Obligasjoner 2024 – Hva er obligasjoner og hvordan handle verdipapiret? av Kim Ingwersen Sist oppdatert: 15. september, 2020 En obligasjon er veldig enkelt forklart et gjeldsbrev mellom to parter, der innehaveren av obligasjonen har rett til å motta en fastsatt rente (kupongrente) over en gitt periode, også kalt løpetid, av utstederen. Når perioden utløper må utsteder betale tilbake den lånte kapitalen til innehaver av obligasjonen. Mange ganger omtales også obligasjoner med kreditter. Obligasjoner kan utstedes av ulike aktører, men det vanligste er at de utstedes av verdens stater. Du har helt sikkert hørt om investorer som snakker om norske eller amerikanske statsobligasjoner. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger bak obligasjoner – hva det egentlig er, risikoen forbundet med å investere i obligasjoner og mye mer. Hopp direkte til seksjonen Hva er obligasjoner og hvem utsteder dem?Hvordan kjøpe obligasjoner?Obligasjoner hos eToroSlik kjøper du en ETF bestående av obligasjonerRisiko – obligasjoner vs. aksjerObligasjoner og avkastningSkatt på obligasjonerOfte Stilte Spørsmål Åpne en konto Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er baseret på mange måneders bruk av eToro. Vi har prøvd alle funksjoner og karakteren er gitt på bakgrunn av brukervennlighet og pris. NORSK KUNDESERVICE OBLIGASJONER SOM ETF KURTASJEFRI ETF-HANDEL DU FÅR: Populær handelsplattform med et bredt utvalg aksjer, kryptovalutaer, råvarer, valutaer, ETF-er og indekser. Plattformen er svært brukervennlig, og du betaler 0 kroner i kurtasje på internasjonale aksjer og ETF-er. Merk: 67% av investorer taper penger når de trader CFD-er med denne leverandøren. Du må vurdere om du har råd til den høye risikoen om å potensielt tape pengene dine. CFD-er er komplekse instrumenter og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine, før du investerer. Hva er obligasjoner og hvem utsteder dem? Som nevnt innledningsvis kan obligasjoner på mange måter sidestilles med lån. Det er likevel flere ting som skiller et klassisk banklån fra et obligasjonslån. Først og fremst er obligasjonslånene ofte større enn banklånene, samtidig som de er forbundet med en lavere rente. På grunn av størrelsen på obligasjonslånet vil, med andre ord, utstederne av obligasjonene, som regel, betale en lavere rente til långiverne (deg som investor) enn hva de måtte gjort til banken. En annen forskjell er at obligasjonene er langt mer omsettelige. Dersom du kjøper obligasjoner, eier du en liten del av det utstedte lånet som er mer omsettelig på markedet enn hva tilfellet er for et banklån. Når du kjøper aksjer i et selskap, får du en mindre eierandel av egenkapitalen til det aktuelle selskapet, og litt på samme måte fungerer det når du kjøper obligasjoner. Forskjellen er bare den at du får en andel av obligasjonsutsteders lån i stedet for egenkapital. Denne, eller disse, andelene kan du kjøpe og selge på finansmarkedene, akkurat som du gjør når du kjøper aksjer. Ulike typer obligasjoner En obligasjon blir som regel utstedt av en stat (statsobligasjon) eller et selskap (selskapsobligasjoner) som har behov for å låne kapital. For et selskap kan dette være for å investere i kapitalkrevende aktiva (skip, rigg, leteboring etc) som senere vil generere inntekter til selskapet. Opprinnelig var selskapsobligasjoner noe som oftest ble brukt til boligkreditt, og i alle de skandinaviske landene sørger slike obligasjoner for at boligkjøpere kan låne penger til en lavere rente enn hva som ville vært tilfelle hvis de utelukkende skulle finansiert boligen gjennom banklån. Etter finanskrisen ble det imidlertid innført langt strengere lånekrav fra bankene, og dette har ført til at langt flere “vanlige”, børsnoterte selskap i dag velger å hente finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner. Forholdsvis nytt på obligasjonsmarkedet er de såkalt “grønne” obligasjonene. Her bruker selskapene obligasjoner til å hente kapital som er øremerket bestemte bærekraftige prosjekter. Vi har i løpet av det seneste året vært vitne til en eksplosiv interesse for “grønne” aksjer, på Oslo Børs kan både NEL og Scatec Solar nevnes som noen av de mest populære, og litt den samme interesseveksten oppleves også innenfor segmentet for grønne obligasjoner. Hvordan kjøpe obligasjoner? Obligasjoner direkte utstedt fra et selskap (selskapsobligasjoner) er ofte lite tilgjengelig for allmennheten. Her er det som regel store finansinstitusjoner som handler obligasjoner, og da ofte til et minimumbeløp på så mye som 500 000 kroner. Du skal dermed ha en del millioner på bok for å kunne diversifisere din portefølje av obligasjoner ved å handle på denne måten. Heldigvis finnes det enklere måter for oss småinvestorer å investere i obligasjoner, nemlig gjennom obligasjonsfond. På denne måten vil du kunne investere i obligasjoner og samtidig være godt diversifisert. Obligasjonsfond kan enkelt handles på samme måte som andre aksjefond. Hva er obligasjonsfond? Et obligasjonsfond er et verdipapirfond som prinsipielt fungerer på samme måte som et aksjefond. Du handler andeler i et fond som investerer kapitalen i ulike obligasjoner. Det finnes et av hav av ulike typer obligasjonsfond som investerer i obligasjoner med ulike løpetider og kredittvurderinger. På den måten kan du selv, ved å finne frem til det obligasjonsfondet som passer dine preferanser best, være med på å bestemme hvilken risiko du ønsker å ta. Husk at, som med alle andre investeringsformer, risikonivået henger sammen med hvor mye du kan forvente i avkastning. Fond som investerer i obligasjoner med kortere løpetid enn ett (1) år kalles også pengemarkedsfond. Obligasjonsfond kan du handle hos din bank eller nettmegler, på samme måte som vanlige aksjefond. Selvom du har handlet en obligasjon med varighet på for eksempel fem (5) år, betyr ikke det at du må bli sittende på investeringen gjennom hele løpetiden. Obligasjoner kan fritt handles i annenhåndsmarkedet, hvorav det største i Norge er Oslo ABM (Alternative Bond Market). Her omsettes det obligasjoner for rundt 10 milliarder kroner daglig. Oslo ABM er administrert av Oslo Børs. Foruten den fastsatte renten på den utstedte obligasjonen kan obligasjonen i seg selv endre verdi i annenhåndsmarkedet. Dette skjer gjerne når renten på nye utstedte obligasjoner er høyere eller lavere enn de eldre. La oss se på et eksempel: Du handlet en obligasjon med rente på 5 % for to år siden. Nå utsteder selskapet du kjøpte obligasjonen fra nye obligasjoner med en rente på 4 %. Dette vil medføre, alt annet likt, at markedet ønsker å betale mer for å få tak i din obligasjon med en kupongrente på 5 % rente, enn de nye obligasjonene med “bare” 4 % rente. Obligasjoner hos eToro Her i Aksjebloggen anbefaler vi eToro som handelsplattform, særlig hvis du vil investere i utenlandske obligasjoner. Som nevnt tidligere i artikkelen, kan det være vanskelig for private investorer å få tilgang til selskapsobligasjoner på det åpne markedet, da minimumsbeløpet ofte er for stort til at “hvem som helst” kan kjøpe andeler i obligasjonslånet. Hos eToro har de derimot flere ETF-er som samler flere obligasjoner. Dette gjør at du sannsynligvis oppnår en større spredning mot obligasjonsmarkedet enn hva tilfellet ville vært hvis du selv skulle kjøpe obligasjoner direkte. Samtidig er de ulike ETF-ene oppbygd av obligasjoner innenfor ulike sektorer og med ulike løpetider. Du kan for eksempel velge å investere i ETF-er som utelukkende består av statsobligasjoner eller velge en ETF hvor du også får eksponering mot andre typer obligasjoner. Noen ETF-er består av obligasjoner med 20 år eller mer til forfall, mens andre har +10 år igjen til de utløper. Husk alltid å gjøre en grundig vurdering av din egen risikoprofil. Samtlige obligasjons-ETF-er har ikke den samme risikoen. Både risko og forventet avkastning varierer avhengig av hvilken type obligasjoner ETF-ene består av, hvem som har utstedt obligasjonene og den gjenværende løpetiden. Du kan lese mer om hvordan du åpner en konto og investerer hos eToro her. Prosessen er den samme uansett om du handler aksjer, råvarer eller obligasjoner. Slik kjøper du en ETF bestående av obligasjoner Har du problemer med å vite hvilke ETF-er som består av obligasjoner og hvilke som består av andre aktiva? Nedenfor kan du følge vår guide til hvordan du handler en obligasjons-ETF hos eToro. Vi tar deg gjennom hele prosessen, fra å åpne en konto til å gjennomføre din første handel. Trinn 1: Åpne en konto Når du har funnet frem til eToros hjemmeside, behøver det ikke å ta mer enn noen få minutter før du er klar til å investere på handelsplattformen. Via “Registrer deg nå”-knappen på hjemmesiden til eToro oppretter du en konto på bare få minutter. Fyll ut med korrekte opplysninger på de følgende sidene og bekreft e-postadressen din via e-posten du mottar fra eToro. Deretter har du åpnet en konto hos eToro. Trinn 2 – Sett inn penger og aktiver kontoen din Når du er ferdig med registreringen, må du sette inn penger på kontoen din før du kan investere. Dersom du allerede har satt inn penger, kan du starte å handle med det samme. Hvis ikke, gjør du dette enkelt ved å trykke på “Sett inn penger” nederst til venstre på siden. Deretter videresendes du til en side hvor du kan overføre penger til eToro-kontoen din. Vi anbefaler at du overfører med USD, da slipper du å betale gebyr. Du kan overføre via betalingskort, PayPal eller bankoverføring. Minimumsbeløpet med betalingskort og PayPal er på 200$. Benytter du bankoverføring må du overføre minst 500$. Når dette er gjort, er du klar til å handle! Husk at investeringer kan være forbundet med høy risiko. Kjøp aldri aksjer, obligasjoner eller andre aktiva for mer enn du har råd til å tape. Dersom du ikke har verifisert din konto på et tidligere tidspunkt, vil du måtte fylle ut litt mer informasjon før du kan handle. Du må blant annet fylle inn ditt nasjonale ID-nummer og svare på noen investeringsrelaterte spørsmål. Vit at dette er kun for å beskytte deg som investor, samt optimalisere dine interesserer opp mot dine investeringsmuligheter. Videoen til høyre viser hvordan du verifiserer din konto på engelsk. Du følger samme metode på din norske konto. Trinn 3 – Finn en ETF bestående av obligasjoner Når du er logget inn på din eToro-konto, kan du søke etter instrumenter å investere i. I menyen til høyre kan du klikke på “Handelsmarkeder” og deretter på fanebladet “Børshandlede fond”. Her kan du se alle ETF-ene som eToro tilbyr deg å handle med. Dersom du skal navigere deg frem til en ETF som utelukkende består av obligasjoner krever det både kjennskap til en del av navnene samt tålmodighet. Hos eToro har du nemlig over 150 ETF-er å velge mellom. Hvis du kjenner navnet på obligasjons-ETF-en du vil kjøpe, kan du søke etter den i søkefeltet øverst på siden. Du kan også taste inn “bond” (obligasjoner på engelsk) og få presentert en rekke ETF-er som baserer seg på ulike obligasjoner. Klikker du på de ulike ETF-enes navn blir du presentert for flere nyttige opplysninger om den aktuelle ETF-en, blant annet kursutvikling og seneste avkastning. Hvis vi forestiller oss at du ønsker å investere i iShares ETF som baserer seg på forholdsvis lange amerikanske statsobligasjoner velger vi ETF-en som er markert i blått på bildet (tickerkode TLT). Denne ETF-en består av amerikanske statsobligasjoner med en løpetid på mer enn 20 år og bør være en investering med forholdsvis lav risiko. Samtidig skal du heller ikke regne med like høy avkastning som enkeltaksjer kan gi. Trinn 4 – Kjøp din utvalgte obligasjons-ETF Når du har bestemt deg for hvilken obligasjons-ETF du ønsker å kjøpe trykker du på “Handle”. Nå kan du se et vindu hvor du kan bestemme hvor mye du ønsker å investere og gjennomføre handelen. Velg hvor mye du ønsker å investere for, enten som et beløp eller som antall enheter. Du kan også velge å shorte ETF-en hvis du tror kursen på den kommer til å falle. Da skal du trykke på “Selg” øverst i vinduet. Husk at short-posisjoner foregår som CFD-handel. Avslutningsvis trykker du på “Åpne handel”. Nå er transaksjonen gjennomført og du kan kalle deg eier av en av eToros obligasjons-ETF-er. Risiko – obligasjoner vs. aksjer På generelt grunnlag er det ingen tvil om at risikonivået er lavere for obligasjoner enn for aksjer. Det betyr, med andre ord, at pengene du investerer oftest er “tryggere” plassert i obligasjoner enn i aksjer. Et lavere risikonivå pleier å påvirke den potensielle avkastningen, og så er også tilfellet i sammenligningen mellom obligasjoner og aksjer. Når du investerer i enkeltaksjer påvirkes aksjekursen, og ditt avkast, i stor grad av nyheter fra det aktuelle selskapet du har aksjer i. Dersom det avlegger et dårlig regnskap, kommer i økonomiske vanskeligheter eller, eksempelvis, gjør et stort gjennombrudd innenfor sin sektor, vil kursen på aksjen kunne bevege seg i betydelig grad opp eller ned. Med obligasjoner vil disse svingningene som regel ikke være like store. Her er det hovedsakelig to risikofaktorer du som investor bør være klar over. Renterisiko – Dette betyr i all sin enkelhet hvor følsom obligasjonskursen er hvis det kommer endringer i markedsrenten. Obligasjonskurser beveger seg motsatt av renteendringer, og det er derfor vanskelig å oppnå positiv avkastning i tider med stigende renter. Kredittrisiko – Her tenker vi på risikoen forbundet med dem som utsteder obligasjonene. Altså hvor sannsynlig (eller usannsynlig) det er at selskapet, eller stat, som utsteder går konkurs. Denne risikoen analyseres av såkalte ratingbyråer, du har kanskje hørt eller lest nyheter om Standard & Poor´s (et av verdens mest kjente ratingbyråer) som opp- eller nedgraderer kredittverdigheten til stater og/eller selskaper. Sannsynligheten for at stater går konkurs er langt mindre enn sannsynligheten for at selskaper lider samme skjebne. Av den grunn har som regel stater en høy kredittvurdering, og dermed lav kredittrisiko, mens kredittvurderingen til selskaper ofte kan være lavere. Ratingbyråene vurderer stater og selskaper på en skala fra AAA til D. Norge har en høy kredittverdighet og er rangert med karakteren AAA, mens eksempelvis et selskap som SAS “kun” får karakteren B+ av Standard & Poor´s. Et annet viktig poeng når du vurderer risiko mellom aksjer og obligasjoner er hva som skjer dersom selskapet eller, i verste fall, staten skulle gå konkurs. I slike tilfeller vil alltid pengekrav fra obligasjonseiere prioriteres foran aksjonærer. Dette er en viktig årsak til hvorfor risikoen forbundet med obligasjoner er langt mindre enn med aksjer. Obligasjoner og avkastning Da risikoen med obligasjoner ikke er like høy som for aksjer, kan du heller ikke regne med at avkastningen blir like stor. Til gjengjeld er noe av fordelen med obligasjoner at du kan sikre deg et forholdsvis stabilt avkast over en kortere eller lengre periode, avhengig av hvilken type obligasjoner du velger å investere i. Når du kjøper obligasjoner er du først og fremst sikret en stabil renteinntekt. Denne er ikke forbundet med noen form for risiko og ble avtalt på tidspunktet du kjøpte obligasjonene på. Hvis har har investert i statsobligasjoner, hvor risikoen er meget lav, vil obligasjonens kupongrente være tilsvarende lav. Har du derimot kjøpt selskapsobligasjoner, og dermed påtatt deg en betydelig større risiko, vil du naturligvis motta en høyere rente. Denne betalingen for økt risiko kommer til uttrykk gjennom det som kalles margin eller kredittpremie. Marginstørrelsen avhenger gjerne av selskapets kredittvurdering: Jo dårligere kredittvurdering, jo høyere margin må selskapet betale for at du (og andre investorer) skal låne selskapet penger. Rente og eventuell margin utbetales årlig, men obligasjonenes totale avkastning avhenger også av endringer i obligasjonskursene. Kursendringene betyr at verdien på obligasjonene kan variere over tid. Det er derfor ikke er sikkert at du får det samme for obligasjonene når du innløser dem, som det du betalte for investeringen da du kjøpte dem. Som nevnt tidligere er det hovedsakelig det generelle rentenivået som påvirker obligasjonskursene. Når rentene stiger påvirkes som regel obligasjonene negativt, mens det motsatte skjer i perioder med fallende renter. En siste faktor som også kan påvirke verdien på obligasjoner er kredittvurderingene. Dersom et ratingbyrå oppgraderer et selskap (eller stat) vil dette ofte påvirke obligasjonskursene positivt og øke verdien på investeringen din. Skatt på obligasjoner All inntekt forbundet med investering er skattepliktig. Dersom du har kjøpt obligasjonsfond er det imidlertid et par ting å være oppmerksom på med hensyn til beskatingen. Rentefond, hvori obligasjonsfond inngår, beskattes hvert år, mens du med aksjer og aksjefond først skal betale skatt av gevinsten, eller kreve fradrag for tapet, når du realiserer (selger) posisjonen din. Når du eier obligasjoner mottar du nemlig løpende renteinntekter, og det er disse du skal betale skatt av årlig. Du kan se på renteinntektene fra obligasjonene dine som kapitalinntekt, på samme måte som eventuelle renteinntekter fra sparekontoen din i banken. Renteinntektene fra obligasjonene beskattes med 22 %. Det er imidlertid ikke slik at du slipper med å betale skatt av renteinntektene du har fra obligasjonsinvesteringene dine. Du må også skatte av kursgevinsten når du innløser obligasjonene, og også her ligger skattesatsen på 22 %. Dersom du realiserer obligasjonsfondet ditt med tap, kan du naturligvis kreve fradrag for dette i skattemeldingen. Husk også at alle verdipapirfond må tas med i beregning av formue (100 % for obligasjonsfond). Dersom den totale formuen din overstiger bunnfradraget, utløses formueskatt på det overskytende beløpet. Du kan lese mer om skatteregler for investorer og beskating av verdipapirer på Skattetatens hjemmesider. Åpne en konto Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er baseret på mange måneders bruk av eToro. Vi har prøvd alle funksjoner og karakteren er gitt på bakgrunn av brukervennlighet og pris. NORSK KUNDESERVICE OBLIGASJONER SOM ETF KURTASJEFRI ETF-HANDEL DU FÅR: Populær handelsplattform med et bredt utvalg aksjer, kryptovalutaer, råvarer, valutaer, ETF-er og indekser. Plattformen er svært brukervennlig, og du betaler 0 kroner i kurtasje på internasjonale aksjer og ETF-er. Merk: 67% av investorer taper penger når de trader CFD-er med denne leverandøren. Du må vurdere om du har råd til den høye risikoen om å potensielt tape pengene dine. CFD-er er komplekse instrumenter og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine, før du investerer. Ofte Stilte Spørsmål Hva er obligasjoner?Obligasjoner kan beskrives som et gjeldsbrev. Den som utsteder obligasjonene låner penger av dem (investorer) som velger å kjøpe gjeldsbrevene. Hvem utsteder obligasjoner?Tidligere var det hovedsakelig stater og kredittinstitutter (bolig) som utstedte obligasjoner. Etter bankenes strengere lånekrav i kjølvannet av finanskrisen har det også blitt vanlig at selskaper utsteder obligasjoner. Hvor kan jeg kjøpe obligasjoner?Du kan kjøpe obligasjoner gjennom banken din eller gjennom en online handelsplattform. Det kan være vanskelig å få tilgang til selskapsobligasjoner på det åpne markedet, men mange handelsplattformer tilbyr i dag obligasjoner gjennom fond og ETF-er. ➡️ Les mer om obligasjoner og hvordan du handler dem her ⬅️ Er obligasjoner en sikker investering?Alle former for investering er forbundet med risiko, og obligasjoner er intet unntak. Hvor stor risikoen er avhenger blant annet av hvilken type obligasjon du investerer i, løpetid og kredittvurdering, men generelt sett er risikonivået for obligasjoner lavere enn for aksjer. Betaler jeg skatt av obligasjoner?Du skatter årlig av renteinntektene fra obligasjonene dine. I tillegg er realisert gevinst/tap på salgstidspunkt skattepliktig eller fradragsberettiget.
