Hva er kryptovaluta? – Alt du trenger å vite om krypto av Erlend Karlsen Sist oppdatert: 9. januar, 2023 “Hva er kryptovaluta” har blitt blant de mest brukte søkeordene de siste årene. Ifølge flere eksperter står det for en ny type teknologi som kan forandre mange bransjer til det bedre. Mange mener også at det kan bli en viktig del av vårt digitaliserte samfunn. Derimot er denne nye teknologien forbundet med en rekke komplekse begrep. Det at det finnes opp mot 20,000 forskjellige kryptovaluta gjør det ikke akkurat mindre kompliserende. Men frykt ikke, i denne artikkelen går vi gjennom alt du behøver å vite om krypto. Vi forklarer hva kryptovaluta er, hvordan det fungerer og går nærmere inn på de ulike variantene. Du finner også informasjon om hva som gir det verdi og hvorfor krypto har blitt så populært. Les videre og få kryptovaluta forklart på en enkel og nybegynnervennlig måte. Hopp direkte til seksjonen Hva er kryptovaluta egentlig?Hva er kryptovaluta? Hvordan fungerer kryptovaluta? Hva er og betyr ulike kryptovalutaHva er Bitcoin? Hva er ICO? Hva er kryptovaluta kurs? Mining og stakingHva er en kryptobørsHva er krypto bankkort?Hva er en krypto robot? Oppsummering Ofte stilte spørsmål Hva er kryptovaluta egentlig? Kryptovaluta er digitale og desentraliserte valuta. Det kan sammenlignes med vanlige penger, men skiller seg ved at de kun finnes digitalt og at de ikke er utstedt og kontrollert av sentrale myndigheter. Kryptovaluta kan derfor sendes direkte mellom to personer uten behov for å gå via et banksystem. Alle kryptovaluta er opprettet og driftet på en teknologi som heter Blockchain (blokkjede). Blockchain er som et åpent register som lagrer informasjon om blant annet transaksjoner. Det er takket være blockchain at kryptovaluta er desentraliserte, altså uavhengige av sentrale myndigheter. Målet med kryptovaluta er å fjerne behovet for såkalte mellomledd. Dette muliggjør blant annet raskere og rimeligere pengeoverføringer. Kryptovaluta er for øvrig forbundet med raske og markante prisendringer, noe som har gjort dem til populære investeringsmål. Bitcoin har for eksempel steget med flere tusen prosent siden 2015. Det finnes bortimot 20,000 forskjellige kryptovaluta, der mange av dem har ulikt formål. Noen brukes kun til pengeoverføringer, mens andre har bruksområder som inkluderer rentekontoer samt lån- og utlån av midler. Flere eksperter mener krypto vil og har revolusjonert dagens finanssystem. KJØP KRYPTOVALUTA *78 % av investorer taper penger når de handler CFD-er med denne leverandøren. Du må vurdere om du har råd til risikoen om å potensielt tape pengene dine. Kryptovaluta er svært volatile og uregulert i enkelte EU-land. Ingen forbrukerbeskyttelse. Skatt på gevinst kan påløpe. Hva er kryptovaluta? Kryptovaluta enkelt forklart, er at det er digitale og desentraliserte valuta. Det kan sammenlignes med vanlige penger, som norske kroner eller amerikanske dollar, men de skiller seg ved at de ikke finnes i fysisk form og at de eksisterer utenfor myndigheters kontroll. Krypto kan derfor sendes direkte mellom to personer uten behov for å gå via bankenes system. Dessuten er pengemengden forhåndssatt og den kan ikke endres, med mindre det er enighet blant flertallet i et nettverk. Dette er en sterk kontrast til vanlige valuta, der mengden stadig justeres på anmodning av et fåtall personer hos sentralbankene. Videre bruker disse digitale, desentraliserte valutaene kryptografi for å sikre at alle transaksjoner er korrekte og nøyaktige. Det er også her navnet “kryptovaluta” har sitt opphav. Så et godt svar på “hva er krypto valuta” er at det er en valuta som bruker kryptografi for å gjennomføre sikre transaksjoner. Kjernen i det hele og det som gjør at kryptovaluta kan sendes fritt mellom personer uten involvering fra bankene er en teknologi som heter blockchain. Hva er Blockchain? Blockchain, på norsk blokkjede, er som en åpen logg, eller kanskje bedre forklart et register. Dette registeret lagrer informasjon, som transaksjoner, i noen som heter “blokker”. Blokkene må verifiseres av deltagere i blokkjede-nettverket, før den kobles til en hel kjede av blokker. Til forskjell fra et banksystem er det altså deltagere i blokkjede-nettverkets oppgave å godkjenne alle nye blokker, og ikke sentrale autoriteter. En annen forskjell med blokkjeder sammenlignet med et banksystem er at det er åpent og transparent. Det vil si at alle som vil enkelt kan gå inn og spore transaksjoner, forsikre at pengene er sendt til riktig sted og at overførselen ikke har blitt manipulert. Blockchain er også svært resistente mot endringer og manipulasjon av data som allerede er lagret, fordi da må man endre alle blokkene i en kjede. Dette er en tilnærmet umulig oppgave. Nettopp derfor er blockchain populært beskrevet som et umanipulerbart, demokratisk og rettferdig system, hvor det ikke er behov for tillit til en sentral administrator. Når ble kryptovaluta oppfunnet? Selv om Bitcoin betegnes som starten på kryptovaluta, ble ideen om “uavhengige valuta” beskrevet og testet allerede tidlig på 90-tallet. Mange av prosjektene døde imidlertid nokså raskt, og det var først i 2009, da Bitcoin ble lansert, at konseptet fikk skikkelig fotfeste. Bitcoin ble raskt populært mye på grunn av finanskrisen. I takt med Bitcoins popularitet dukket det opp mange nye kryptovaluta, mange med et formål også utenom det å “bare” være en desentralisert valuta. Særlig Ethereums inntreden, det som er den største kryptoen i markedsverdi etter Bitcoin, gjorde at konseptet strakk seg langt utover pengebetalinger. Takket være Ethereum har vi i dag fått protokoller som DeFi, NFT, Metaverse blant flere. Det er også Ethereum som er mye av årsaken til at det i dag finnes rundt 20,000 forskjellige kryptovaluta. Dette fordi det er en plattform hvor man kan lage nye protokoller uten behov for å lage en ny blokkjede. Hvordan fungerer kryptovaluta? Som beskrevet i avsnittet “hva er kryptovaluta” fungerer det ved hjelp av kryptografi og blokkjede-teknologi. Der vanlige valuta lages, lagres og forvaltes av en sentral myndighet, enten en bank eller regjering, er disse oppgavene fordelt blant brukerne av et Blockchain-nettverk. For å passe på at disse oppgavene blir gjort belønner blokkjede-nettverkene personene som utfører disse oppgavene med nye kryptovaluta. Dette gjøres via prosesser som heter mining og staking. Mange forbinder kanskje dette med av utvinning av kryptovaluta, men det er faktisk dette som gjør krypto og blokkjeder sikre og motstandsdyktige mot hacking. Vi skal forklare hva er utvinning av kryptovaluta senere i artikkelen. Uansett, skal du sende eller motta kryptovaluta må du eie en såkalt “wallet”. Wallets administrerer du på en tilnærmet lik måte som en normal nettbank. Alle Crypto wallets er direkte knyttet til enten en eller flere blokkjeder. Så når du foretar en transaksjon, registreres dette ganske så umiddelbart i blokkjeden. Hvordan lages kryptovaluta? I en såkalt “proof-of-work”-konsensus (mining) valideres nye blokker ved å løse algoritmiske oppgaver ved hjelp av datakraft. Mens i en “proof-of-stake”-konsensus (staking) skal man “låse” kryptovaluta fast til en blokkjede over en bestemt periode. I hovedsak går dette ut på å beholde krypto i en kryptolommebok. Når blokken er validert sendes nye mynter til den som har fungert som validator. På mange måter er det her det lages nye kryptovaluta. I Bitcoins tilfelle får man tilsendt 6,25 BTC-mynter om man opererer som miner. Det vil si at det kommer 6,25 nye bitcoins på markedet hver gang nye blokker skal verifiseres. En “Bitcoin-blokk” inneholder for øvrig rundt 2000 transaksjoner. Antallet “coins” som skal eksistere er som nevnt bestemt på forhånd. Selve forvaltning, altså hvor mye skal brukes til belønninger til aktørene som sikrer nettverket, er også forhåndssatt og heller ikke mulig å endre med mindre flertallet stemmer for en endring. Hvordan kan kryptovaluta fungere i samfunnet og hva brukes det til? Hadde du googlet “hva er en kryptovaluta” i 2009, hadde du kanskje fått som svar at det er alternative penger. Denne funksjonen har det også i dag, men de siste årene har konseptet utviklet seg betydelig. I dag er kryptovaluta grunnlaget for en rekke protokoller hvor målet er å eliminere behovet og makten til selskaper, banker og myndigheter. Det inkluderer desentralisert finans, som refererer til normale banktjenester, for eksempel lån, men hvor behovet for banken er fjernet. Ikke minst inkluderer det Web3, som er tanken om et nytt internett styrt av brukerne og ikke store selskaper. I tillegg muliggjør det raskere og rimeligere pengeoverføringer, særlig på tvers av landegrenser. Så tanken med krypto er at det skal fungere uten tredjepartsformidlere, og istedenfor å ha tillit til en myndighet skal man kunne stole på et fellesskap drevet av koder med forhåndsinnstilte regler. Spesielt i land hvor det er berettiget å ha mistillit til systemet, eksempelvis på grunn av korrupsjon, kan krypto helt klart spille en avgjørende rolle. Kryptovaluta som investering Det nok de aller fleste forbinder med kryptovaluta er som et spekulasjonsobjekt. Eller sagt på en annen måte, noe man kjøper for å tjene penger. Verdien til så å si alle kryptovaluta har eksplodert siden 2015-2016. Faktisk har både Bitcoin, Ethereum, Dogecoin blant flere gitt langt bedre avkastning enn de mest toneangivende aksjeselskapene- og indeksene de åtte siste årene. Ethereum har siden 2016 hatt en avkastning på rundt 13,000 prosent. Derimot er kryptoprisene svært flyktige og skiftende. De kan både stige og falle mye på kort tid, hvilket er gunstig skal du spekulere i prisbevegelser for å tjene penger på kortere sikt. Samtidig betyr dette at investeringen kan tape seg mye i verdi i løpet av korte tidsrom, som sjeldent er morsomt å oppleve. Det er også derfor mange, særlig bankene – som er riktignok er litt ironisk i og med at krypto er en direkte konkurrent til bankene – fraråder folk å kjøpe kryptovaluta. Skal du kjøpe bør du derfor ta visse forholdsregler, spesielt siden det står for en teknologi som fremdeles er på et tidlig stadie. Hva er og betyr ulike kryptovaluta For å få en bedre forståelse på spørsmålet “hva er krypto”, må vi naturligvis også se nærmere på de ulike variantene. Ifølge Coinmarketcap består markedet av over 22,000 kryptovaluta. For å enklere kartlegge dem er de delt inn i ulike kategorier. Hva er altcoins? Altcoins brukes for å beskrive alle kryptovaluta som IKKE er Bitcoin. Med andre ord inkluderer det hver eneste krypto, sett bort i fra den første og i skrivende stund største kryptoen målt i markedsverdi. Bitcoin er i en egen kategori, helt sikkert fordi den er det første eksempelet på en kryptovaluta og at alle andre inspirert av nettopp Bitcoin. Altcoin er sammensatt av ordene “alt”, som i alternativ, og “coin”, som i mynt, og kan derfor forklares som “alternative mynter”. Ofte er det beskrevet som “alternativer til Bitcoin”. Alle altcoins fungerer på blockchain og bruker kryptografi til å blant annet sikre transaksjoner. Siden det også omfatter en rekke mynter har dem flere ulike bruksområder. I listen nedenfor ser du eksempler på noen altcoins; EthereumSolanaDogecoinTetherDecentralandXRPBNBCardanoPolygonDAI Her finner du en oversikt over beste altcoins. Hva er meme coins? Meme coins er kryptovaluta med en humoristisk tilnærming. De fungerer på lik linje med vanlige krypto, men har i grunn ikke et seriøst formål. Hovedbudskapet er at altså at de skal være morsomme, og som regel bygger de på en meme eller en trend som spres raskt på internett. Det beste eksemplet på en meme-coin er Dogecoin. Dogecoin ble opprettet på grunnlag av en vits og for å gjøre narr av Bitcoin. Etter at “DOGE” steg til himmels i starten av 2021, takket være tweets fra Elon Musk, har såkalte meme-kryptovaluta blitt utviklet på rekke og rad. Dette mot alle odds vil kanskje noen hevde. Slike krypto er nemlig svært omdiskuterte, og kritikerne mener at de er med på å skade omdømme til kryptovaluta, nettopp fordi dem ikke har et seriøst formål. Men faktum er at flere av beste meme coins har et godt fotfeste blant de største, og de er utvilsomt svært populære. Typisk for dem alle er at de stiger mye i perioder hvor hypen er stor, og faller tilnærmet tilsvarende når hypen avtar. De er derfor betegnet som større risiko enn øvrige krypto. Eksempler på meme-coins; DogecoinShiba InuTamadogeFlokiDogelon MarsBaby Doge Hva er DeFi Coins? DeFi Coins er kryptovaluta som tjener et formål innen konseptet desentralisert finans. Desentralisert finans omfatter normale finanstjenester, som lån, børshandel, rentekontoer og pengeoverføringer, bare at tjenestene skjer uten behov for tredjeparter. Det vil si at når du for eksempel låner- eller overfører penger gjøres dette direkte med den andre part, og banken brukes ikke som et mellomledd. DeFi gjør også at du kan investere i digitale eiendeler, også dette uten behov for et mellomledd, som en megler. Kryptovaluatenes funksjon i defi er at de fungerer som betalingsmiddel av både nettverksgebyrer og transaksjonsavgifter, i tillegg til at de i visse tilfeller gir innehavere rett til å stemme på forslag om nettverksendringer. Alt i alt er krypto selve tannhjulet som får desentralisert finans til å fungere, særlig fordi det brukes som et intensiv for å holde blokkjedene-nettverkene sikkert og fri for hacking. DeFi Coins var høyt etterspurt mot slutten av 2020 og steg i rekordfart. Her er noen eksempler på slike krypto; UniSwap ChainLinkDAIAvalancheAavePancakeSwapCompoundYear.Finance Hva er stablecoins? Stablecoins er kryptovaluta som skal være prisstabile. De følger prisen på et bestemt instrument, ofte er det prisen til 1 amerikansk dollar. Stablecoins er med andre ord ikke volatile, i sterk motsetning til øvrige kryptotyper. Grunnet hyppige og kraftige prissvingninger ble kryptovaluta, som Bitcoin, erklært lite egnet som betalingsmiddel. Et argument som ofte ble brukt var at man risikerte at verdien på en bitcoin-overføring kunne endres drastisk innen det overførselen hadde nådd frem til den andre part. Derfor ble det opprettet krypto som svinger svært lite i verdi, og som følger en bestemt pris til enhver tid for å nettopp kunne brukes til betalinger. Stablecoins opprettholder prisstabilitet ved å ha reservemidler som sikkerhet eller gjennom algoritmer som skal justere tilbudet etter etterspørselen. Også stablecoins er populære, flere av dem er godt plassert blant de aller største kryptovalutaene, og det er mange som mener at det nettopp disse som vil få størst betydning for vårt samfunn. Eksempler på slike coins; Tether USD CoinBinance USDDAITerra Classic Hva er shitcoins? Som begrepet kanskje antyder er Shitcoins brukt som en nedsettende beskrivelse av kryptovaluta hvor det ikke finnes en hensikt eller en reell verdi. Det kan derfor sammenlignes med meme-coins. Selve begrepet har sin oppstandelse fra sosiale forum og det er altså brukt for å beskrive det folk mener er useriøse krypto-prosjekt. Shitcoins er derfor ofte replikater av andre kryptovaluta. Et annet kjennetegn med slike kryptovaluta er at de har en meget lav verdi, og at de er svært volatile. Volatiliteten bunner i at de er hyppig brukt i aktive spekulasjonshandler. De kan stige mye på kort tid i perioder hvor tradere ønsker å kapitalisere på kortsiktige bevegelser. Men når kursen har økt og traderne ønsker å ta ut profitt, faller prisen ned til et nivå som ofte er lavere enn det den var før kursen begynte å stige. Selv om disse myntene har typiske kjennetegn, som lav pris, høy volatilitet og brutte løfter – mange prosjekt går høyt ut og lover gull og grønne skoger, men ebber ut i ingenting – er definisjonen subjektiv. Det finnes eksperter som mener at alle kryptovaluta, bortsett fra Bitcoin, er “Shitcoins”. Dette fordi de alle kryptoprosjekt er basert på nettopp Bitcoin. Hva er Bitcoin? Bitcoin er det første eksempelet på en kryptovaluta, eller i alle fall det første vellykkede eksemplet. Som nevnt eksisterte det flere krypto-prosjekter på 90-tallet, men disse forsvant like raskt som de ble til. Bitcoin ble først kjent for verden i 2008 gjennom et vitenskapelig dokument, kjent som et såkalt “white paper”, skrevet av en ukjent person med pseudonymet Satoshi Nakamoto. Selv den dag i dag er identiteten til denne personen, eller gruppen av personer, ukjent. I whitepaperen ble Bitcoin beskrevet som en valuta som skulle fungere uten sentralisert kontroll og via et peer-to-peer-nettverk. Tanken var å lage en selvstendig valuta som kunne sendes fritt rundt i hele verden, uten interaksjon fra banker og myndigheter. I 2009 ble Bitcoin lansert, og med det ble den første implementasjonen av en blokkejde til. Senere kom det nye versjoner og kopier av Bitcoin, altså digitale og desentraliserte valuta, og med Ethereums inntreden ekspanderte bruksområdene ytterligere. Bitcoin er markedets soleklart største kryptovaluta Bitcoin er til tross for stor konkurranse markedets desidert største kryptovaluta målt i markedsverdi. Totalverdien er på flere hundre milliarder dollar og prisen per mynt er i skrivende på rundt 17,000 dollar. Som den “første” kryptovalutaen og siden alle dagens protokoller er basert på bitcoins teknologi, er det heller ikke uventet at Bitcoin har en ledende posisjon. Derimot har mange av de nye protokollene utvidet og forbedret konseptet ytterlige. Mange nettverk er både raskere og rimeligere enn bitcoins, mens andre har flere bruksområder. Likevel virker ikke Bitcoins posisjon som den største og mest toneangivende å være veldig truet, som kan ha en sammenheng med at det er det første eksemplet på en blokkjede. Bitcoin har i dag like stor funksjon som investering- og tradingsobjekt som betalingsmiddel. Imidlertid har antallet Bitcoin-transaksjoner økt kraftig de siste årene, og El Salvador har faktisk godkjent kryptoen som nasjonal valuta. Bitcoin skal være både billigere og raskere å bruke til betalinger over landegrenser, som gjør at stadig flere land vurderer å godkjenne kryptovalutaen som betalingsmiddel. Hva er ICO? ICO er en forkortelse for “Initial Coin Offering”, som kan beskrives som krypto på forhåndssalg. Utviklere som ønsker å lage et prosjekt kan samle inn penger for å finansiere den videre utviklingen gjennom en ICO. Det vil si at dersom du kjøper en ICO krypto, kjøper du en kryptovaluta som ikke er lansert. Et slikt første mynttilbud gjør det mulig for utviklere å samle inn penger, mens for investorene betyr det at man får eksponering mot et prosjekt i den tidligste fasen. Det som betegnes som beste krypto på forhåndssalg har gitt investorene forbløffende avkastning, men det er også regnet som investeringer med høy risiko. Nye kryptovaluta i etableringsfasen er nemlig ikke garantert å lykkes, og i verste fall kan et prosjekt legges dødt allerede før det har blitt lansert. Med andre ord er risikoen for å tape penger ganske stor, men i gjengjeld muliggjør det altså enorme gevinster. ICO kan på mange måter sammenlignes med å kjøpe IPO aksjer, som er aksjer som ikke er børsnotert enda. Forskjellen er at ICO ikke trenger å oppfylle like mange regler og krav som et aksjeselskap som skal på børs. Hva er kryptovaluta kurs? Kryptovaluta kurser forteller noe om prisen per kryptovaluta mynt. Så om Bitcoin kurs er på 20,000 kroner, er det dette du må betale skal du ha en hel Bitcoin. Men merk at du ikke behøver å kjøpe en hel krypto-coin. På plattformer som eToro kan du kjøpe brøkdeler av en Bitcoin-mynt til noen hundrelapper. Krypto kursene settes for øvrig ved å dele den totale markedsverdien på antall mynter, i Bitcoins tilfelle finnes det totalt 21 millioner mynter. I så måte sier kursen i grunn lite om den totale verdien til kryptovaluta. Et større tilbud vil nemlig gjør prisen per mynt lavere. I motsatt tilfelle, hvor tilbudet er lavt, vil prisen per mynt øke. Det er også derfor vi ser tilfeller av kryptovaluta med en nokså lav kurs, men høy markedsverdi, som eksempelvis Dogecoin, Shiba Inu, XRP, Cardano og Polygon. Alle disse har en kurs på under 10 kroner, SHIB og DOGE har til og med en kurs på under 1 krone, men de er likevel blant de 20 største målt i markedsverdi. Det finnes også kryptovaluta med en ekstremt høy kurs, blant dem Quant, Wrapped Bitcoin, Monero, og Bitcoin Cash, men som likevel er et godt stykke unna de med høyest markedsverdi. Kursene påvirkes av tilbud og etterspørsel Som du sikkert kjenner til en kryptovaluta kurser forbundet med kraftig svingninger. Grunnen til disse svingningene er fordi prisene påvirkes av samspillet mellom tilbud og etterspørsel. Som nevnt vil et større/mindre tilbud redusere/øke prisen til en viss grad, men det som i størst grad påvirker kursene er etterspørselen. Enkelt sagt stiger og faller kursene i takt med etterspørselen, som sier noe om hvor mange kjøpere det. Selve etterspørselen påvirkes igjen av ytre faktorer som popularitet, hype, trender, nyhetsbilde og utviklingen til respektive kryptovaluta. Ser vi for eksempel på utviklingen til Bitcoin ser vi en tydelig korrelasjon mellom positive/negative nyheter og utviklingen til kursen. Bitcoin var på sitt høyeste i perioder hvor mediebildet var positivt og faller som regel til lave nivåer når markedet preges av negative hendelser. Mining og staking Mining og staking prosessene som utvinner kryptovaluta. Et forenklet svar er at det er prosessen som lager nye kryptomynter. Som nevnt brukes utvinning som et insentiv for å sikre at folk bidrar med å holde et blokkjede-nettverk sikkert. La oss ta en titt nærmere titt på hva utvinning av kryptovaluta er for noe og hvordan disse to prosessene foregår. Hva er krypto mining? Å mine krypto forbindes for de fleste med Bitcoin, men frem til i nyere tid vært den vanligste formen for krypto-utvinning. Til å begynne skjedd tilnærmet all utvinning av krypto gjennom “mining”. Mining går ut på å løse algoritmiske oppgaver ved hjelp av datakraft, og dette for å godkjenne nye transaksjoner (blokker) og for å holde nettverket sikkert. Skal du mine kan du bruke alminnelige datamaskiner med et spesielt grafikkort, men siden det er “førstemann til mølla”-prinsippet som gjelder, er det ofte de med størst datakapasitet som klarer å mine. Med andre ord er de som er først ut til å løse disse dataoppgavene som miner og følgelig belønnes med krypto-mynter. Spesielt i aktive nettverk, som Bitcoins, er det krevende å lykkes som miner. Videre har det fått mye kritikk for å være lite miljøvennlig, ettersom det krever mye strøm. Det er også derfor det i stadig større grad adopteres såkalte staking kryptovaluta. Les om Bitcoin mining her. Hva er krypto staking? Krypto staking innebærer i grunn å holde på mynter man allerede eier i en såkalte Crypto Wallet og retur motta nye mynter. Mer teoretisk forklart innebærer det å låse kryptomynter til den respektive blokkjeden. I likhet med mining er det dette som godkjenner transaksjoner, validerer blokker og som holder nettverket sikkert mot hacking. Noen krypto-nettverk, blant annet Ethereum, har en minimumsmengde som må låses for å kvalifiseres som staker. Det innebærer også en bestemt låsetid, og denne sier noe om hvor lenge du må beholde myntene i lommeboken før du kan operere som staker. Siden dette egentlig går ut på å beholde coins i en lommebok omtales krypto-staking som en måte å tjene renter på sine kryptovaluta. Dessuten er det ikke i nærheten av like energikrevende som mining, og av den grunn er det kalt for en miljøvennlig måte å utvinne kryptovaluta. De fleste nye prosjekter i dag driftes derfor på konsensusen “proof-of-stake” fremfor “proof-of-work”. Ethereum skiftet også konsensus i midten av 2022 til “staking”, noe de selv mener reduserte eget strømbruk med opptil 99 prosent. Lær mer om “hva er krypto staking” her. Krypto du kan stake og følgelig tjene renter på er; EthereumCardanoSolanaPolygonTezosAlgorand Hva er en kryptobørs En kryptovaluta børs er en nettdrevet plattform hvor du kan både kjøpe og selge krypto. Du kan i grunn se på det som en digital markedsplass som muliggjør handel av krypto. Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis, av ulike børser og nettmegler som tilbyr denne typen handel. Noen er desentraliserte og fungerer uten meglere, men de aller fleste er sentraliserte og fungerer med meglere. På desentralisert børser unngår du meglergebyrer, som kurstasje eller spredning, men må i gjengjeld betale transaksjonsavgifter. Videre består de forskjellige børsene av ulikt utvalg av verktøy og funksjoner. Noen er skreddersydd for trading, som går ut på å spekulere i prisbevegelser, mens andre er tilpasset langsiktige investeringer. Det finnes også eksempler på børser som skal være forbeholdt både og. eToro er et godt eksempel. Ved valg av kryptobørs er det flere ting som bør vurderes, deriblant: Kostnader og gebyrerUtvalgSikkerhetBetalingsmetoderBrukervennlighet Funksjoner og verktøy START INVESTERING Anbefalt eToro VÅR VURDERING Vår vurdering er basert på mange måneders bruk av eToro. Vi har testet alle funksjonene deres. Vår karakter er gitt på grunnlag av brukervennlighet og pris. 35+ KRYPTOVALUTA LAVE GEBYRER COPYTRADING MINIMUMSBELØP200 USD DETTE FÅR DU HOS ETORO: Verdens største sosiale tradingplattform! Scroll igjennom nyhetsfeeden, ta del i diskujoner, og lær av andre. Invester i Bitcoin, Ehtereum, + 35 andre av de største krypovalutaene. – i tillegg finner du aksjer, råvarer, valutaer, ETF-er, og indekser. Hva er krypto bankkort? For å fremskynde adopsjon av krypto som betalingsmiddel har det blitt utviklet flere krypto bankkort. Kort fortalt er det som et normalt bankkort, men som konverterer dine krypto om til vanlige fiat når du gjennomfører en betaling. Slik kort gjør dermed at du kan bruke Bitcoin, Ethereum, Dogecoin eller andre, til å betale for dagligdagse ting uten at du trenger å selge kryptoene på forhånd. Kryptokort fungerer på ulikt vis, men til felles for dem alle er at de er tilknyttet en børs eller lommebok, hvor du har dine kryptomidler. I bunn og grunn er dette helt likt som et normalt kort, men du får fordelene som det kryptobetalinger gir, som raskere og rimeligere transaksjoner. Ønsker du oversikt over beste krypto bankkort kan du klikke her. Hva er en krypto robot? Krypto-roboter er automatisert program som skal basert på forhåndsbestemte strategier og algoritmisk analyse gjennomføre kryptohandler på vegne av sine brukere. I de fleste tilfeller er slike program innstilt til å handle en type kryptovaluta når prisen er på et bestemt nivå, for å så selge raskt igjen når prisen har nådd et visst punkt. Målet er å akkumulere mange små gevinster. At krypto-roboter kan være til stor hjelp i raskt bevegende markeder er det liten tvil om. De handler nemlig umiddelbart når de oppdager kjøpsmulighet og selger like raskt når prisen er kommet til det bestemte nivået. De mest avanserte robotene klarer til og med å måle handelsvolum og basert på dette predikere, til en viss grad vel å merke, hvilken vei prisen kommer til å bevege seg. Men selvsagt, gevinster er aldri garantert. Dog er det viktig med grundige undersøkelser skal du teste slike automatiserte program. Det finnes nemlig mye svindel og i mange tilfeller er markedsføringen særdeles misvisende. Siden robotene som regel handler CFD-er med giring kan du faktisk både tape og tjene mer penger enn det du har satt roboten til å bruke. Du kan lese mer her. Oppsummering Krypto har de siste årene vært blant de største snakkisene rundt om i hele verden, både på godt og vondt. Mediebildet har vært preget av alt fra eventyr historier om folk som har tjent seg rike på å kjøpe krypto til en rekke kontroverser. Uenigheten om hva dette er og hvilken rolle det kan få for samfunnet er også stor, men ofte tyder debatten på lav forståelse på hva dette er. Så, kryptovaluta hva er det? Raskt oppsummert er det digitale og desentraliserte valuta som tjener ulike formål på et blokkjede-nettverk. I dag omfatter det alt fra digitale betalinger, lån, investeringer pluss mye mer. Kryptovaluta står dermed for en ny teknologi med et udiskutabelt høyt potensial. Det kan forstyrre og endre dagens finanssystem, men hva fremtiden faktisk bringer vil kun tiden vise. Vi håper i alle fall at du nå har fått en bedre forståelse for hva kryptovaluta er. hvordan det fungerer og hva de ulike begrepene betyr. Ofte stilte spørsmål Hva er kryptovaluta?Kryptovaluta er digitale og desentraliserte valutaer som tjener et spesifikt formål på et blokkjedenettverk. Det finnes totalt over 22,000 forskjellige kryptovaluta. Hva er utvinning av kryptovaluta?Utvinning av krypto er prosesser hvor det lages nye krypto-mynter. Prosessene det omfatter er mining og staking, og det brukes som belønning til de som er med på å godkjenne transaksjoner i et blokkjede-nettverk. Hva er staking krypto?Krypto staking er en måte å utvinne kryptovaluta. Det går ut på å holde mynter i en lommebok og med tid motta nye mynter i retur. Dette kan sammenlignes med en rentekonto. Hva er krypto kunst?Krypto kunst brukes for å beskrive NFT-er. NFT er digitale eiendeler som er unike. Hva er krypto mining?Krypto mining er en måte å utvinne kryptovaluta ved hjelp av datakraft. Det går ut på å løse matematiske oppgaver ved å bruke datakraft fra spesialiserte data- og grafikkort.
