Det fungerer som et bevis på at du har lånt penger til en stat eller et selskap, og at de er nødt til å betale tilbake med renter.

Hva er et obligasjonsfond?

Obligasjonsfond er en samling av flere obligasjoner. Når du investerer i et obligasjonsfond, investerer du med andre ord i en rekke obligasjoner.

Hvordan kjøpe obligasjoner - Investering og handel av bonds

Å investere i obligasjoner er en god måte å spre risiko på, og har gitt god risikojustert avkastning de siste årene. Obligasjonsfond gir løpende renteinntekter, og passer for deg som ønsker lavere svingninger enn i aksjer. Les hvordan du kommer i gang med kjøp av obligasjoner, og hvorfor investering i obligasjoner kan være et nyttig tilskudd.

Hopp direkte til seksjonen

Beste plattformer for kjøp av obligasjoner
Hvordan kjøpe obligasjoner
Hva er obligasjoner?
Obligasjoner definisjoner
Hvorfor investere i obligasjoner?
Ulike typer obligasjoner
Ulike måter å kjøpe obligasjoner på
Investering i obligasjoner – strategi og tips
Avkastning og rente på obligasjoner
Oppsummering
Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kjøpe obligasjoner

Skal du gjøre handel med obligasjoner på en enkel måte, er obligasjonsfond det mest praktiske. Da får du automatisk spredning på mange obligasjoner, og du slipper å vurdere hvert enkelt lån.

Hvordan investere eller trade obligasjoner på en enkel måte:

Opprett en konto: Registrer deg hos Skilling (eller en lignende handelsplattform) og fyll inn grunnleggende informasjon. Deretter må du verifisere kontoen med legitimasjon og adressebevis. Dette er et krav for å kunne bruke plattformen fullt ut.
Sett inn penger: Når kontoen er verifisert, setter du inn penger. Du kan gjøre innskudd med bankkort (Visa/Mastercard), bankoverføring eller via e-lommebøker som PayPal og Neteller. Velg metoden som passer deg best, og sjekk eventuelle gebyrer før du bekrefter innskuddet.
Finn obligasjonsfondet du vil investere i eller handle: Søk etter obligasjonsfondet du vil investere eller trade i på plattformen. Det gjør du ved å trykke på «ETF», deretter huke av for bonds under asset classes. Her kan du se obligasjonsfondenes avkastning og direkteavkastning (utbytte). Klikk deg inn på produktet for å lese mer om hvilke obligasjoner de investerer i.
Kjøp obligasjoner: Når du har valgt ETF, klikker du deg inn og trykker «Trade». Velg beløpet du vil investere for og åpne handelen. Deretter vil du se dine eiendeler i din portefølje.

Hva er obligasjoner?

Obligasjoner er et rentebærende gjeldsbrev. Som investor betyr det at du låner ut penger til en utsteder, som for eksempel til en stat, bank eller et selskap. Til gjengjeld får du betalt løpende renter, og normalt sett hele det opprinnelige lånebeløpet når obligasjonen forfaller. Du kan investere i obligasjoner direkte gjennom en handelsplattform gjennom obligasjonsfond.

Forskjellen mellom obligasjoner og aksjer

Forskjellen mellom obligasjoner og aksjer er at aksjer gir deg eierskap i et selskap, mens obligasjoner er et lån du gir til en utsteder. Som aksjeeier vil avkastningen i stor grad reflektere selskapets økonomiske prestasjoner og markedets forventninger. Som långiver for en obligasjon tjener du penger gjennom en avtalt rente og tilbakebetaling.

Aksjer svinger ofte mer i verdi, og kan gi høyere avkastning over tid, men med høyere risiko. Obligasjoner har som regel lavere risiko og mer forutsigbare inntekter, men forventet avkastning er ofte lavere. Derfor brukes obligasjoner ofte for å stabilisere porteføljen, spesielt når du har en mellomlang tidshorisont eller ønsker lavere svingninger.

Historisk avkastning obligasjoner

Historisk avkastning på obligasjoner varierer mye med rentenivået. Når rentene stiger, faller ofte obligasjonskurser. Når rentene faller, kan obligasjoner gi kursgevinster i tillegg til renteinntekter.

Et vanlig anslag er at obligasjonsfond over tid kan gi rundt 0,5 til 1 prosentpoeng høyere avkastning enn risikofri rente. Men avkastningen avhenger i større grad av hvilke obligasjoner fondet eier, og hvor mye kredittrisiko fondet tar. Fond med svært lav risiko kan ligge tett på risikofri rente. Høyrentefond kan gi høyere forventet avkastning, men med klart høyere risiko

Obligasjoner definisjoner

Dette er defisjoner som er nyttig å vite hvis du planlegger å investere i obligasjoner:

Utsteder: Den som låner pengene dine. Det kan være staten eller et selskap.
Løpetid og forfall: Hvor lenge obligasjonen varer, og datoen du normalt får pengene tilbake.
Kupongrente: Renten du får utbetalt underveis. Den kan være fast eller følge markedsrenten.
Kurs: Prisen obligasjonen selges for i markedet. Den kan gå opp og ned, akkurat som aksjer.
Kredittrisiko: Risikoen for at utsteder får betalingsproblemer og ikke betaler som lovet.
Renterisiko: Risikoen for at verdien faller hvis markedsrentene stiger. Jo lengre løpetid, jo mer kan den svinge.
Likviditetsrisiko: Risikoen for at det er vanskelig å selge når du vil, eller at du må godta en dårligere pris.

Hvorfor investere i obligasjoner?

Å investere i obligasjoner er ofte attraktivt for investorer som søker en motvekt til aksjer. Har man et kortere tidsperspektiv, vil det også være tryggere å kjøpe obligasjonsfond. Under har vi listet opp 3 gode årsaker til å investere i obligasjoner.

Stabilitet i porteføljen

Obligasjoner kan bidra til en mer balansert portefølje. Det reduserer ofte risikoen sammenlignet med en portefølje som kun består av aksjer. Jo kortere tidshorisont du har, jo større andel obligasjonsfond vil det ofte være naturlig å ha i forhold til aksjer.

Aksjer og obligasjoner har også ofte lav eller negativ korrelasjon. Det betyr at obligasjonsfond kan holde seg bedre oppe i perioder der aksjer faller. En viktig årsak er at obligasjoner ofte reagerer annerledes på renteendringer. Når sentralbanker kutter rentene, kan eksisterende obligasjoner med høyere rente bli mer attraktive, og kursene kan stige. Aksjer kan samtidig falle hvis rentekuttene kommer fordi vekstforventningene svekkes.

Potensiell avkastning

Obligasjoner er attraktive fordi du får en større andel av avkastningen som løpende renter. Det gir ofte mer forutsigbarhet enn aksjer. I et vanlig obligasjonsfond er målet ofte å levere litt over risikofri rente, med lavere svingninger enn aksjemarkedet.

Høyrentefond passer for deg som søker høyere avkastningsmuligheter enn tradisjonelle obligasjonsfond, men uten å ta like høy risiko som i aksjemarkedet. Avkastningen kommer i stor grad fra høyere rente på lånene fondet gir. Det gjør at en større del av den forventede avkastningen kan komme som løpende renteinntekter underveis.

Ifølge Nordnet ga nordiske høyrentefond en effektiv rente på 9-12 % i mars 2025, og en forventet avkastning på 7-10 %. Dette er på nivå eller høyere enn forventet avkastning i aksjemarkedet, samtidig som risikoen er lavere.

Skattefordeler

En praktisk fordel med obligasjoner og obligasjonsfond er at avkastningen normalt beskattes som kapitalinntekt. Det betyr 22 % skatt i 2026. For aksjer og aksjefond er skatten på gevinst og utbytte høyere, med en effektiv sats på 37,84 %, før skjermingsfradrag. Derfor kan obligasjoner i mange tilfeller gi deg en større andel av avkastningen etter skatt.

Ulike typer obligasjoner

Det finnes flere typer obligasjoner. De skiller seg først og fremst på hvem som låner pengene, hvor høy risikoen er og hvilken rente du får. Under ser du de vanligste typene obligasjoner.

Statsobligasjoner

Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av en stat. De regnes ofte som blant de tryggeste obligasjonene, spesielt i land med solid økonomi og høy kredittverdighet. Til gjengjeld er renten ofte lavere enn på mer risikofylte obligasjoner. Statsobligasjoner kan likevel svinge i verdi når rentene endrer seg, særlig hvis løpetiden er lang.

Selskapsobligasjoner

Selskapsobligasjoner er lån til selskaper. Her får du ofte høyere rente enn på statsobligasjoner, fordi risikoen som regel er høyere. Risikoen avhenger av selskapets økonomi, bransje og hvor mye gjeld det har. Mange investerer i selskapsobligasjoner via fond for å spre risiko på flere utstedere.

High yield obligasjoner (høyrenteobligasjoner)

High yield obligasjoner, eller høyrenteobligasjoner, er obligasjoner fra selskaper med lavere kredittverdighet. Disse selskapene må som regel betale høyere rente for å låne penger. Det kan gi høyere forventet avkastning, men risikoen for større svingninger og tap er også høyere. I svake perioder kan high yield falle mer enn vanlige obligasjonsfond, fordi markedet priser inn høyere konkurs- og kredittrisiko.

Grønne obligasjoner

Grønne obligasjoner er obligasjoner der pengene skal brukes til miljø- eller klimarelaterte prosjekter, for eksempel fornybar energi eller energieffektivisering. Det viktigste å forstå er at «grønn» handler om bruken av kapitalen, ikke nødvendigvis lavere risiko. Du har fortsatt renterisiko og kredittrisiko, og avkastningen styres i stor grad av utstederens betalingsevne og rentenivået i markedet.

Norske obligasjoner

Norske obligasjoner er obligasjoner utstedt av norske aktører, typisk staten, banker eller selskaper. De handles ofte i norske kroner, og avkastningen påvirkes derfor i stor grad av rentenivået i Norge, samt kredittrisikoen til utstederne. Mange velger norske obligasjoner for å redusere valutarisiko, og fordi de ønsker eksponering mot norske låntagere og norsk økonomi. Det er ikke uvanlig å ha både norske obligasjoner og norske aksjer i en portefølje.

Amerikanske og globale obligasjoner

Amerikanske obligasjoner og globale obligasjoner gir deg eksponering mot rentemarkeder utenfor Norge. Det kan gi bedre diversifisering, men du må også ta stilling til valutasvingninger. Noen fond valutasikrer, andre gjør ikke det. Valuta kan derfor påvirke avkastningen mye, spesielt på kort sikt. I praksis velger mange å kombinere norske og globale fond for å spre risiko. Det er litt på samme måten som mange velger å spre risikoen over norske og amerikanske aksjer.

Ulike måter å kjøpe obligasjoner på

Det finnes flere måter å gjennomføre kjøp av obligasjoner på. For de fleste privatpersoner er obligasjonsfond den enkleste løsningen. Da får du spredning på mange lån med ett kjøp. Det er mest vanlig å kjøpe obligasjonsfond hos:

Bank: Flere banker som tilbyr finansielle produkter har ofte et utvalg av obligasjonsfond.
Nettmegler: Nettmeglere, som eToro, gir ofte flere fondalternativer og har lavere gebyrer.

Skal du kjøpe enkeltobligasjoner, må du ofte kontakte bankens eller nettmeglerens meglerbord. Enkeltobligasjoner handles som regel ikke digitalt, som aksjer og fond. Derfor kan pris og tilgjengelig volum variere mer fra handel til handel.

Hvor kjøper man obligasjoner?

Du kjøper obligasjoner via en bank eller nettmegler. For de fleste privatpersoner er det enklest og billigst å investere i obligasjonsfond. Dette er steder å kjøpe obligasjoner på:

Banker: I nettbanken kan du sjekke om obligasjonsfond er tilgjengelig. For å kjøpe obligasjoner bør du kontakte bankens fondsavdeling. For eksempel tilrettelegger DNB for større plasseringer direkte i børsnoterte obligasjoner.
Nettmeglere: Plattformer som eToro, Nordnet og Saxo Bank tilbyr forskjellige typer obligasjonsfond. Hos Nordnet kan du handle enkeltobligasjoner, men kun via deres meglerbord.
Obligasjonsfond: Dette er den enkleste veien for privatinvestorer. I tillegg kommer det med lavere risiko og gebyrer.

Direkte fra utsteder: Du kan kjøpe obligasjoner direkte fra stater og store selskaper. Dette er svært uvanlig for privatpersoner, og krever ofte et høyt investeringsbeløp.

Obligasjoner på Oslo Børs

Du finner norske obligasjoner på Oslo Børs på Euronext. Her ligger en oppdatert liste over obligasjoner, inkludert utsteder, løpetid og markedsplass. I tillegg ser du kupongrenten, som viser renten du får utbetalt underveis. Ønsker du å investere i børsnoterte selskaper i Norge? Her finner du selskaper på Oslo Børs.

Investering i obligasjoner – strategi og tips

Selv om obligasjoner ofte har lavere risiko enn aksjer, lønner det seg ikke å kjøpe obligasjoner på måfå. Du bør ha et grunnleggende kjennskap til produktene før du plasserer pengene dine. Da får du bedre forståelse for risiko, potensiell avkastning og om investeringen passer strategien din.

Kjøpe obligasjoner for sparing

Sparing i obligasjoner passer ofte godt når du sparer til et mål med kort til mellomlang horisont (2-5 år). Mange bruker obligasjoner som et tilskudd til aksjer, eller som et alternativ til å ha pengene i en sparekonto. Jo kortere horisont du har, jo viktigere er det å velge fond med lav renterisiko og god spredning.

Diversifisering og risiko

For brorparten lønner det seg å investere i obligasjonsfond, slik at man sprer risikoen over flere obligasjoner. Likevel bør du lese deg opp i fondet du planlegger å investere i, slik at du har kjennskap til hvilke obligasjoner de har i porteføljen. Dette er hva som påvirker risikoen på investering i obligasjoner:

Renterisiko: Når markedsrentene stiger, faller ofte verdien på obligasjoner med fast rente. Jo høyere rentedurasjon (rentefølsomhet) fondet har, jo mer kan verdien svinge ved renteendringer. Ønsker du lavere renterisiko, bør du se etter fond med lav rentedurasjon, ofte kalt kort rentefond.
Kredittrisiko: Risikoen for at utsteder får betalingsproblemer og ikke betaler renter eller tilbakebetaling som avtalt. Dette er særlig relevant i selskapsobligasjoner og høyrentefond. Ønsker du lavere kredittrisiko, bør du se etter fond som hovedsakelig investerer i statsobligasjoner eller obligasjoner med høy kredittkvalitet (investment grade).
Likviditetsrisiko: Noen obligasjoner er vanskeligere å selge raskt uten å godta en lavere pris. Dette merkes ofte mest i urolige markeder, og særlig i smalere lån og høyrente. Ønsker du lavere likviditetsrisiko, bør du velge fond med bred spredning og som i hovedsak investerer i større, mer omsatte obligasjoner.

Gire obligasjoner – når og hvorfor?

Det er mulig å gire obligasjoner, men det er ikke like vanlig som å gire aksjer for privatpersoner. Den mest praktiske måten er å bruke belåning i meglerkonto og kjøpe mer obligasjonsfond enn du ellers kunne gjort. Da øker du både muligheten for avkastning og risikoen for tap. Samtidig må du regne på at potensiell avkastning kan overstige renten du betaler for å låne penger.

En del plattformer tilbyr også gearede ETF-er (børshandlede fond), men dette er mindre utbredt enn giring av aksjer. Grunnen er ofte at obligasjoner har lavere forventet meravkastning i utgangspunktet. Når du i tillegg betaler lånerente og tar høyere risiko, kan det bli vanskeligere å få et attraktivt resultat etter kostnader.

Obligasjoner vs aksjer i en balansert portefølje

Aksjer og obligasjoner har ulike roller i en portefølje. Aksjer brukes ofte for vekst og høyere langsiktig avkastning, men de svinger mer. Obligasjoner brukes ofte for stabilitet og lavere svingninger. Derfor kan obligasjonsfond være et nyttig tilskudd når du vil redusere risiko, eller når du nærmer deg tidspunktet du faktisk skal bruke pengene.

Mange har også obligasjonsfond i pensjonssparingen. Det er vanlig at pensjonsløsninger gradvis reduserer aksjeandelen når du blir eldre, og øker andelen obligasjoner. Dette kan du ofte justere selv. Noen ender med for høy obligasjonsandel, spesielt hvis de fortsatt har lang tidshorisont. Da kan forventet avkastning bli lavere enn nødvendig.

En praktisk tommelfingerregel er å la tidshorisonten styre. Har du mer enn 10 år igjen før du skal bruke pengene, kan det ofte være fornuftig med høy aksjeandel. Når horisonten blir kortere, blir det viktigere å beskytte verdien, og da velger mange mer obligasjonsfond.

Avkastning og rente på obligasjoner

Når vi snakker om obligasjoner rente, mener vi ofte to ting. Først har du kupongrenten, altså renten som utbetales løpende. Den kan være fast eller flytende.

I tillegg har du effektiv rente (yield). Det er den totale “renteforventningen” når du tar hensyn til prisen du kjøper obligasjonen til (kurs), og hva du får tilbake ved forfall. En obligasjon kan for eksempel ha 5 % kupong, men hvis du kjøper den dyrt (høy kurs), blir effektiv rente lavere. Kjøper du den billig (lav kurs), blir effektiv rente høyere.

Hvordan påvirker renter obligasjonsverdien?

Obligasjonskurs og markedsrente går ofte i motsatt retning. Når markedsrenten stiger, faller kursen på obligasjoner med fast rente. Når markedsrenten faller, kan kursen stige. Hvor store utslagene blir, henger tett sammen med durasjon/rentefølsomhet.

Som tommelfingerregel: Har et fond rentedurasjon 2, kan verdien typisk bevege seg rundt 2 % når renten endrer seg 1 prosentpoeng.

En annen viktig ting å se på er om fondet investerer mest i fast eller flytende rente. Fond med mer flytende rente har ofte lavere rentefølsomhet, fordi renten justeres underveis, mens fastrenteobligasjoner påvirkes mer direkte når markedsrentene endrer seg.

Historisk avkastning: Obligasjoner som referanse

Historisk avkastning på obligasjoner varierer mye med rentenivået og risikoen i obligasjonene. Når markedsrentene stiger raskt, faller ofte kursene på obligasjoner, spesielt de med lengre rentebinding. Samtidig kan høyrente og fremvoksende markeder gi høyere avkastning i gode perioder, men med større fall i dårlige perioder. Tabellen under gir noen konkrete eksempler på obligasjoner avkastning:

Obligasjonsfond (ETF)	Type obligasjoner	Valuta	2021	2022	2023	2024	2025
iShares Core Global Aggregate Bond UCITS ETF (AGGH)	Global	EUR	-2,5 %	-13,6 %	4,6 %	1,5 %	2,6 %
iShares Core U.S. Aggregate Bond ETF (AGG)	USA	USD	-1,67 %	-13,06 %	5,58 %	1,37 %	7,19 %
iShares iBoxx $ High Yield Corporate Bond ETF (HYG)	Høyrente	USD	4,12 %	-11,37 %	12,41 %	7,70 %	8,56 %
iShares J.P. Morgan USD Emerging Markets Bond ETF (EMB)	Fremvoksende markeder	USD	-2,5 %	-18,0 %	10,6 %	6,1 %	13,5 %

Oppsummering

Obligasjoner er i praksis et lån du gir til en stat eller et selskap, mot løpende renter og tilbakebetaling ved forfall. De brukes ofte for å redusere svingninger i porteføljen, spesielt når du har en mellomlang tidshorisont eller ønsker mer forutsigbarhet enn i aksjer. Sammenlignet med aksjer gir obligasjoner normalt lavere forventet avkastning, men også lavere risiko. Avkastningen påvirkes i stor grad av rentenivået og kredittrisikoen i obligasjonene du investerer i.

En viktig fordel med obligasjonsfond er at du får diversifisering med ett kjøp. Obligasjoner kan også fungere som en støtdemper når aksjer faller.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan beskattes obligasjoner?

Avkastning på obligasjoner beskattes normalt som kapitalinntekt, som er en skattesats på 22 % på renteinntekter og gevinster. Tap kan som regel trekkes fra på samme måte. Derfor har obligasjoner en bedre skattesats enn aksjer, som er på 37,84 %.

Hva er forskjellen mellom norske og globale obligasjoner?

Norske obligasjoner er lån utstedt i Norge, ofte i norske kroner, og påvirkes i stor grad av norsk renteutvikling og norske utstedere. Globale obligasjoner gir eksponering mot flere land og regioner, og kan gi bedre diversifisering. Samtidig får du ofte valutarisiko hvis fondet ikke er valutasikret. Globale fond kan også ha en annen miks av fast og flytende rente enn norske rentefond.

Bør du kjøpe obligasjoner eller aksjer?

Obligasjoner er forbundet med lavere risiko og en mer forutsigbar avkastning enn aksjer. Aksjeinvesteringer gir dog muligheter for høyere avkastning. Du må nesten selv vurdere hva som passer deg best, men et godt tips er å investere i både aksjer og obligasjoner.

Kan man investere i obligasjoner selv uten megler?

Ja, det kan du, men det kommer an på hvordan du investerer. Den enkleste måten er å kjøpe obligasjonsfond i bank eller nettmegler, uten å snakke med noen megler. Å kjøpe enkeltobligasjoner direkte er ofte mer krevende for privatpersoner, og går gjerne via meglerbord, med høyere minimumsbeløp. Derfor velger mange fond for enkelhet og spredning.