Stoltenbergs skatteforlik splitter Stortinget – Hva det betyr for investorer inn mot 2026 av Thomas Kinkaj-Groenvold Sist oppdatert: 28. november, 2025 Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ønsker nå et bredt skatteforlik som skal forenkle skattesystemet og potensielt gi netto lavere skatter og avgifter. Signalene har skapt politisk uro og ført til en uvanlig åpning mot høyresiden, som lenge har etterlyst bedre rammevilkår for eiere og norsk næringsliv. Samtidig har Fremskrittspartiet gått fra avvisning til å være villige til å delta, så lenge totalbelastningen på næringsliv og private eiere faktisk reduseres. Denne utviklingen kan få betydelige konsekvenser for investorer. Endringer i formuesskatt, utbyttesystem og selskapsskatt kan påvirke avkastning, verdsettelse og likviditet for både private og profesjonelle aktører. Politisk bakteppe Stoltenberg inviterte i høst alle partiene på Stortinget til å diskutere rammene for en ny skattekommisjon. Målet er et bredt og langsiktig forlik som skal gi økt forutsigbarhet, redusere skadelige skattevridninger og gjøre Norge mer konkurransedyktig som investeringsland. Mens venstresiden frykter at reformen kan bli et skjult skattekutt for eiere, mener borgerlige partier at skattenivået i dag svekker arbeidsplasser og kapitaltilgang. For investorer som vurderer å kjøpe aksjer i et norsk marked preget av usikkerhet, kan et stabilt skatteforlik redusere risikoen og gi mer langsiktige rammevilkår. Nettopp derfor følges forhandlingene nøye i finansmiljøer. Temaene det krangles mest om Selv om kommisjonens fulle mandat ikke er offentlig, er det tydelig hvilke områder som er mest omstridte: Formuesskatten er den største konfliktlinjen. Arbeiderpartiet ønsker å beholde den, mens Frp og Høyre ønsker å redusere eller fjerne den fra arbeidende kapital. Endringer her påvirker direkte likviditeten til investorer, særlig de som eier større porteføljer eller familiebedrifter. Utbytteskatten står høyt på listen over mulige justeringer. Mange peker på at kombinasjonen av selskapsskatt og utbytteskatt i dag gir en høy totalbelastning. Dersom oppjusteringsfaktoren reduseres, kan utbytteaksjer bli mer attraktive, ettersom investorer sitter igjen med en større andel av utbetalingene. Selskapsskatten er også til vurdering. Norge ligger over flere europeiske konkurrenter, og et mindre kutt kan øke selskapers resultater direkte. Det vil igjen reflekteres i høyere verdsetting og potensielt bedre inntjening for investorer som allerede har betydelige posisjoner. Enkelte aktører forsøker også å løfte debatten om arveavgift, selv om dette er mindre sannsynlig å bli en del av forliket. Likevel skaper det usikkerhet for investorer med langsiktig formuesplanlegging. Konsekvenser i kroner og øre For investorer handler diskusjonen ikke om politiske signaler, men om direkte økonomiske effekter. Dersom utbytteskatten reduseres, kan netto utbetaling øke med flere prosentpoeng. Et eksempel er at 100.000 kroner i utbytte kan gi rundt 13.000 kroner mer utbetalt dersom effektiv beskatning senkes til nivåer som antydes i debatten. Et kutt i selskapsskatten på ett til to prosentpoeng vil gi høyere resultat etter skatt for de største selskapene på Oslo Børs. Det vil øke teoretisk aksjeverdi og gjøre markedet mer attraktivt for både innenlandske og utenlandske investorer. For dem som følger nøye med på skatt på aksjer som del av sin avkastningsberegning, er dette en av de viktigste faktorene fremover. Endringer i formuesskatten vil ha størst effekt for private eiere av porteføljer over flere millioner kroner. Lavere sats eller høyere bunnfradrag gir bedre likviditet og økt evne til å reinvestere kapital. For mange kan dette bety gevinster på titusenvis, i noen tilfeller hundretusener, avhengig av porteføljens størrelse. Skatteforlikets betydning for kapitalstrømmer De siste årene har Norge hatt en betydelig utflytting av private kapitalmiljøer. Flere investorer har valgt å etablere seg i land med lavere skattetrykk, samt land der skattesystemet er mer forutsigbart over tid. Et bredt forlik kan bidra til å stabilisere situasjonen. For investorer som vurderer alternativer som å kjøpe kryptovaluta eller flytte kapital utenlands, kan et skatteforlik gjøre Norge mer konkurransedyktig igjen. Samtidig vil et forlik redusere risikoen for hyppige skattereformer, som ofte påvirker markedsforventninger og investeringsvilje. Økt stabilitet gjør det enklere for både private og institusjonelle aktører å planlegge langsiktig. Hva kan det bety? Konflikten om skatteforliket handler ikke bare om partipolitikk, men om hvordan Norge skal legge til rette for investeringer, arbeidsplasser og kapitaltilgang i årene fremover. For investorer kan et vellykket forlik gi høyere nettoavkastning, større forutsigbarhet og bedre rammevilkår for både børsnoterte og unoterte investeringer. Mens de politiske frontene krangler om formuesskatt, utbyttebeskatning og selskapsskatt, følger markedet nøye med. Utfallet vil i stor grad påvirke om Norge blir et mer attraktivt land å investere i – eller om kapitalflukten vil fortsette. For de som planlegger større investeringer eller oppbygging av porteføljer, kan det være riktig tidspunkt å gå gjennom egne strategier for både eksponering og risiko.
