Kritiske forhandlinger i Stortinget – Grunnrenteskatt på lakseoppdrett av Thomas Kinkaj-Groenvold Sist oppdatert: 12. januar, 2026 Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på lakseoppdrett har skapt stor debatt i det norske Stortinget. De kritiske samtalene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV) fortsetter, med de to førstnevnte stående fast ved sitt forslag, men de strever med å vinne SVs nødvendige støtte. Nå står de overfor en betydelig utfordring i å nå et kompromiss før den fastsatte stortingsbehandlingen den 31. mai. Særlig de store selskapene som Mowi og Salmar har vært åpne motstander av forslaget. Derfor er det stor spenning knyttet til hva det endelige utfallet vil bli når enighet oppstår i Stortinget. En kamp om skattesatser Forslaget om grunnrenteskatt, opprinnelig satt til 40 prosent (utover selskapsskatten på 22 prosent), har blitt gjenstand for intensiv debatt. Det ble senket til 35 prosent i et forsøk på å oppnå bredere støtte. Men selv et forslag om å redusere det ytterligere til 30 prosent for å tiltrekke opposisjonen viste seg utilstrekkelig. Dermed ble utgangspunktet returnert til 35 prosent. Regjeringen har strukket seg langt for å etablere et bredt forlik, i håp om å sikre stabilitet og sikre at skatteinnføringen forblir uendret selv etter et potensielt valgnederlag. Selv om skatten teknisk sett trådte i kraft i begynnelsen av 2023, er det først etter avstemningen i Stortinget i slutten av mai at den formelt vil bli vedtatt, gitt at alt går som planlagt. Geir Pollestad (Sp), forhandlingens leder, uttrykte optimismen om muligheten for en avtale, “Vi har jo tiden frem til behandling i Stortinget 31. mai for å se om det er grunnlag for å få til en bredere enighet rundt det.” Reaksjoner på forslaget Helge Orten (H), stortingsrepresentant, har kritisert mangelen på en flertallsinnstilling fra finanskomiteen i saken om lakseskatt, og hevder at det avslører en tynn parlamentarisk grunnlag for å innføre en slik omfattende skatteendring. Både Høyre og Frp har trukket seg fra forhandlingene og foreslått at saken sendes tilbake til regjeringen. Orten påpekte behovet for å revurdere skatten: “Vi ber regjeringen komme tilbake med eventuelle endringer i skatten, som sikrer et mer moderat skattenivå og bedre innretning,” foreslo han, og nevnte en inntektsgradert produksjonsskatt eller en overskuddsbasert løsning som mulige alternativer. Eigil Knudsen (Ap), leder av finanskomiteen, uttrykte på den andre siden tillit til at det vil bli oppnådd flertall for grunnrenteskatt på havbruk i Stortinget ved avstemningen 31. mai. “Vi prøver å snakke med flere partier som kan være villige til å danne et flertall for dette… Vi er uenige om hvilket nivå den skal ligge på, og det vil vi fortsette å snakke om med flere partier,” sa han. Uavklart posisjon hos SV Sosialistisk Venstreparti (SV) kan potensielt bli nøkkelen til å låse opp en bredere enighet. Mens de fortsatt ikke har bekreftet støtte til forslaget, forventes det at partiet vil støtte en form for grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. “Det er regjeringen som må sikre seg flertall for grunnrenteskatten før voteringen den 31. mai. SV har vært tydelige på at vi ønsker strengere miljøkrav og en mer omfordelende modell,” uttalte Kari Elisabeth Kaski (SV). Disse kommentarene legger grunnlag for fornyede samtaler og gir rom for potensielle kompromisser i de kommende dagene. Neste steg Innføring av grunnrenteskatt på lakseoppdrett har blitt et kritisk punkt i det politiske landskapet i Norge. Debatten reflekterer både politiske og økonomiske hensyn, samt landets forpliktelse til bærekraftig praksis i oppdrettsnæringen. Med tiden som renner ut før den formelle avstemningen, er det nå opp til partiene å finne en felles plattform – eller risikere en potensiell stillstand i denne viktige saken. I mellomtiden vil Norge og verden følge med på utfallet, et utfall som kan endre retningen på norsk akvakultur.
