Lakseskatten vedtatt i Stortinget

Høy temperatur og sterke meninger preget onsdagens stortingssesjon, da en skatt som påvirker laksenæringen ble avgjort. Lakseskatten er vedtatt, tross sterke protester fra både industrien og enkelte politiske partier.

Laksenæringen har vært åpen om sin misnøye med forliket og den vedtatte skatten på 25 prosent. Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, påpekte at det finnes store svakheter ved denne skattemodellen.

“Modellen er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft,” uttalte Ystmark til VG. Han mener at det totale skattetrykket langs kysten fortsatt blir for høyt, selv med den nylige justeringen.

Regjeringen foreslo først en grunnrenteskatt på 40 prosent i oppdrett av laks og ørret i mars, før de så justerte skatten ned til 35 prosent. Etter stor misnøye blant industrien og den politiske opposisjonen møttes de på 25 prosent. 

Det er imidlertid ikke stor enighet blant de politiske partiene om lakseskatten. Forslaget ble vedtatt med en avstemning på 93 mot 76 stemmer. Ved regjeringsskifte ved nyvalg kan det potensielt bli justeringer på lakseskatten – som i så fall trolig vil modereres noe nedover.

Den nåværende regjeringens lakseskatt får skylden for at lakseaksjene har gått ned. Mowi, verdens største oppdrettsselskap, er ned 32,21 prosent det siste året.

En mørk dag

Frp var det første partiet som trakk seg fra forhandlingene om grunnrenteskatten i kort tid etter det innledende møtet i finanskomiteen. Partiets ståsted har vært klart fra begynnelsen: de ønsker ikke en slik skatt.

Sivert Bjørnstad fra Frp beskrev vedtaket om skatten som “en særdeles mørk dag for mange livskraftige kystsamfunn i Norge.” Ifølge Bjørnstad fører denne skatten til en storstilt overføring av kapital, myndighet og makt fra distriktene til Finansdepartementet i Oslo.

“Dette taper alle bortsett fra staten på, som allerede har en velfødd pengebinge,” skriver Bjørnstad.

Roper på stabilitet i laksenæringen

Irene Ojala, representant fra Pasientfokus, ble hovedaktør i stortingssalen. Hennes stemme ble utslagsgivende for flertallet. Ojala løftet frem at laksenæringen trenger ro og forutsigbarhet i disse usikre tider.

Hun fortsatte med å understreke at de involverte kan leve med skatten som den er, men mener det er problematisk at Høyre allerede har sagt at de ønsker å redusere skatten, mens SV ønsker en økning.

Hva skjer videre?

Etter vedtaket av lakseskatten reagerte lakseaksjene svakt positivt på Oslo Børs. SalMar, som ofte blir fremhevet som den aksjen som vil bli hardest rammet av denne skatten, opplevde en økning på 1,6 prosent.

Tross en reduksjon fra 40 til 25 prosent i skattesatsen, møtte laksenæringen forliket som ble nådd forrige uke med liten entusiasme.

«Jeg vil nok en gang understreke at det er modellen som er feil, og modellen blir ikke noe mer riktig ved å redusere skatteprosenten,» sa Robert Eriksson i Sjømatbedriftene forrige uke.

Saken har også medført at planlagte investeringer på omtrent 40 milliarder kroner er blitt satt på pause. Det har vært demonstrasjoner, inkludert fakkeltog og «kystbrøl» utenfor Stortinget, i tillegg til varsler om omfattende permitteringer.

Med vedtaket i boks vil den nye skatten få konsekvenser for laksenæringen. Fordi partier som SV og Høyre ønsker å gjøre endringer er det tvilsomt at den langsiktige debatten om lakseskatten er over. En borgerlig regjering i 2025 vil trolig kunne redusere skattetrykket på laksenæringen noe.