier.
  • IPO aksjer – IPO aksjer er når aksjene til et selskap handles på børs for første gang, altså ved en børsnotering.
  • Sykliske aksjer – Sykliske aksjer påvirkes i stor grad av verdensøkonomien. I perioder med økonomisk uro vil disse aksjene typisk falle, og sådan stige når økonomien er stabil eller i vekst.
  • Defensive Aksjer – Defensive aksjer påvirkes i svært liten grad av konjunkturene i verdensøkonomien. Slik aksjer er derfor betegnet som stabile.
  • Blue Chip Aksjer – Omhandler aksjeselskap som er i nærheten av toppen av sitt marked. Large Cap- og Mid Cap aksjer kan dermed kategoriseres som Blue Chip aksjer.
  • Penny Stocks – Brukes for å beskrive aksjer som har en kurs under 5 dollar.
  • ESG aksjer – ESG aksjer er betegnelse på selskaper som driver innen bærekraft og som har et høyt fokus på miljø,- sosial- og forretningsetiske forhold.
  • Utbytteaksjer – Aksjer med utbytte er når selskaper betaler en del av sitt overskudd til aksjonærene.
KJØP ULIKE AKSJEKLASSER

*76 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.

Hva er forskjellen på A og B aksjer?

Nedenfor går vi gjennom hva forskjell på A aksjer og B aksjer er, med de viktigste puntkene. Dette inkluderer blant stemmerett, utbytte, likviditetspreferanse og konvertering.

A-aksjer

Stemmerett: Gir vanligvis én stemme per aksje ved generalforsamlinger.
Utbytte: Retten til utbytte varierer, men A-aksjer gir tilgang til selskapets overskudd.
Likviditetspreferanse: Kan ha prioritet ved distribusjon av aktiva, for eksempel ved oppløsning.
Konvertering: Sjelden rett til å konvertere til andre klasser.

B-aksjer

Stemmerett: Ofte redusert eller ingen stemmer per aksje.
Utbytte: Kan ha høyere utbytte for å kompensere for færre stemmerettigheter.
Likviditetspreferanse: Ofte lavere prioritet enn A-aksjer ved aktiva-distribusjon.
Konvertering: Kan inneha rett til konvertering til A-aksjer under visse forhold.
KJØP A- OG B-AKSJER

*76 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.

Andre aksjeklasser forklart

I dag finnes det en rekke ulike aksjeklasser. En aksjeklasse kan definere hvilke rettigheter en aksje gir, altså graden av rett på utbytte eller stemmerett på generalforsamlinger, mens en annen aksjeklasse kan brukes for å definere markedsverdien til et selskap.

Det finnes også aksjeklasser hvor aksjene er delt inn etter volatilitet, som betyr hvor mye kursen svinger innenfor bestemte perioder, samt klasser som sier noe om hvilken bransje aksjene tilhører.

Nedenfor ser du de ulike klassene, i tillegg til beskrivelse av aksjeklasser.  

Vanlige aksjer 

Vanlige aksjer, også kjent som «ordinære aksjer», er som navnet kanskje indikerer aksjene som oftest omsettes på børs. Normalt når det prates om aksjer er det vanlige aksjer det refereres til.

Disse gir ifølge aksjeloven alle eiere like rettigheter, altså lik rett på utbytte, stemmerett og så videre. Her representerer én aksje én stemme på generalforsamlinger, som i hovedsak betyr at desto flere vanlige aksjer du eier, jo større innflytelse får du over et selskap.

Dersom et selskap kun har en aksjeklasse er det vanlige aksjer det utsteder. 

Foretrukne aksjer 

Foretrukne aksjer, også kalt «preferanseaksjer», skilles seg markant fra vanlige aksjer ved at de ikke gir stemmerett. Du får med andre ord null innflytelse over et selskap, og kan ikke være med å stemme frem vedtektsendringer eller påvirke hvem som skal sitte i styret.

Det du derimot får med preferanseaksjer som er gunstig kontra vanlige aksjer, er høyere rett på utbytte og inntektene til selskapet. Du er garantert utbytte uansett, i tillegg til at du er garantert en form for kompensasjon skulle selskapet gå konkurs.

Det spesielle med foretrukne aksjer er at det ikke er tilbud og etterspørsel som i størst grad påvirker kursendringer, men rentene. Stiger rentenivået vil aksjene normalt falle og omvendt dersom rentene senkes.

Sådan er preferanseaksjer sett på som en kombinasjon av aksjer og obligasjoner. Det er også derfor disse aksjene er betegnet som lavere risiko enn vanlige aksjer, men nå er imidlertid kursøkningen ofte mindre betydelig enn hos ordinære aksjer. 

Large-cap aksjer  

Large Cap aksjer brukes for å definere aksjeselskap med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Så disse aksjene tilhører verdens største og mest verdifulle selskap, som for eksempel Apple, Microsoft, Amazon, Exxon Mobil, Tesla, Johnson & Johnson eller Equinor.

Som de største og mest verdifulle selskapene er de også de mest likvide, og ofte de med høyest inntekter. Felles for dem er at de er ledene innenfor sitt segmentet, og hele verden for øvrig.

Investerer du i Large Cap aksjer kan du forvente en forholdsvis stabil og jevnt vekst. Risikoen er derfor mindre, men den plutselige og betydelige oppgangen skjer også sjeldnere enn om du investerer i mindre selskaper. 

Mid-cap aksjer  

Mid Cap aksjer er brukt for å beskrive aksjene til selskaper med en markedsverdi på mellom 2 og 10 milliarder dollar. Det er med andre ord selskaper som har en betydelig posisjon innen sine respektive bransjer, og som gjerne er lendene, men som samtidig ikke er blant de største i verden.

Å investere i slike aksjer innebærer en god blanding av veletablerte aktører med lavere risiko, og de mindre aktørene med et fortsatt betydelig potensiale. Du får altså litt av stabiliteten til de største aktørene, men med vekstpotensialet til de fremadstormende selskapene.

Noen eksempler på Mid Cap Stocks er Orkla, LG Corporation, Gjensidige Forsikring, Storebrand, GameStop og Whirpool. 

Small-cap aksjer 

Alle aksjer som tilhører selskaper med en markedsverdi mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar defineres som small cap aksjer.

Det er langt flere aksjer som går innunder denne kategorien sammenlignet med Large Cap og Mid Cap. Omtrent alle aksjene på Oslo Børs, i alle fall om vi også inkluderer selskapene med en verdi under 300 millioner dollar, kan defineres som «small cap».

Å kjøpe slike aksjer innebærer større risiko, men samtidig er den potensielle oppsiden vesentlig større. Typisk for disse selskapene er at de er relativt nyetablerte eller driver med en form for innovasjon som kan bli viktig for fremtiden.

Sparebank 1, Veidekke, Telia og Kahoot er definert som Small Cap aksjer. 

Value-aksjer  

Value aksjer, på norsk verdiaksjer, er aksjer som er underpriset av markedet. Populært er det kalt aksjer på salg. Her tilhører aksjene selskaper som presterer godt, kan vise til god omsetning, ofte betales utbytte, men som likevel har et lavt P/E-forhold.

Det vil si at aksjekursen og inntjeningen/årsresultatet ikke samsvarer med hverandre. Sagt med andre ord er verdiaksjer aksjene til et selskap som egentlig presterer godt, men hvor aksjer «undervurdert» av markedet. Etterspørselen er lavere enn det selskapets regnskapstall tilsier.

Profesjonelle investorer leter hyppig etter verdiaksjer, i håp om at aksjen på et punkt vil stige til sin «sanne verdi».

Motsetningen av verdiaksjer er vekstaksjer. Dette er aksjer som stiger over gjennomsnittet for markedet. Typisk for slike aksjeselskap er at de opplever høy etterspørsel fordi de er ventet å generer gode inntekter i fremtiden. 

IPO aksjer  

IPO aksjer betegnes som aksjer som handles på børs for første gang, også kjent som en børsnotering. Kjøper du IPO aksjer investerer du i selskapet på det tidligste stadiet, med mindre du kjøper aksjene privat og «over the counter» (OTC).

Å kjøpe aksjene når de børsnoteres er svært spennende. Du kjøper når vekstpotensial er på sitt høyeste, med mindre du kjøper «OTC». En ulempe derimot er høy volatilitet. Typisk for børsnoterte selskaper er at de opplever mye hype i statfasen som etter hvert avtar. Da er det ikke unormalt at kursen faller. Nå vil imidlertid langsiktighet gjøre dine investeringer mindre påvirket av kortsiktige kursfall. Det er flere spennende børsnoteringer i vente i overskuelig fremtid. Les mer om hva IPO er her.

Sykliske aksjer  

Sykliske aksjer brukes for å aksjene som i stor grad påvirkes av konjunkturene i økonomien. Her vil aksjekursen normalt stige i perioder hvor økonomien er stabilt godt, og falle i perioder med uro.

Typisk vil aksjene være sterkt preget av høy inflasjon, stigende renter og andre økonomiske uroligheter. Grunnen til dette er fordi det er selskaper som opererer innenfor bransjer som folk ikke nødvendigvis er «avhengig» av. Reiseliv, elektronikk og merkeklær og lignende er ofte betegnet som sykliske aksjeselskap.

Siden disse aksjene i stor grad følger makroøkonomien er aksjene ganske volatile. Er arbeidsledigheten høy eller inflasjonen stigende vil folk ha mindre penger til overs, og kanskje prioritere pengebruken annerledes. Det kan igjen gå utover selskapers inntjeninger. 

Defensive aksjer  

Defensive aksjer er motsetningen til sykliske aksjer. Her påvirkes aksjene i liten grad av makroøkonomien. Disse aksjene er derfor mer stabile enn sykliske aksjer.

Her opererer selskapene innenfor et segment som folk er avhengig av til enhver tid. Det kan være legemidler, mat, energi eller andre typer produkter og tjenester som er viktige for samfunnet.

Et annet kjennetegn med defensive aksjer er at de tilhører store selskaper, med en stabil drift, solide inntekter og som generelt er likvide. 

Blue Chip aksjer  

Blue Chip aksjer har en noe flyktig definisjon, men kan betegnes som selskaper som er i nærheten av toppen i sitt marked. Det er altså veletablert selskaper som er anerkjente og som kan vise til solide regnskapstall.

I så måte er egentlig alle Mid Cap- og Large Cap aksjer det samme som Blue Chip aksjer. Her er risikoen ikke særlig høy investerer du, og du kan ofte forvente et utbytte. 

Penny stocks  

Penny stocks eller penny aksjer, er brukt for å beskrive aksjer til en verdi av under 5 dollar. Så er aksjekursen 5 dollar eller mindre er det en Penny Stock, og da uavhengig av selskapets markedsverdi.

Disse «børsrakettene» som de også kalles, har en tendens til å falle og stige mye på kort tid. Det er flere eksempler på penny-aksjer som har steget mer enn 40 prosent på en dag, for å så falle tilsvarende den påfølgende dagen.

Takket være den lave kursen er det populært å hamstre i stor stil og prøve å drive opp prisen ved å opphause aksjen, for å så selge så fort avkastningen er et faktum. Med andre ord er dette aksjer kun egnet for spekulanter med en høyere risikotoleranse. 

ESG aksjer  

ESG aksjer er en betegnelse som brukes om selskaper som driver med virksomhet innen bærekraft, og som fokuserer på miljø-, sosial- og forretningsetiske forhold.

Forenklet kan vi si at ESG selskaper ønsker å forhindre korrupsjon, miljøforurensning, hvitvasking og samtidig skape humanetiske forhold ved å bedre rettighetene og sikkerheten til ansatte.

Å kjøpe ESG aksjer er for mange oppfattet som etisk riktig fordi slike selskaper ønsker å bidra til en bedre verden og et mer bærekraftig samfunn, ved å ta hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring. I tillegg er de vurdert som «sikre» langsiktige investeringer ettersom det er et stadig større fokus på miljø, bærekraft og verdiskapning. 

Aksjer med utbytte

Aksjer som gir utbytte er populært sett på som en måte å generere passive inntekter. Eier du utbytteaksjer har du rett på en del av selskapets overskudd, uten å måtte selge aksjene du eier. Du tjener penger både når kursen stiger og når utbyttet betales. Les mer om utbytte aksjer.

Normalt er det kun de største og mest likvide selskapene som betaler utbytte. Grunnen til at det betales utbytte er for å gjøre egne aksjer mer ettertraktet. Spør du eksperter om aksjetips, vil du ofte bli anbefalt å kjøpe utbytteaksjer.

Det på grunn av at slike aksjer kan utjevne et eventuelt kursfall – du reduserer risikoen – samtidig som det muliggjør passive inntekter. 

Aksjeklassene tilpasset for ulike investortyper og risikonivåer

AksjeklassePasser forRisiko
A-aksjerInvestorer som ønsker stemmerett og innflytelseModerat
B-aksjerInvestorer som verdsetter høyere utbytte over stemmerettModerat til høy
Vanlige aksjerDe fleste investorer, gir like rettigheterVariabel, oftest moderat
Foretrukne aksjerInvestorer som foretrekker utbytte over stemmerettLav til moderat
Large-cap aksjerInvestorer som søker stabilitet og etablerte selskaperLav
Mid-cap aksjerInvestorer som søker en balanse mellom risiko og vekstpotensialModerat
Small-cap aksjerSpekulative investorer som søker høy vekstHøy
Value-aksjerVerdi-fokuserte investorer som søker underprisede selskaperModerat
IPO aksjerRisikotolerante investorer som ønsker å kjøpe ved børsnoteringHøy
Sykliske aksjerInvestorer som kan navigere økonomiske sykluserHøy
Defensive aksjerKonservative investorer som søker stabilitetLav
Blue Chip aksjerInvestorer som søker velkjente og pålitelige selskaperLav
Penny stocksSpekulanter med høy risikotoleranseSvært høy
ESG aksjerInvestorer opptatt av bærekraft og etikkModerat til lav
Aksjer med utbytteInvestorer som søker passive inntekterLav til moderat
VELG AKSJEKLASSE BASERT PÅ DIN STRATEGI

*76 % av private investorkontoer taper penger ved CFD-handel hos denne leverandøren. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.

 Hvorfor finnes det forskjellige aksjeklasser? 

Det spesielt to grunner til at det finnes ulike aksjeklasser, men aller først – hva er en aksjeklasse?

Ifølge aksjeklasser aksjeloven og aksjeklasse altinn, er en aksjeklasse et unntak fra lovens hovedregel om at alle aksjer gir lik rett i selskapet. 

Så når et selskap har flere aksjeklasser er det for å definere at de ulike aksjene, utstedt av samme selskap, gir forskjellige rettigheter. Et eksempel kan være antall stemmer på generalforsmalinger.

Som du sikker vet vil en aksjonær som eier et større antall aksjer i et selskap få større innflytelse over selskapet, som kan skape visse utfordringer, særlig ved at grunnleggere og nåværende styre risikerer å miste kontroll.

Dette unngås ved å utstede to aksjeklasser, der den ene aksjeklassen er «stemmeløs». Dermed opprettes aksjeklasser for å definere stemmerett, men det kan også være andre årsaker som økonomiske fordeler.

Dessuten brukes aksjeklasser for å kategorisere aksjer etter blant annet markedsverdi, volatilitet og risiko. Det for å gjøre det enklere for investorer og tradere å finne aksjene som passer sin strategi. 

Hvilke aksjeklasser gir stemmerett? 

Både A og B aksjer gir stemmerett, men A aksjer gir styrket stemmerett sammenlignet med B-aksjer. En A aksje kan tilsvare hele 10 stemmer, mens en B aksje «kun» tilsvarer en stemme på generalforsamlinger.

Alle aksjer gir egentlig stemmerett sett bort ifra preferanseaksjer, også kjent som foretrukne aksjer. Her får du isteden garantert rett på utbytte. 

Aksjeklasser i henhold til aksjeloven

Aksjeklasse i aksjeloven refererer til ulike kategorier av aksjer i et selskap som kan ha forskjellige rettigheter knyttet til dem. Aksjeloven i Norge regulerer blant annet slike forhold rundt aksjer og aksjeselskaper.

I Norge er aksjeloven primært regulert av “Lov om aksjeselskaper” (aksjeloven), som trådte i kraft 1. januar 1997, med senere endringer. Aksjeloven dekker regler om opprettelse, drift, styring, og avvikling av aksjeselskaper. Den omhandler også ulike aspekter rundt aksjene som kan utstedes av selskapene, inkludert bestemmelser om ulike aksjeklasser.

Ulike aksjeklasser kan gi rettigheter som varierer med hensyn til:

  • Stemmerett på generalforsamlingen
  • Retten til utbytte
  • Fordel ved oppløsning av selskapet

For eksempel kan et selskap utstede aksjer med ulik stemmerett, hvor “A-aksjer” gir rett til én stemme per aksje, mens “B-aksjer” kan gi rett til en annen stemmevekt eller ingen stemmerett i det hele tatt. På samme måte kan utbyttepolitikken variere mellom forskjellige aksjeklasser, der noen aksjeklasser kan ha prioritet til utbytte fremfor andre.

Detaljene rundt de ulike rettighetene som tilkommer de forskjellige aksjeklassene, skal være fastsatt i selskapets vedtekter. Dette sikrer at alle aksjeeiere er informert om sine rettigheter og forpliktelser når de investerer i selskapet. Aksjelovens regler er ment å sikre en rettferdig behandling av alle aksjeeiere, samtidig som de gir selskapene fleksibilitet til å tilpasse aksjestrukturen etter deres egne behov.

Selskapets behov for forbedret kapital for å sikre kontroll

Et selskap kan velge å utstede A- og B-aksjer av flere grunner, som ofte er knyttet til behovet for å balansere ønsket om å tiltrekke seg kapital med behovet for å beholde kontroll over selskapets beslutninger. Her er noen nøkkelgrunner til at et selskap kan ha både A- og B-aksjer:

Image 11 03 2024 At 10.04 1

Kontroll og Kapital

Beholde kontroll: Grunnleggere, ledende ansatte, eller hovedeiere kan ønske å beholde kontrollen over selskapets beslutninger. Ved å utstede A-aksjer med flere stemmerettigheter til disse gruppene, kan selskapet sikre at de beholder en dominerende stemme, selv om de selger en betydelig andel av egenkapitalen i form av B-aksjer til offentligheten.

Tiltrekke investorer: Samtidig ønsker selskapet å tiltrekke seg investorer ved å tilby B-aksjer, som kan ha færre stemmerettigheter men tilbyr en andel av selskapets overskudd og potensiell verdivekst. Dette gjør det mulig for selskapet å hente inn kapital uten å fortynne kontrollen til de opprinnelige eierne eller grunnleggerne.

Fleksibilitet i Finansiering

Finansiell strategi: Å ha forskjellige aksjeklasser gir selskapet større fleksibilitet i sin finansielle strategi. Dette kan være spesielt nyttig i situasjoner der selskapet trenger å hente inn kapital gjennom aksjeutstedelser, men samtidig ønsker å bevare en viss eierstruktur.

Belønning og Insentiver

Insentivprogrammer: Selskaper bruker ofte forskjellige aksjeklasser som en del av sine belønnings- og insentivprogrammer for ansatte. For eksempel kan A-aksjer med ekstra stemmerettigheter være reservert for toppledelsen, mens B-aksjer kan tildeles bredere ansattgrupper.

Skreddersydde Investormuligheter

Tilpassede investorpreferanser: Noen investorer foretrekker aksjer som fokuserer på kapitalvekst, mens andre kan være mer interessert i stemmerettigheter og selskapskontroll. Ved å tilby både A- og B-aksjer kan selskapet appellere til et bredere spekter av investorer med forskjellige preferanser.

Hva er A-aksjer?

A-aksjer representerer en type egenkapital i et selskap som ofte gir eierne bestemte rettigheter og privilegier, inkludert stemmerett på selskapets generalforsamling. Ofte kan en a aksje representere hele 10 stemmer per aksje på generalforsamlinger. A aksjer er utformet for å gi aksjonærene større innflytelse over selskapets drift og beslutninger, sammenlignet med andre aksjeklasser som B-aksjer.

A aksjer gir større stemmerett og Innflytelse

En av de mest markante egenskapene ved A-aksjer er deres stemmerett. Vanligvis gir hver A-aksje eieren rett til én stemme per aksje ved avstemninger på generalforsamlinger. I noen tilfeller kan A-aksjer gi opptil 10 stemmer per aksje, noe som ytterligere styrker eierens stemmekraft. A-aksjer er derfor attraktive for investorer som ønsker å ha en aktiv rolle i selskapets styring eller sikre proporsjonal innflytelse i selskapets viktige avgjørelser.

Økonomiske Rettigheter

Selv om A-aksjer er kjent for å gi betydelig stemmerett, kan de også komme med andre økonomiske rettigheter, som rett til utbytte. Utbyttepolitikken kan variere mellom forskjellige aksjeklasser utstedt av selskapet, og det er ikke alltid A-aksjer tilbyr høyere utbytte enn andre aksjeklasser.

Å investere i A-aksjer kan være en strategi for å sikre både en økonomisk avkastning og en stemme i hvordan selskapet drives. Dette gjør A-aksjer spesielt tiltalende for store investorer, institusjonelle investorer, og selskapets grunnleggere eller ledelse som ønsker å beholde kontrollen over selskapets fremtidige retning.

Hva er B-aksjer?

Så hva er B aksjer? Når et selskap har B aksjer er det disse aksjene som betegnes som «vanlige». Det er disse som oftest omsettes på børs, og her aksjene tilgjengelig for alle og ikke bare selskapets nøkkelpersoner.  

B-aksjer gir alle like rettigheter, der en aksje representerer en stemme på generalforsamlinger. Du får også rett på deler av overskuddet til selskapet, men ikke i like stor grad som A-aksjeeiere.

B-aksjer rettigheter

B-aksjer gir økonomiske fordeler, men liten eller tilnærmet ingen innflytelse over et selskap. B-aksjer refererer ofte til en type aksjer utstedt av selskaper som gir eierne forskjellige rettigheter sammenlignet med A-aksjer. Mens A-aksjer typisk gir aksjeeiere stemmerett på generalforsamlingen, kan B-aksjer ha begrensede eller ingen stemmerettigheter. Dette er en vanlig pr