Hva er Inflasjon? Alt Du Må Vite (Guide 2023)

Hva er inflasjon? 

Inflasjon er et begrep som brukes når prisnivået på varer og tjenester stiger over tid. Det er også det samme som at penger faller i verdi.

• Så, inflasjon betydning er at du får kjøpt mindre varer og tjenester for samme pengesum enn det du gjorde før inflasjonen. Pengenes kjøpekraft er med andre ord svekket.

Dette har naturligvis direkte påvirkning på din økonomi. Har du 100 kroner å kjøpe for, vil inflasjonen gjøre disse 100 kronene mindre verdt enn det som var tilfellet før den vedvarende veksten i prisnivået.

Det er også slik at inflasjon kan gjøre sparepengene dine mindre verdt. Sparer du i bank eller «under madrassen» vil pengene tape sin verdi ettersom prisene på varer og tjenester blir høyere.  

Dog kan det ha positiv effekt om du har lån. Desto høyere inflasjon, jo mer «spiser» prisstigningene av for eksempel boliglånet ditt. 

Inflasjon definisjon 

• Inflasjon definisjon er vedvarende prisvekst på varer og tjenester, som også betyr at penger faller i verdi.
• Inflasjon måles i konsumprisindeksen (KPI), som er en indeks som viser endringer på prisene til en større gruppe utvalgte husholdningsprodukter- og tjenester.
• Stiger denne indeksen snakker vi altså om inflasjon. Skulle indeksen falle opplever vi det motsatte av inflasjon, som er deflasjon. 

Hva betyr inflasjon? 

Så hva betyr inflasjon sånn egentlig? Selve ordet stammer fra latinske «inflare», som betyr «blåse opp».

Som har vi har vært inne på, betyr det at det generelle prisnivået på varer og tjenester øker. Et resultat av økte priser er at penger (feks. Norske kroner og Amerikanske dollar) får lavere verdi.

En kraftig prisstigning på kortere tid er definert som hyperinflasjon. 

Hvordan regner man ut inflasjon?

Inflasjonen regnes ut ved hjelp av den nevnte Konsumprisindeksen (KPI). Dette er en indeks som statistisk sentralbyrå bruker til å måle endringer i prisene på et større utvalg av varer og tjenester som kjøpes av private husholdninger.

Denne indeksen inkluderer det meste av et husholdningsbudsjett, for eksempel prisene på alle nødvendige dagligvarer, konsumvarer og lignende. Stiger konsumprisindeksen fra en måleperiode til en annen, defineres det som inflasjon.

Indeksens endringer måles i prosent. Stiger indeksen med to prosent, sier vi at inflasjonen er på to prosent. Norges Bank har et mål om å holde inflasjonen lav og stabil på nær 2 prosent. 

Hvorfor oppstår inflasjon?

• I følge kvantitetsteorien oppstår inflasjon når pengemengden øker utover den faktiske produksjonen av varer og tjenester.
• Det betyr at tilgangen på varer er mindre enn tilgangen på penger. Dette resulterer igjen en økning i det generelle prisnivået, som dermed reduserer pengeverdien.  
• Det er særlig tre grunner som gjør at det pengemengden øker mer enn produksjonen av varer og tjenester:

1) Det trykkes mer penger:

• En klassisk årsak til at penger mister noe av sin verdi, er for at banker og myndigheter trykker mer penger og dermed øker pengesirkulasjonen. Dette kan skje når renten er lav og bankene låner ut mer penger.
• En hake med dette, skulle sirkulasjonen komme ut av kontroll, er altså at pengene mister sin verdi. Dette fordi det er en større pengemengde som sirkulerer, men uten at det gir større kjøpekraft.
• Eksempler på slike tilfeller er Tyskland på 1920-tallet og i Ungarn etter andre verdenskrig. Under Tysklands verste inflasjon noensinne, kostet et brød 200 milliarder mark (!). Folk måtte regelrett trille svære trillebårer med penger skulle de handle i dagligvaren, på grunn av den enorme pengemengden i landet.   

2) Økte kostnader (kostnadsinflasjon):

• Kostnadsinflasjon oppstår når det blir dyrere for bedrifter og selskap å produsere sine varer og tjenester. Det kan for eksempel skje når råvareprisene (olje, gass, metall, kobber og andre råmaterialer) stiger.
• Et annet tilfelle kan være at ansatte krever høyere lønninger, og som et resultat lempes de ekstra kostnadene til forbrukerne som må betale en høyere pris for å kjøpe varen eller tjenesten til selskapet. Strømprisene er et godt eksempel.
• I skrivende stund er prisene på sitt aller høyeste noensinne som en konsekvens av en betydelig høyere pris på kull og gass.  

3) Etterspørselen er større enn tilbudet (etterspørselsinflasjon):

• Denne typen inflasjon oppstår når tilbudet ikke klarer å holde tritt med etterspørselen. Det vil si at det er flere kjøpere enn hva det er av produkter, varer og tjenester.
• Dette er i og for seg bra, da det vitner om en sunn økonomi. Folk har råd til å bruke penger, som igjen betyr at arbeidsledigheten er lav og at man har generelt mer penger å rutte med. Baksiden er dog at selskaper øker prisene i takt med den høye etterspørselen.
• Skulle reiselivsbransjen oppleve en markant økning av bestillinger, vil prisene på både fly og hotell øke i takt med den høye etterspørselen. Følgelig vil også en lavere etterspørsel føre til lavere priser.

Så hva skjer i motsatt tilfelle der prisene på varer og tjenester faller, og pengeverdien øker?

Jo, da får vi det som heter deflasjon. Deflasjon skjer når det produksjonen på varer og tjenester øker i forhold til pengemengden, som igjen øker pengenes verdi og kjøpekraft.  

Økt produksjon og lavere priser er jo naturligvis positivt i den forstand at det blir billigere for forbrukerne, men på sikt kan dette slå negativt.  

En konsekvens av deflasjon er at det kan føre til høy arbeidsledighet og reduserte lønninger. Dette fordi det ikke er behov for selskapene å produsere i like stor skala som når etterspørselen er høy, som dermed fører til nedskjæringer og utsettelse av produksjon. 

Hvorfor er høy inflasjon et problem? 

Siden en vedvarende deflasjon (prisene faller) er negativt for økonomien, burde jo en høy vedvarende inflasjon (prisene stiger) være positivt, ikke sant? Vel, ikke helt.

En jevn og ikke for markant stigning på det generelle prisnivået er absolutt sunt og nødvendig, men blir inflasjonen for høy på kort tid (hyperinflasjon) kan dette få alvorlige konsekvenser for økonomien. I verste fall kan det ødelegge land fullstendig.

Inflasjon betydning om den blir for høy er at:

• Pengene faller og mister sin verdi. Blir inflasjonen for høy vil ikke 10,000 kroner –  som er mye penger i dag – være verdt noe som helst i fremtiden.   
• Prisene på varer og tjenester blir betydelige høyere. Hyperinflasjonen i Tyskland på 1920-tallet gjorde at ett enkelt brød kostet milliarder av mark (Tysklands tidligere valuta). Tenk om du måtte betale millioner av kroner for å handle brød og melk på butikken for noe som i dag koster under 50-lappen.  
• Høy inflasjon fører til svingninger i økonomien. Dette gjør det usikkert for bedrifter og privatpersoner å vite hvordan man skal prioritere pengene sine. Det vil også påvirke fremtidige inntekter og utgifter.

En stabil inflasjon er gunstig 

Det utvilsomt beste er om inflasjonen holder seg på et stabilt nivå – et godt stykke unna for høye prisstigninger og for lave prisreduseringer.

En viss prisvekst er gunstig for økonomien i den forstand at det bidrar til økte lønninger og større behov for arbeidskraft. Men utvikler inflasjonen seg til de ekstreme (hyperinflasjon), øker det risikoen for at økonomien går ad undas, ettersom pengene mister fullstendig verdi.

Det er nettopp derfor Norges Bank prøver å holde styr på inflasjonen ved å kontrollere styringsrenten. Som tidligere presisert fører ofte et lav rentenivå til en større pengesirkulasjon ettersom bankene låner ut mer penger, som igjen fører til inflasjon. 

På grunn av inflasjon bør du holde deler av pengene dine i aksjemarkedet fremfor i banken 

Inflasjon definisjon er enkelt forklart at pengene mister sin verdi. 10,000 kroner i dag vil ikke være verdt like mye om 10 år. Dette vil, som du sikkert skjønner, ha stor betydning for sparepengene dine på sikt.

Setter du pengene i banken taper de rett og slett sin verdi. Ja, inflasjonen gjør faktisk at du taper penger dersom du sparer dem i banken.

La oss si at du har pengene på høyrentekonto der renten er på 0,5%. Er den årlige inflasjonen på 2%, taper du altså 1,5% kjøpekraft hvert eneste år pengene står på høyrentekontoen.

Nå påvirkes både renten og inflasjonen av flere underliggende faktorer og vil derfor varierer fra år til år, men sett i et historisk perspektiv har det vist seg som lite lønnsomt å kun spare pengene i banken.

For å unngå at pengene dine taper sin verdi, burde du investere dem i aksjemarkedet. Du kan da investere i enkeltaksjer eller i fond.

Derfor bør du investere pengene for å beskytte deg mot inflasjon

Nå er det heller ikke slik at aksjemarkedet er upåvirket av inflasjonen, men investeringer har historisk gitt høyere avkastning enn det inflasjonen har spist opp.

I snitt er den årlige avkastningen på aksjer og fond på rundt 8%. Er inflasjonen da på 2%, har du en realavkastning på 6%. Sammenlignet med banksparing, som har en normal rente på rundt 1%, er realavkastningen på aksjer og fond altså betydelig bedre.

Investerniger styrker kjøpekraften til pengene

Investeringer har med andre ord styrket kjøpekraften til pengene, mens banksparing ofte har ført til redusert kjøpekraft.

En annen ting som taler for aksjehandel, særlig sett i et langsiktig perspektiv, er den såkalte «renters-rente-effekten». Helt enkelt går den ut på at får renter på den opprinnelige renten, og på den måten vil du oppleve en eksepsjonell vekst.

Du kan egentlig sammenligne det med snøball-effekten. Du starter med et mindre utgangspunkt som vokser seg større etter hvert som snøballen ruller i snøen.

Selv om aksjer og fond har vist seg som lønnsomt, er det også viktig å forstå at det innebærer en viss grad av risiko.

For å lære mer hva det vil si å investere, hva fordelene og ulempene er, og hvordan komme i gang, kan du lese artiklene hvordan kjøpe aksjer og investering for nybegynnere. 

Inflasjon Norge Historisk utvikling 

Målet til myndigheten i Norge er å holde inflasjonen på et lavt og stabilt nivå. Som mål har de satt at inflasjonen skal være tilnærmet lik 2%. Stiger tallet over eller under, vil det bli gjort tiltak for å forhindre at den kommer ut av kontroll.

• I snitt de ti siste årene har inflasjonen i Norge vært på 2,26% per år, noe som er jevnt og stabilt lavt.
• Dette gjelder for så vidt også de siste 30 årene.
• Forrige inflasjonstopp var i 1981 da den var på hele 13,4%, mens den høyeste registrerte prisøkningen skjedde i 1918. Da var inflasjonen på 40%, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
• Fra 1990 og frem til skrivende stund har den totale prisstigningen vært på 87%. Det er nettopp derfor vi i dag betaler mer for varer og tjenester enn det vi gjorde i 1990. En kroneis som kostet 8 kroner i 1990, koster på grunn av inflasjon norge 25 kroner i dag.