Kan Solana være i fare for sentralisering etter kollaps i antall validatorer? av Thomas Kinkaj-Groenvold Sist oppdatert: 29. januar, 2026 Solana står overfor økende spørsmål om nettverkets fremtidige desentralisering etter en dramatisk nedgang i antall validatorer. Nye tall viser at blokkjeden har mistet nærmere to tredjedeler av aktørene som sikrer nettverket, noe som kan få konsekvenser for både sikkerhet, tillit og maktbalanse. Ifølge data fra Solanacompass har antall aktive validatorer falt med rundt 68 prosent de siste tre årene, fra cirka 2 560 i mars 2023 til rundt 795 i dag. Validatorer er essensielle for Solana, ettersom de bekrefter transaksjoner, foreslår blokker og opprettholder nettverkets integritet. Økonomisk press driver små validatorer ut En del av fallet kan forklares med opprydding av inaktive noder, men bransjeaktører mener dette kun er en del av forklaringen. Den viktigste årsaken ser ut til å være økende kostnader og presset lønnsomhet for mindre validatorer. Ifølge uavhengige validatorer har konkurransen fra store aktører, som tilbyr tjenester med lave eller ingen gebyrer, gjort det stadig vanskeligere for små operatører å overleve økonomisk. En validator kjent under pseudonymet Moo uttalte nylig at mange mindre aktører vurderer å legge ned driften, ikke på grunn av manglende tro på Solana, men fordi driftsmodellen ikke lenger er bærekraftig. Utviklingen reiser spørsmål for investorer og brukere som vurderer å kjøpe Solana, ettersom graden av desentralisering er en sentral faktor for nettverkets langsiktige verdi. Fallende Nakamoto-koeffisient peker på økt konsentrasjon Nedgangen i antall validatorer har også påvirket Solanas Nakamoto-koeffisient, et viktig mål på desentralisering. Denne har falt fra 31 i mars 2023 til 20 i dag, en reduksjon på rundt 35 prosent. Nakamoto-koeffisienten viser hvor mange uavhengige aktører som må samarbeide for å kunne påvirke nettverket. Et fall i denne indikatoren tyder på at makt og innflytelse i økende grad samles hos færre validatorer. For mange analytikere styrker dette narrativet om at konkurransen mellom blokkjeder ikke bare handler om teknologi, men også om hvem som kan tilby den mest robuste og desentraliserte infrastrukturen. Derfor trekkes Solana stadig oftere inn i diskusjonen om hva som kan være beste kryptovaluta å investere i på lang sikt. Høye kostnader skaper strukturelle barrierer Bak tallene ligger en økonomisk realitet som gjør validatorrollen mindre tilgjengelig. Selv uten maskinvare- og serverkostnader må validatorer binde minst rundt 49 000 dollar i SOL-tokens for å dekke kostnadene det første året. Hovedsakelig på grunn av stemmegebyrer i konsensusprosessen. Validatorer må sende en stemmetransaksjon for hver blokk de godkjenner. Noe som ifølge teknisk dokumentasjon kan koste opptil 1,1 SOL per dag. Dette favoriserer kapitalsterke aktører og bidrar til økt konsentrasjon i nettverket. Mer aktivitet – men svakere struktur? Paradoksalt nok skjer utviklingen samtidig som aktiviteten på Solana-nettverket øker. Nye tokenlanseringer, særlig innen AI-relaterte prosjekter, har bidratt til høyere transaksjonsvolum og større interesse. Likevel har Solana kurs vist tegn til mer moderat utvikling. Dette kan indikere at markedet ikke bare vurderer teknologisk innovasjon, men også strukturelle risikoer. Et kritisk veiskille for Solana Spørsmålet er om Solana står ved et veiskille. Hvis trenden fortsetter, kan nettverket bli stadig mer avhengig av et begrenset antall store validatorer. Dette kan i verste fall utfordre Solanas grunnleggende løfte om desentralisering. Samtidig er det ikke uvanlig at blokkjeder gjennomgår perioder med konsolidering. Mindre aktører faller fra mens større aktører tar over. Om dette representerer en naturlig modning av nettverket, eller en reell risiko for sentralisering, vil være avgjørende for Solanas fremtidige posisjon i kryptomarkedet.
