Er du ny med aksjer? Eller bare litt usikker og nysgjerrig på hvordan aksjemarkedet fungerer? Her har du en rask innføring i aksjer og aksjemarkedet.

Se også: Kom enkelt  i gang med aksjesparingen din med Kron

Før en tar sats og hopper inn i aksjemarkedet og investerer alle sparepengene i aksjer, er det selvsagt lurt å ha det klart for seg hva aksjer egentlig er, hvordan aksjemarkedet henger sammen og ikke minst hvilke funksjon aksjemarkedet har i samfunnet.

Dette er første del i artikkelserien “Kom i gang med aksjer“.

Les også: De mest vanlige spørsmålene for nybegynnere i aksjemarkedet

Hva er egentlig en aksje?

Så la oss begynne med det første først, hva er nå egentlig en aksje?

Helt frem til og med 1997 kunne du få utstedt aksjebrev som bevis på at du eide en del av aksjeselskapet og dermed også hadde de rettigheter, men også plikter, dette medførte. Aksjebrevene hadde en fast pålydende verdi, men kunne handles med en annen kurs enn den pålydende, altså over- eller underkurs.

Aksjebrev er i dag fortsatt et yndet investeringsobjekt, men da helst for spesielt interesserte samlere. Kjøper du aksjer i dag vil du ikke motta noe aksjebrev som bevis på dette, men du har likefullt blitt en andelseier i et aksjeselskap og har flere rettigheter knyttet til dette. Som innehaver av aksjer, eller aksjonær som det så fint heter, så har du rett til å avgi stemme ved generalforsamlingen, du har rett til utbytte og du har fortrinnsrett ved en emisjon (kapitalutvidelse) i selskapet.

Ved større andeler i et aksjeselskap får du flere rettigheter. Eier du for eksempel 5-10% av et allmennselskap vil du ha mulighet til å kunne kalle inn til ekstraordinær generalforsamling og begjære granskning av selskapetets økonomi, men dette er vel heller noe uaktuelt på dette stadiet. Det holder å vite at aksjer er et verdipapir som sier at du eier en andel av et selskap med de rettigheter det medfører. Hvor stor andel av selskapet du eier er rett og slett hvor mange aksjer du eier i forhold til hvor mange aksjer det finnes i selskapet.

Aksjer er et verdipapir som sier at du eier en andel av et selskap med de rettigheter det medfører. Hvor stor andel av selskapet du eier er rett og slett hvor mange aksjer du eier i forhold til hvor mange aksjer det finnes i selskapet.

Som aksjonær og medeier i et aksjeselskap, jobber i prinsippet selskapet for deg og alle de andre aksjonærene. Du får ta del i verdiskapningen som selskapet skaper, enten gjennom utbytte som en andel av overskuddet, eller ved at markedet priser aksjene dine til en høyere kurs. Så hvem er egentlig dette markedet som bestemmer hvor mye aksjene dine er verdt? Hvordan foregår handelen med aksjer? Hvilke aktører er å finne i aksjemarkedet? Leser du videre vil du snart finne svaret på nettopp dette.

Les også: 3 enkle steg for å komme i gang med aksjehandel

Aksjemarkedet

Aksjemarkedet er som navnet tilsier; en markedsplass for aksjer. I norge er det Oslo Børs som fungerer som marked for aksjer og andre verdipapirer. Oslo Børs har en relativt lang og interessant historie bak seg. I starten i 1819 fungerte, den gang, Christiania Børs som en valutabørs og et auksjonshus for varer som blant annet mel, frukt, olje, fisk og sukker,  og åpningstiden var kun to timer to ganger i uken.

Fra 1881 kom verdipapirbørsen i gang med 23 aksjer og 16 obligasjoner, omsetningen var lav og kursene ble kun notert en gang i mnd. Jeg skal selvsagt ikke skrive hele historien til Oslo Børs, men det er svært interessant å se hvordan børsen har utviklet seg fra å være en liten stille handelsplass for varer og verdipapir til å bli en tumleplass for alle mulige mennesker og institusjoner. Etter at det elektroniske handelssystemet ble innført i 1988 og ikke minst det nye handelssystemet ASTA i 1999 som gjorde det mulig å handle via internett, har omsetningen på Oslo Børs eksplodert. En omsetning på 3-8 milliarder er i dag vanlig på Oslo Børs.

Så hvem er det som står bak denne enorme omsetningen? Vel, børsen er en tumeplass for mange ulike mennesker og institusjoner, og kanskje til og med mennesker som burde vært lagt inn på institusjoner. Du finner alt fra en Kari som investerer hardt opptjente sparepenger til en Ola som prøver seg som trader med lånte penger til en Vollvik som også prøver seg som trader men med tapte penger.

Totalt er det ca 350 000 av Norges befolkning som eier enkeltaksjer (ca 7 %), sammen eier de bare en liten brøkdel av aksjene på børsen (4 %). Så hvem er det som eier resten? Jo det er hovedsakling staten med sin eierandel på 37 %. Rett under staten finner vi utenlandske eiere med 33 % av aksjeverdiene. Private selskaper eier 16% og aksjefond eier 5%. Nå har vi klarlagt hvem som er å finne på børsen, men hvordan foregår egentlig handelen? Hvilke aktører er med når du skal kjøpe eller selge en aksje?

Før i tiden måtte du ringe en megler om du ville kjøpe eller selge aksjer på børsen. Meglerene la inn ordren din i det elektroniske handelssystemet (fra 1988) på børsen som så letet etter en match mellom selger og kjøper. Prisen på aksjen avgjøres da av tilbud og etterspørsel som i hvilket som helst annet fritt marked. Men i tilegg betaler du en kurtasjeavgift per kjøp og salg som sørger for å lønne meglerne.

Prisen på aksjen avgjøres da av tilbud og etterspørsel som i hvilket som helst annet fritt marked. Men i tilegg betaler du en kurtasjeavgift per kjøp og salg  som sørger for å lønne meglerne.

I dag må du fortsatt gå via en megler for å ha adgang til børsen, men nå er heldigvis telefonen byttet ut med internett og hele prosessen tar både mindre tid og er svært enklere å gjennomføre. I tilegg har du full oversikt over kurser og ordrebok og gjerne da i realtid, via internett. All kurssensitiv informasjon mottar du også samtidig som alle andre i markedet. Dette er det som kalles andrehåndsmarkedet, her omsettes aksjer mellom investorer gjennom meglere, hvor Oslo Børs og verdipapirsentralen (VPS) kontrollerer og registrer handlene som blir gjort.

Førstehåndsmarkedet er derimot markedet for utstedelse av nye aksjer. Her selger aksjeselskapet nye aksjer til investorer, også her gjennom en megler, gjennom det som kalles emisjon eller kapitalutvidelse. Utstedelse av nye aksjer i førstehåndsmarkedet er altså måten selskaper kan få inn ny nødvendig kapital i selskapet. Så hvilke nytte har da annehåndsmarkedet? Hvilken rolle spiller verdipapirmarkedet i samfunnet?

Les også: En nybegynnerguide til aksjehandel

Aksjemarkedets rolle i samfunnet

Næringslivets primære oppgave er å skape verdier for eierne, men også for samfunnet. Med verdier menes både økonomisk verdi og verdien av for eksempel ny teknologi for samfunnets utvikling. Næringslivet utnytter potensialet i samfunnet og utvikler nye produkter og tjenester som stadig er med å utvikle samfunnet videre og bidrar (som oftest) til å bedre livskvaliteten. Ved at bedriftene produserer varer og tjenester, bidrar de til samfunnet gjennom skatter og avgifter og ikke minst gjennom å tilby arbeidsplasser.

Men hvorfor trenger vi verdipapirmarkedet? De fleste skjønner at et selskap trenger kapital for å investere i utvikling av nye produkter og tjenester, de fleste skjønner derfor også at førstehåndsmarkedet er nyttig for en slik innhenting av kapital. Det mange derimot ikke forstår seg på, er funksjonen til andrehåndsmarkedet. For mange kan dette markedet fremstå som et overfladisk marked hvor personer kun “spiller” på selskaper slik noen spiller på hester og rett og slett ikke bidrar med noe verdiskapning i samfunnet.

Sannheten er nok at andrehåndsmarkedet spiller en vesentlig rolle for at verdipapirmarkedet som helhet skal fungere. Selskapet utsteder aksjer i førstehåndsmarkedet, men ville du kjøpt disse aksjene om du ikke kunne selge dem videre? Uten noen kjøpere er jo aksjene praktisk talt verdiløse og du har rett og slett bare gitt bort penger til selskapet. Du er riktignok deleier av selskapet og kan motta utbytte, men du vil ikke kunne komme deg ut igjen, du vil ikke kunne få tilbake kapitalen du satset.

Det er heller ikke alltid et selskap har mulighet til å betale utbytte på grunn av reinvesteringer i selskapet eller rett og slett dårlige resultater, og når det betales utbytte er det ofte en svært liten sum i forhold til aksjekapitalen. Hvorfor skulle da noen ville investere penger i et selskap med risiko for at selskapet går dårlig, når de kunne hatt pengene i banken med tilsvarende eller høyere avkastning som utbyttet ville gitt, men med null risiko? Høres dette ut som et velfungerende verdipapirmarked?

Annenhåndsmarkedet fungerer på den måten at en investorer kan ta del i verdiøkningen i et selskap ved at vedkommende kan selge aksjen til en høyere kurs, forutsatt at selskapet er mer verdt enn da det ble kjøpt..

Annenhåndsmarkedet fungerer på den måten at en investorer kan ta del i verdiøkningen i et selskap ved at vedkommende kan selge aksjen til en høyere kurs, forutsatt at selskapet er mer verdt enn da det ble kjøpt. Verdien av selskapet og dermed aksjene bestemmes av tilbud og etterspørsel som i et hvilket som helst annet fritt markedet og dette bestemmes igjen av hvordan selskapet presterer, eller hvordan den samlede investormassen tror at selskapet vil prestere i fremtiden.

Denne muligheten til å få høyere avkastning enn en plassering med null risiko (Banksparing eller statsobligasjoner), er det som gjør at investorer er villige til å skyte inn kapital i et selskap. Det at selskapet blir verdsatt av et helt marked av ulike aktører med ulike meninger gjør at de svake og ulønnsomme selskapene konkurreres ut av markedet, mens de gode og lønnsomme selskapene gjør det godt. Et velfungerende verdipapirmarked kan sies å være hjørnesteinen i samfunnets økonomiske utvikling, da den er avgjørende for at selskapene får hentet inn kapital og utnyttet potensialet i samfunnet.

Om du er interessert i å lese mer om disse temaene, så anbefaler jeg “Aksjer for alle” som er et informasjonshefte fra Oslo Børs og ikke minst boken “Aksjer og aksjehandel” (Se nedenfor)

---

Anbefalt bok for deg som er ny med aksjer

---

Mer fra artikkelserien “Kom i gang med aksjer“:

• En introduksjon til aksjer og aksjemarkedet
• Hvordan utnytte universets sterkeste kraft
• Fem spørsmål nærmere en investeringsstrategi
• Investor, trader eller noe i mellom?
• Risiko del 1: Hva er risiko?
• Risiko del 2: Risiko i enkeltaksjer
• Risiko del 3: Risiko i en aksjeportefølje

Kilder

• Oslo Børs – Publikasjoner
• Wikipedia
• NA24 – Flere hundre tusen nordmenn har investert i aksjer
• Aksjeskolen – Finn Øystein Bergh, Hegnar media