2 Comments

Budsjett er dørgende kjedelig – Dette gjør jeg istedet for budsjett!

Foto: Artem Bali on Unsplash

Budsjett. Alle forbukerøkonomer anbefaler det, kun hver fjerde nordmenn har det. Her er hvorfor jeg ikke bruker budsjett og hvordan jeg likevel har full kontroll på økonomien.

Les også: Hvordan bli rik sakte, men sikkert, ved å tjene, spare og investere

Budsjett. Bare smak på ordet. Selv for meg med over gjennomsnittlig interesse for personlig økonomi synes dette høres dørgende kjedelig ut. Da kan jeg bare forestille meg hvordan dette ordet klinger hos andre mindre interesserte.

Ikke ta meg feil, budsjett kan være nyttig og jeg liker idéen om det, men i praksis er budsjett rett og slett for tidkrevende og dørgende kjedelig. For ikke å snakke om at et liv veldig sjelden er like strukturert som et ideelt budsjett.

Så istedet for å bruke masse tid på å bdusjettere og følge opp hver krone mot et budsjett, så bruker jeg omtrent 10 minutter i måneden på å ha full oversikt over hele økonomien min.

8 grunner til at jeg ikke bruker budsjett

Først, la oss gå gjennom grunnene til at jeg personlig ikke følger et detaljert budsjett, det er nemlig mer enn bare dørgende kjedelig.

Men la meg først starte med noen gode grunner til å ha budsjett. For det er faktisk en grunn til at økonomer anfebfaler deg å ha budsjett og mange får stor nytte av dette. Det kan være en god måte å få oversikt og kontroll på økonomien (og særlig, hvis du mangler oversikt og kontroll på økonomien). Det finnes til og med også folk som synes det er spennende med busjett, tro det eller ei.

Når det er sagt, så har jeg en lang liste over grunner til at jeg personlig ikke bruker et detaljert budsjett:

  1. Det er dørgende kjedelig: Selv for meg som er over gjennomsnittlig interessert i personlig økonomi synes det er dørgende kjedelig å lage et detaljert budsjett.
  2. Jeg kan ikke spå framtiden: Joda, til en viss grad vet jeg hva som kan dukke opp av utgifter den kommende måneden, men de dekkes jo av automatiske trekk. Alt annet uforutsett sprekker budsjettet, som er demotiverende i seg selv.
  3. Det er tidkrevende: Det er tidkrevende å følge opp hver krone opp mot budsjettet. Jeg liker ikke å bruke mye tid på ting jeg finner dørgende kjedelig
  4. Tar bort frihet og fleksibilitet i økonomien: Noe av det viktigste for meg i økonomien er friheten til å leve underveis. Jeg ønsker ikke at jeg skal ha dårlig samvittighet eller la meg stoppe av en oppdiktet budsjettgrense om en mulighet byr seg
  5. Tar ansvaret bort fra meg selv: Ved å lage et budsjett, sier jeg egentlig til meg selv at jeg ikke klarer å ta fornuftige økonomiske avgjørelser i øyeblikket og derfor må bli holdt i øret av et budsjett.
  6. Fristelser og dårlig samvittighet: Med budsjett må jeg konstant gå rundt å være på vakt for fristelser, en indre kamp, og den dårlige samvittigheten ovenfor budsjettet.
  7. Det er frustrerende: Livet er ikke like strukturert som et budsjett, da er det frustrerende å hele tiden må korrigere postene i budsjettet som jeg ikke klarte å spå riktig da jeg laget det som igjen er tidkrevende og dørgende kjedelig.
  8. Budsjettet gir meg egentlig ikke noe merverdi: Hvis du økonomisk fornuftig i hverdagen så gir faktisk ikke budsjettet meg noe merverdi på noen som helst måte. Den gir meg ikke noe informasjon om økonomien min, det gjør derimot regnskapet. Mer om det senere.

Med alle disse grunnene og mange til, så har jeg valgt å ikke ha et budsjett. Eller, dette er en sannhet med modifikasjoner…

Hvordan jeg har full kontroll på økonomien uten detaljert budsjett

Så hvordan har jeg kontroll på økonomien uten et detaljert budsjett? Enkelt! Stikkordene er faste overføringer, oversikt over forbruk og dedikerte bufferkontoer.

Jeg har forsøkt budsjett mange ganger, mest fordi jeg følte at jeg som interesserer meg for personlig økonomi burde ha et budsjett. Men som nevnt i punkt 8, så har det i praksis aldri gitt meg noe merverdi igjen for den tiden jeg bruker på det.

Istedet for å lage og følge opp et budsjett bruker jeg noen minutter hver måned på følgende:

1. Faste overføringer

Hver måned på lønningsdag står det en kø av faste overføringer klar til å ta imot lønningen og fordele den utover dedikerte kontoer. Disse går av seg selv, så før jeg står opp har lønningen spredd seg utover i økonomien min. Dette er på mange måter mitt automatiske budsjett. Et budsjett jeg ikke trenger å gjøre noe særlig med eller følge opp. MEN, jeg bruker likevel 5 minutter dagen før lønningsdag for å gjøre eventuelle justeringer hvis jeg vet at det skjer noe spesielt den påfølgende måneden, enten det er høyere lønn eller visse høyere utgifter. Penger går inn på blant annet regningskontoer, hverdagsbuffer, felles matkonto, ferie og opplevelseskonto og diverse sparekontoer.

2. Oversikt over forbruk

De som har budsjett vil her kanskje ha et veldig detaljert regnskap opp mot et like detaljert budsjett for å kunne se differansen. Denne differansen sa meg sjelden mye. Istedet fikk jeg mye mer verdi av å gå gjennom forbruket mitt hver måned, da mener jeg å rett og slett lese kontoutskriften. Kortdrag for kortdrag. Det tar underlig nok ikke mer enn noen minutter, men du verden for en innsikt og bevisstgjøring rundt eget forbruk. En ting er å se en kategori av utgifter, en annen er å se kjøp for kjøp og hvordan du faktisk bruker penger. Denne bevisstgjøringen er det man gjerne er ute etter med budsjettet, men i realiteten er det regnskapet som gir den egentlige oversikten. Bevisstgjøringen gjør at jeg automatisk tar litt mer fornuftige økonomiske valg i hverdagen, uten å være kontrollert av et fastsatt budsjett.

3. Dedikerte bufferkontoer

Som beskrevet i punkt 1, lønningen overføres automatisk til dedikerte bufferkontoer og det er disse kontoene som gir meg fleksibiliteten i hverdagen til å ta gode valg for både livet og økonomien min. Det er disse kontoene som skal gi rom for det variable forbruket i hverdagen. Dette er ikke kontoer som inneholder akkurat et avsatt spådom av et beløp for en måneds forbruk. Dette er kontoer som er spart over tid og som skal gjøre at jeg har friheten til å gjøre det jeg ønsker i livet uten dårlig samvittighet ovenfor et budsjett. Det er oppsparte penger som er dedikert til å både betale de nødvendige variable utgiftene, men også dekke de mer morsomme utgiftene i hverdagen. Så er det opp til meg, og ikke et budsjett, å ta gode fornuftige økonomiske valg i hverdagen så jeg ikke bruker opp disse bufferkontoene på tull.

4. Oppdatert oversiktsark

Selvom jeg ikke har et budsjettark i excel, så har jeg faktisk et oversiktsark. Dette tar meg noen minutter i måneden å oppdatere. Her tar jeg inn oversikt over saldo på alle de ulike kontoene, lønn og totalforbruk i måneden. Dette gir meg mer enn god nok oversikt til å følge utviklingen i totaløkonomien min over tid med de tallene som faktisk teller over tid.

 

Så der har du det, slik har unnslipper jeg det dørgende kjedelige budsjettet og har likevel full kontroll på økonomien!

2 Comments

  1. Hvor mye sparer du i mnd for tida, sånn i snitt over et år? Hvor stor prosentandel av lønn? Kjører du alt inn i aksjer/fond for tida?

  2. Hei,
    Sparer i snitt i underkant av halve lønnen i løpet av et år. Kjører nok bare rundt 1/3 av det jeg sparer inn i aksjer/fond, resten går til en fin blanding av BSU, Boligsparing, studielånsnedbetaling, reisesparing, bryllupssparing osv osv, mange sparekontoer som får sitt hver måned 😉

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *