Enighet om lakseskatt på Stortinget av Thomas Kinkaj-Groenvold Sist oppdatert: 25. mai, 2023 Etter ukevis med intense forhandlinger og politisk drama er det nå enighet. Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Venstre (V) og Pasientfokus har kommet til enighet om en ny grunnrenteskatt for havbruksindustrien. Dette er store nyheter for Norge. Landet er en av verdens ledende produsenter av laks, og skatten vil ha stor betydning for bransjen. Vesentlige endringer i skattesats og formuesskatt Partiene har blitt enige om noen nøkkelpunkter. For det første, reduseres den effektive skattesatsen fra 35 til 25 prosent. Dette er en vesentlig endring fra regjeringens opprinnelige forslag om en skattesats på 40 prosent. I tillegg økes verdsettelsesrabatten i formuesskatten fra 50 til 75 prosent. Vertskommunene og fylkene sikres også en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023. Nytt fokus på miljø og teknologi Det nye skatteforliket fokuserer ikke bare på skattesatsen. Partiene har også lagt vekt på å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling i næringen. En rekke forslag er fremsatt. De inkluderer krav om miljøindikatorer for trafikklyssystemet og grunnrenteskatt på havbruk til havs. Politisk spill og industrikonsekvenser Det har vært mye politisk spill rundt skatten. Venstre brøt forhandlingene tidligere denne måneden, men har nå blitt en del av forliket. SV, derimot, støttet ikke avtalen. Kari Elisabeth Kaski fra SV uttrykker at avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling. Men hva betyr denne skatten for bransjen? I følge Finanspolitisk talsperson for Sp, Geir Pollestad, gir avtalen næringen “forutsigbare rammevilkår”. Ap-topp og finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, er også positiv. Han sier at næringen nå må betale skatt til fellesskapet for bruk av fellesareal. Markedet reagerer Børsen reagerte straks på nyheten om skatteforliket. Flere store oppdrettsselskaper opplevde kraftige kursstigninger. Samlet sett økte børsverdien med 27 milliarder kroner for disse selskapene. En av de store vinnerne er Witzøe-familien, største eier i Salmar. Deres aksjepost steget med 3,5 milliarder kroner i verdi. Hvordan kan skatten påvirke fremtidig utvikling? Noen mener at skatten kan hemme innovasjon og vekst i industrien. Men med det nye fokus på miljø og teknologiutvikling i skatteforliket, er det også mulighet for at skatten kan bidra til å drive frem ny, bærekraftig teknologi i næringen. Partiene som støtter forliket argumenterer for at skatten vil sikre mer rettferdig fordeling av de store verdiene som skapes i havbruksnæringen. De mener også at skatten kan bidra til å styrke Norges grønne profil, ved å skape incentiver for miljøvennlig havbruk. Hva betyr skatten for lokalsamfunnene? For vertskommunene og fylkene som vil få økte inntekter fra Havbruksfondet, kan det bety ekstra midler til viktige lokale tiltak og investeringer. For industrien kan det bety større kostnader, men det kan også bidra til å styrke samarbeidet med lokale samfunn. En ny æra for havbruksindustrien I konklusjon, selv om grunnrenteskattforliket har skapt kontrovers og debatt, markerer det også starten på en ny æra for Norges havbruksindustri. Med dette forliket har politikerne vist at de er villige til å ta modige steg for å sikre en bærekraftig fremtid for næringen. Samtidig gir det også klare signaler om at industrien må ta et større ansvar for den felles ressursen de drar nytte av. Hvordan dette vil utspille seg i praksis, vil bare tiden vise. Men det er tydelig at både politikere, industrien og samfunnet som helhet må være forberedt på endringer. Dette er bare begynnelsen på en ny æra for havbruksindustrien i Norge.