Oljefondet kan møte økt risiko i USA etter Caterpillar-exit av Thomas Kinkaj-Groenvold Sist oppdatert: 5. september, 2025 Etter at Oljefondet besluttet å utelukke Caterpillar og flere israelske banker fra sine investeringer, kan fondets store eksponering i det amerikanske aksjemarkedet møte nye utfordringer. Norge har siden avgjørelsen møtt stor kritikk, og nå har det for første gang kommet en offisiell uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet. Største enkeltmarked Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Statens pensjonsfond utland, har per siste kvartalsrapport rundt 43 prosent av aksjeporteføljen investert i amerikanske aksjer. USA er dermed den klart største enkeltregionen fondet investerer i. Blant fondets største posisjoner i USA finner vi teknologigiganter som Apple, Microsoft, Alphabet (Google), Amazon og Nvidia. Disse fem selskapene alene utgjør en betydelig andel av porteføljens samlede verdi og har vært sentrale drivere for fondets avkastning de siste årene. #SelskapSektorEstimert verdi (mrd. NOK)Andel av fondet1AppleTeknologi~21005,1 %2MicrosoftTeknologi~20004,8 %3Alphabet A+CTeknologi~13003,1 %4AmazonHandel/Tech~12002,9 %5NvidiaTeknologi~11002,6 %6MetaTeknologi~8001,9 %7Berkshire HathawayFinans~6501,6 %8TeslaBil/Tech~6001,5 %9ExxonMobilEnergi~5501,3 %10JPMorgan ChaseBank/Finans~5001,2 % *Tallene er basert på NBIMs kvartalsrapport og valutakurs ved siste rapportering. Bakgrunnen for eksklusjonen Utelukkelsen av Caterpillar ble gjort etter anbefaling fra Etikkrådet. Begrunnelsen var en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner», med henvisning til bulldosere brukt av israelske myndigheter i de okkuperte palestinske områdene. Oljefondet har tidligere ekskludert selskaper innen kull, tobakk og våpenproduksjon, samt selskaper som bryter menneskerettigheter eller miljøstandarder. Reaksjoner fra USA Avgjørelsen har ført til kraftige reaksjoner fra den amerikanske senatoren Lindsey Graham, som har varslet arbeid for visa-restriksjoner for Oljefondets ledelse og mulige tolltiltak mot norske varer. Det amerikanske utenriksdepartementet har uttalt at de er «svært bekymret» for avgjørelsen og har tatt opp saken direkte med norske myndigheter. Dette er første gang en etisk beslutning fra fondet har skapt en så tydelig diplomatisk konflikt mellom Norge og USA. Mulige konsekvenser for fondet Dersom USA følger opp med restriktive tiltak, kan det få flere konsekvenser. Tilgang til amerikanske aksjer kan bli mer komplisert dersom fondet får begrenset mulighet til å delta i emisjoner og kapitalutvidelser. Visumbegrensninger kan skape praktiske problemer for ansatte som jobber med selskapsstyring og møter i USA. I ytterste konsekvens kan NBIM bli nødt til å endre porteføljesammensetningen for å redusere politisk risiko. Fondets betydning for Norge Oljefondet er en hjørnestein i norsk økonomi og finanspolitikk. Avkastningen dekker en betydelig del av statsbudsjettet gjennom handlingsregelen. En eventuell reduksjon i fondets avkastning kan derfor få følger for offentlige budsjetter og investeringer også hjemme, inkludert på børsen i Norge, hvor mange følger nøye med på de største selskapene på Oslo Børs. For privatpersoner Debatten kan også påvirke hvordan privatpersoner vurderer investeringer i USA. Mange velger å kjøpe aksjer i amerikanske selskaper gjennom fond eller ETF-er for å få eksponering mot teknologigiganter som har drevet børsoppgangen de siste årene. Politisk risiko kan gjøre slike investeringer mer volatilt og føre til mer diversifisering mot Europa og Asia. Tidslinje for saken 15. august 2025 – Etikkrådet offentliggjør sin anbefaling om å utelukke Caterpillar og flere israelske banker fra Oljefondets portefølje, med henvisning til «uakseptabel risiko» for medvirkning til menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene. 20. august 2025 – Norges Bank Investment Management (NBIM) følger anbefalingen og kunngjør salget. Beslutningen vekker umiddelbart internasjonal oppmerksomhet, særlig i USA. 22.–24. august 2025 – Amerikanske medier, inkludert Bloomberg og Financial Times, omtaler saken og trekker frem at fondets etiske profil lenge har vært omdiskutert i Washington. 26. august 2025 – Senator Lindsey Graham publiserer en melding på X (tidligere Twitter) der han kaller avgjørelsen «hinsides fornærmende» og lover at beslutningen ikke vil stå ubesvart. 27. august 2025 – Statsminister Jonas Gahr Støre sender en SMS til Graham der han forklarer at Oljefondet opererer uavhengig av regjeringen. 29. august 2025 – Graham gjentar kritikken og sier at han vil jobbe for visa-restriksjoner mot ledelsen i Oljefondet og vurderer tolltiltak på norske varer. 30. august 2025 – Bloomberg skriver at saken kan påvirke det norske stortingsvalget og peker på at utenrikspolitikk har fått økt betydning blant velgerne. 1. september 2025 – Det amerikanske utenriksdepartementet sender en offisiell uttalelse til NRK der de uttrykker at de er «svært bekymret» for avgjørelsen og at den er basert på «urettmessige påstander mot Caterpillar og den israelske regjeringen». 3. september 2025 – Bloomberg rapporterer at Graham har informert Trump-administrasjonen om saken, og at de skal ha reagert like sterkt som ham. Han gjentar trusselen om å presse frem restriksjoner.
