Hvordan Kjøpe Aksjer 2022 : Lær Alt om Aksjehandel! [Guide]

Ulike typer aksjer

I dag er det normalt å klassifisere aksjer i ulike grupper, for eksempel etter type virksomhet aksjeselskapene opererer i, eller etter forventet kursutvikling i fremtiden. Dette gjøres for å gi et bedre sammenligningsgrunnlag, slik at det blir lettere å velge ut aksjer for investorene.

I tillegg er det vanlig at et selskap plasserer sin egne aksjer i ulike klasser, som for eksempel A og B aksjer, for å skille mellom de ulike rettighetene hver enkelt aksje gir. Et eksempel er om et selskap ønsker mer penger ved å foreta en kapitalforhøyelse ved å utstede nye aksjer. Et problem med dette kan være at de nåværende eierne kan miste kontroll over selskapet.Ved å gjøre de nye aksjene stemmerettsløse vil problemet være unngått. Vi ser nærmere på de forskjellige aksjeklassene.

Vanlige aksjer

Vanlig aksjer er som navnet tilsier helt ordinære aksjer – de som vanligvis kjøpes på børs. Disse aksjene som gir oss rett til å motta utbytte og stemme ved generalforsamlinger, samtidig som du tjener/taper penger på dem ved kursstigning- eller fall.

Alle som vil kan kjøpe vanlige aksjer og det er ikke forbeholdt bestemte personer, eksempelvis de som var med på å grunnlegge selskapet.

Vanlige aksjer gir alle like stemmerettigheter i henhold til antall aksjer som eies, som betyr at aksjonærene (de som eier aksjer i selskapet) kan gå sammen å stemme frem ulike forslag, blant annet endringer i ledelsen. Vanlig aksjer innebærer også at større aktører kan kjøpe seg inn og ta kontroll over selskapet dersom det aksepteres av flertallet blant alle aksjonærene.

Foretrukne aksjer

Foretrukne aksjer skiller seg vesentlig fra vanlige aksjer. Her har du vanligvis ikke stemmerett, som en konsekvens av at aksjene er høyere prioritert og har ellers bedre rettigheter. 

Slik aksjer har et prioritert krav på utbytte ovenfor vanlige aksjer, hvilket betyr at det er de foretrukne aksjene som får utbetalt utbyttet først. Som regel er også utbyttet høyere enn hos vanlige aksjer.

Dessuten innebærer aksjene høyere sikkerhet ved konkurs, da det er eierne av de prefererte aksjene som får pengene tilbake først, sammen med bankene. Generelt sett er foretrukne aksjer vurdert som lavere risiko enn vanlige aksjer, men således er den potensielle gevinsten.

En slags hybrid mellom aksje og obligasjon

Foretrukne aksjer og ordinære aksjer utvikler seg på ulikt vis, fordi førstnevnte har et fastsatt utbyttenivå som ikke øker/faller avhengig av hvorvidt selskapet tjener mer penger. Dersom selskapet har gjort det veldig bra de siste årene kan det til og med hende at de ordinære aksjene betaler mer i utbytte enn de foretrukne.

Sagt med andre ord er ikke avkastningen din i like stor grad avhengig av selskapets resultat når du kjøper foretrukne aksjer, og det fungerer mer som en slags hybrid mellom en aksje og en obligasjon. 

A-aksjer

Når mer enn én aksjeklasse tilbys, utpeker selskaper dem tradisjonelt som klasse A og klasse B, der klasse A gir stemmerett enn klasse B-aksjer. Så A-aksjer kan sees på som en vanlig aksje, bare med bedre stemmerett på generalforsamlinger. Du har rett på utbyttet og en del av fortjenesten til selskapet, men i generalforsamlinger kan klasse A-aksjer gi hele 10 stemmer per aksje.

På grunn av den økte stemmestyrken i klasse A-aksjer, velger mange selskaper å kun tildele dem til de de ønsker i stemmerettslige maktposisjoner, for eksempel ledelsen. Dessuten gjør klasse A-askjer at ledelsen kan beholde kontroll ved et eventuelt oppkjøp.

B-aksjer

B-aksjer har enkelt forklart lavere betalingsprioritert enn A-aksjer, samtidig som det kun gir én stemme per aksje i generalforsamlinger. Det betyr at hvis et selskap skulle gå konkurs og bli tvunget til avvikling, vil klasse A-aksjonærene bli utbetalt først, deretter klasse B. En grunn til at klasse B-askjer utstedes er for at ledelsen ikke ønsker å miste kontroll.

Klasse B-aksjer kan også utstedes av grunner som ikke bare er til fordel for selskapet og ledere. For eksempel kan et selskap ha klasse A-aksjer som handles for hundretusenvis av dollar. Selskapet kan da utstede klasse B-aksjer til en mye lavere pris siden mange investorer ikke vil ha råd til en klasse A-aksje. Dette gjør investering i selskapet mye mer tilgjengelig.

Large-cap aksjer

Large Cap aksjer er på en måte det samme som defensive Askjer – begrepet inkluderer aksjeselskaper med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer, og disse aksjene er normalt mindre volatilitet enn andre aksjetyper.

Google, Apple og Exxon Mobil er eksempler på Large Cap aksjer. Ønsker du reduserte risiko når du skal kjøpe aksjer, er det helt klart denne aksjeklassen du bør gå for.

Et annet kjennetegn er at de kan vise til stabilitet og god likviditet, men samtidig er den den potensielle veksraten mindre enn når du går for andre aksjetyper, som for eksempel small cap aksjer eller mid cap aksjer. 

Mid-cap aksjer

Som navnet tilsier inkluderer mid cap aksjer mellomstore selskaper. De er i sjiktet mellom store og små aksjer, og de er klassifisert til å ha en markedsverdi mellom 2 og 10 milliarder dollar.

Her er risikoen litt høyere enn hos large cap aksjer, men i gjengled er også den potensielle vekstraten litt større, som gjør slik aksjer meget populære. Selskapene er som regel godt etablert, men likevel i en fase der de er forventet å vokse. Som sådan gir mid cap aksjer en god balanse mellom vekst og stabilitet.

Small-cap aksjer

Small cap aksjer er definert som selskaper med en markedsverdi på mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar. Her er både risikoen og den potensielle oppsiden størst.

Small cap-aksjer har også en tendens til å være mer volatile. Småselskaper har generelt mindre tilgang til kapital og totalt sett ikke så mange økonomiske ressurser. Dette gjør det vanskelig for mindre selskaper å skaffe den nødvendige finansieringen, som kan bli et problem i perioder hvor det er økonomisk uro.   

Likevel er det gode argumenter for å investere i small cap aksjer. En fordel er at det er enklere for små bedrifter å generere forholdsmessig store vekstrater. Mindre kjøpe dobles vesentlig enklere enn betydelige kjøp. Dessuten har mindre selskaper en bedre tendens å tilpasse seg nye markedsforhold enn de største selskapene. 

Value-aksjer

Value-aksjer, eller verdiaksjer som det heter på norsk, er aksjer som handles til en lavere pris enn det selskapet fundamentale verdi tilsier. Prisen samsvarer altså ikke med selskapets ytelse, og vanlige kjennetegn ved verdibasert inkluderer høyt utbytte og en lav pris-til-inntektsforhold (P/E-forhold).

Verdiaksjer er en motsetning til vekstaksjer som er selskaper med et sterkt forventet vekstpotensial. Sett i forhold til driften har verdiselskaper en tendens til å investere mindre i langsiktige muligheter og plassere mer av overskuddet hos aksjonærene i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.

På grunn av dette er disse aksjene stort sett mer følsomme for konjunktursvingninger og er svært avhengige av bankfinansiering.

IPO aksjer

IPO aksjer er referer til aksjeselskaper som velger å gå offentlig på børs fremfor å være privateid. IPO er en forkortelse for «Initial public offering», som på norsk betyr «børsnotering».

Årsaken til at selskaper velger å gå på børs er først fordi dem ønsker å innhente kapital. Når et selskap går på børs blir det tilgjengelig på en offentlig markedsplass. Dette kan skape høyere interesse for aksjene, og gjør i alle fall aksjene mer omsettelige.

For deg som investor betyr det at du kan kjøpe aksjene til selskapet ved første offentlige utstedelse. Dermed kan det gi stor avkastning, men likeledes er risikoen. Historisk sett har IPO investeringer vært forbeholdt aktive spekulanter, da disse aksjene i de fleste tilfeller gå inn under kategorien small cap stocks – selskaper med normalt lavere markedsverdi og høyere volatilitet. 

Sykliske og defensive aksjer

Sykliske aksjer er definert som selskaper som i stor grad påvirkes av konjekturene i økonomien. Endringer i markøkonomiske forhold, for eksempel ved inflasjon, politisk uro, og andre kriser som påvirker økonomien negativt, gjør at disse aksjene faller i verdi – akkurat på samme måte som at aksjene stiger i perioder med økonomisk vekst.

Sykliske selskaper opererer i næringer med høy omsetning av forbruksvarer, blant annet innen teknologi, reiseliv, bilproduksjon og andre luksusvarer.

Slike aksjer stiger i gode økonomiske perioder rett og slett fordi folk har mer penger å bruke. I perioder med høy rente eller høy arbeidsledighet bruker folk ofte mindre penger på forbruksvarer og ting dem egentlig ikke trenger, som fører til at aksjene faller. Det er nettopp på grunn av dette at aksjene er volatile og populære blant tradere.  

Så hva er defensive aksjer?

Defensive aksjer er rake motsetningen av sykliske aksjer. Å kjøpe defensive aksjer innebærer at du kan forvente en stabil utvikling, uavhengig av makroøkonomiske forhold.   

Populært er defensive selskaper ansett som produsenter av noe folk «må ha» til enhver tid. Google, strømselskaper og matprodusenter er eksempler på bedrifter som ikke synker drastisk under økonomiske nedgangstider.

Såkalte lagre cap aksjer nevnes ofte i samme åndedrag som defensive aksjer. De begge inkluderer aksjeselskaper som normalt er stabile, og ofte blant de største på markedet, samt at du her kan vente en jevn vekst. Som sådan er defensive aksjer ansett som investeringer med lav risiko. 

Blue Chip aksjer

Blue Chip aksjer er en betegnelse for selskaper som er veletablerte, har et stabilt overskudd og som har en lav gjeldsgrad. Definisjonen på Blue-chip er noe vag og hva som kreves for å oppnå denne statusen er foranderlig, men typisk er Blue-Chip aksjer selskaper som er nær toppen av sitt marked, er inkludert i en anerkjent indeks og som har en verdenomspennende merkevare.

Grunnet dette er Blue Chip aksjer ofte sett på det samme som Large Cap aksjer, og i noen ytterst få tilfeller Mid cap aksjer. Eksempler på slike aksjer er Apple, Disney, Microsoft, IBM, Equinor og Nike.

Skal du kjøpe aksjer er Blue Chip-aksjene anbefalt om du ønsker en stabil utvikling og lavere risiko. 

Penny stocks

Penny stocks er et begrep som brukes i USA for å beskrive aksjer som handles for mindre enn én dollar per aksje. Det er ingen offisiell norsk definisjon på disse aksjene, men aksjer som er lavt priset, under 8 kroner, kan beskrives som en såkalt Penny-aksje.

Grunnet den lave prisen er det populært å hamstre aksjene og håpe på kortsiktig kursoppgang. Når oppgangen er en realitet selges disse aksjene igjen, og på den måten oppnår investorene profitt.

Følgelig er Penny aksjer svært volatile. Det er flere eksempler på aksjer som stiger opptil 40 prosent på en dag, for å så falle drastisk igjen når investorene/traderne selger seg ut for å sikre gevinst.

Disse børsrakettene er også drevet av rykter og hype. Det vil si positive nyheter kan føre til en økende interesse, som igjen fører til en økende omsetning – akkurat som en slags snøballeffekt. Når nyheterer om at folk selger seg begynner å versere, vil kursen falle markant. Det er derfor Penny aksjer er forbeholdt aktive tradere med noe høyere risikotoleranse. 

ESG aksjer

ESG aksjer er selskaper som driver virksomhet innen bærekraft, og er derfor også betegnet som «grønne aksjer». ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance, som på norsk betyr Miljø, Sosiale- og Forretningsetiske forhold.

Å kjøpe ESG aksjer er for mange oppfattet som etisk riktig fordi slike selskaper ønsker å bidra til en bedre verden og et mer bærekraftig samfunn, ved å ta hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring.

Forenklet kan vi si at ESG selskaper ønsker å forhindre korrupsjon, miljøforurensning, hvitvasking, og samtidig skape humanetiske forhold og bedre rettighetene og sikkerheten til ansatte.  

ESG aksjer er vurdert som «sikre» langsiktige investeringer rett og slett fordi det er et stadig større fokus på miljø, bærekraft og verdiskapning.

Norske aksjer

Norske aksjer er enkelt og greit norske børsnoterteselskaper, for eksempel Equinor og Norwegian. Som nordmann er norsk aksjer ofte et opplagt valg av flere grunner.

Informasjonsstrømmen er mer tilgjengelig og det er derfor enklere å følge utviklingen til aksjene, i tillegg til at det bidrar til vekst i det norske markedet.

Nå skal heller ikke avkastningen til norske aksjer undervurderes. De siste 40 årene har Oslo Børs i snitt en årlig avkastning på rundt 10%, som har gjort det norske aksjemarkedet til en populære spareplass for langsiktige investorer.  

Utbytteaksjer

Utbytteaksjer er meget populære og det med god grunn. Å kjøpe utbytteaksjer innebærer nemlig at du får betalt en del av overskuddet til selskapet du eier aksjene til. Med slike aksjer tjener du penger både når kursen stiger og når utbyttet betales.

Å investerer i utbytteaksjer er en måte å generere passive inntekter uten å måtte selge aksjene. En annen fordel med slike aksjer er at de kan kompensere for et eventuelt kursfall. 

Utbyttet betales enten kvartalsvis (4 ganger ila et år), eller årlig. Selve utbyttet bruker normalt å ligge på mellom 0,25 kroner og opptil 10 kroner per aksje du eier. Så om du eier 50 aksjer og selskapet betaler 5 kroner per aksje i utbytte, får du 250 kroner i utbytte.

Utbytteaksjer er ikke utelukkende positivt. Noen selskaper kan misbruke dette for å lure til seg kjøpere. I tillegg er det jo overskuddet til selskapet som brukes til å betale utbytte, som vil si de har mindre penger rådighet å bruke på for eksempel innovasjon og videre utvikling av egen drift.

Grønne Aksjer

Grønne aksjer er en betegnelse på aksjeselskap som fokuserer på utvikle fornybare energikilder, eller som jobber med andre bærekraftige løsninger. Selskap som for eksempel NEL og Tomra kategoriseres som grønne aksjer fordi dem utvikler henholdsvis hydrogen og panteløsninger.

Slike aksjer har blitt meget populære de siste to og tre årene. Sjeldent har det vært et større fokus på å skape bærekraftige- og miljøvennlige energikilder, og det er ventet at «grønne selskap» vil stå for brorparten av energiutvinningen i fremtiden.

Dermed er det også ventet at slike aksjer vil gi høy avkastningen med tid. Du bør imidlertid være oppmerksom på at disse aksjene kan ha en tendens til å svinge i verdi, noe som for øvrig er gunstig skal du trade og oppnå fortjeneste på kort sikt. Her kan du lese mer om hva Grønne Aksjer er.

Teknologiaksjer

Teknologiaksjer er aksjeselskaper innenfor teknologisektorene, deriblant Apple, Facebook (Meta), Amazon og Telenor. Dette er en sektor som inkluderer noen av verdens desidert største selskaper, og det er ikke minst en sektor som har vokst ekstremt mye de siste 10 og 20 årene.

På grunn av teknologiaksjers sterke markedsposisjon er det betegnet som forholdsvis trygge investeringer. Her kan du forvente en jevn og stabil vekst og uten særlig nevneverdige svingninger.

I artikkelen beste teknologiaksjer finner du mer informasjon.

Volatile Aksjer

Volatile aksjer er noe traderne og spekulantene aktivt leter etter. Det er populært kalt «lottoaksjer» fordi det er aksjer som svinger mye i verdi. Har du et kortsiktig mål og ønsker fortjeneste raskt, er det volatile aksjer du bør gå for.

Typisk for disse aksjeselskapene er at dem gjerne er nyoppstartede og at dem driver med utvikling av noe nytt og revolusjonerende, eller så er det selskaper som følger konjunkturen i økonomien svært tett. Slik aksjer vil derfor påvirkes av uforutsette hendelser og uforutsigbare faktorer.

Equinor aksjer svinger stadig vekk i verdi, tross for selskapets dominerende posisjon. Det fordi selskapet i svært stor grad påvirkes av oljeprisen, som svinger mye. Volatile aksjer er meget spennende fordi dem muliggjør høy fortjeneste, og da også på kortere sikt, men pass på at risikoen er vesentlig høyere.

Defensive aksjer

Er du ute etter trygge aksjeinvesteringer er det defensive aksjer som passer deg best. Dette er aksjeselskap som i liten grad påvirkes av den økonomiske situasjonene i et land eller spesielle næringer, og ofte inkluderer det de største selskapene i verden.

Her kan du forvente en jevn og forholdsvis stabil vekst med en minimal grad av volatilitet. Google, IBM, Nike, McDonalds og Mowi er eksempler på defensive aksjer. Et typisk kjennetegn med dem er at de tilbyr et produkt eller en tjeneste som folk er «avhengige» av, og at dem har en ledene posisjon innenfor sitt felt.

Ønsker du å trade i prisbevegelser er defensive aksjer lite egnet.

Tokeniserte aksjer

Tokeniserte aksjer er enkelt forklart aksjer på Blockchain. Det er i hovedsak det samme som vanlige aksjer, de følger nemlig samme aksjepris og påvirkes av samme forhold, men skiller seg ved at de er «tokensierte» og opprettet ved hjelp av Blokkjedeteknologi.

Det gir flere fordeler, som lavere handelsgebyrer, raskere transaksjonstid, og ikke minst at du slipper å handle via et mellomledd.Du kan lese mer om tokeniserte aksjer i denne artikkelen.

Tokeniserte obligasjoner

En tokensisert obligasjon kan defineres på link linje som tokeniserte aksjer – nemlig at det er en obligasjon opprettet på Blockchain. Du kan egentlig se det som en «digitalisert obligasjon». En obligasjon er enkelt forklart en måte å lånte ut penger til enten en stat eller et selskap og tjene penger på renter.Les om fordeler og ulemper, samt få mer utfyllende informasjon om hva tokenisering er for noe i denne artikkelen.

Spill Aksjer

Spillaksjer, eller gaming aksjer som det også er kjent for, er som navnet tilsier aksjeselskaper som opererer innenfor spillsektoren. EA, Sony og Nintendo er noen av de mest populære spill-aksjene, og de kan alle vise til god avkastning de siste årene.

Spillbransjen har faktisk vokst seg til den største sektoren på underholdningsmarkedet og er større enn musikk- og filmbransjen til sammen. Derfor har antall spill-investeringer økt ufattelig mye de siste årene. Ekspertene spår også en fortsatt stigene trend i fremtiden, på grunn av spillenes stadige utvikling og høye popularitet.

Cannabis aksjer

Cannabis aksjer er selskap som driver med salg- eller dyrking av medisinsk cannabis. Også denne sektoren har opplevd en sterk vekst den siste tiden. Særlig på grunn av at flere land legaliserer cannabis til medisinsk bruk, deriblant flere stater i USA. Positivt var naturlig nok også FNs avkriminalisering av Cannabis tilbake i 2021. 

Har du tro på at denne sektoren vil få enda større medisinsk betydning i fremtiden, burde du utvilsomt vurdere å investere i cannabis aksjer. Noen av de mest populære aksjene er Aurora Cannabis og Tilray.

Flyaksjer

Flyaksjer som Norwegian og SAS har kanskje ikke opplevd sin beste periode under pandemien, men det er likevel spennende mål blant investorene, og da særlig spekulantene. Høy volatilitet er nemlig et typisk kjennetegn for slike aksjer, da prisen i stor grad påvirkes av makroøkonomiske forhold. Det er også flere som tror på lysere tider i overskuelig fremtid ettersom reiselivet sakte, men sikkert kommer seg på beina igjen.

Laks aksjer

Lakseaksjer har hatt en enorm utvikling i løpet av de siste ti årene, og flere av de største selskapene på Oslo Børs driver i dag med enten oppdrette eller salg av laks. Særlig Mowi, Lerøy og Salmar er populære investeringer og da især blant langsiktige investorer.

Les mer om Laks-aksjer i denne artikkelen.

Farmasøytiske Aksjer

Farmasøytiske aksjer inkluderer en rekke selskaper, men det som kjennetegner de alle er at dem driver med utvikling, forskning eller salg av bioteknologiske medikamenter og andre produkter. De mest omtalte farmasøytiske aksjene under koronakrisen er naturlig nok Pfizer og Moderna, de største leverandørene av Covid-19 vaksiner.

Bioteknologiske selskaper er på grunn av deres viktighet for verden –  vi er nemlig avhengige av diverse medikamenter og medisinskforskning for å helbrede ulike sykdommer – svært populære investeringer.  

En annen grunn til deres popularitet er at dem egner seg både som langsiktige og kortsiktige investeringer. Her kommer nok prisen til å svinge, men i det store og hele har kursutviklingen historisk vært positiv.