Fare for ny skattesmell for boligeiere i Oslo av Erlend Karlsen Sist oppdatert: 13. desember, 2023 I fjor økte eiendomsskatten for mange boligeiere i Oslo med om lag 30 prosent. Ifølge tall som SSB publiserte tidligere i sommer, er boligeiere i hovedstaden ilagt en samlet skatt på nesten én milliard kroner i 2023. Dette er tre ganger så mye som i 2007. Men det er langt fra sikkert at økningen stopper der, og mange risikerer en ny smell i 2024. Avgjørende er det kommende kommunevalget. Blant dem som kjemper om plass i byrådet, er meningene splittet. Flere partier slår fast at skatten bør økes, mens andre mener at en lettelse bør til i 2024. Dette vil partiene gjøre med eiendomsskatten i hovedstaden Finansavisen har satt representanter fra de ulike partiene under lupen, og spurt hva de mener om neste års eiendomsskatt. Blant de rødgrønne er Rødt og SV de som ønsker høyere skatt i 2024. SV tar sikte på å hente inn 300 millioner mer i eiendomsskatt enn i inneværende periode. Inntektene fra den økte skattesatsen vil gå til å finansiere utvikling av velferden, sier Martin Uleberg i SV til Finansavisen. Han forteller at minst halvparten av inntektene skal gå til sosial boligpolitikk, men påpeker at de ikke har landet på opplegget. SV ønsker å øke eiendomsskatten i 2024 Uleberg sier videre at bunnfradraget skal videreføres på minimum samme nivå, og at økt promillesats og økt skatt på næringseiendom er noe de vurderer for å sikre 300 millioner i skatteinntekter. Rødt ønsker på sin side et høyt bunnfradrag, slik at såkalte “vanlige boliger” ikke beskattes mer. De ønsker i tillegg en progresviss ordning hvor det tas hensyn til husstandens inntekt og størrelse. Sekundærboliger vil få en egen eiendomsskatt, dersom Rødt får gjennomslag. Arbeiderpartiet er tilfredse Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF er partiene som er mest tilfredse med dagens skatt. Oslo Arbeiderparti opplyser i deres bystyreprogram at de ønsker å holde boligskatten på dagens nivå. Det vil likevel bety høyere skatt for enkelte boligeiere i Oslo neste år. Dette på grunn av at boligprisene har økt, som betyr at bunnfradraget er høyere enn året før. Finansavisen har estimert at en bolig med en verdi på 10 millioner kroner må betale 5 prosent mer i skatt i 2024, som følge av prisstigningen. Senterpartiet ønsker heller ingen endring av skatten, men vil riktignok heve bunnfradraget slik at “vanlige boliger” kommer best ut. Ordlyden er nokså lik hos KrF, som vil beholde boligskatten, men som samtidig er åpne for justeringer. Dette for å lette på trykket dersom inflasjonen gjør et stort nok innhogg i folks økonomi. Fremskrittspartiet raser mot boligskatten Partiene som ønsker å redusere skatten er Venstre, Høyre og Frp. Høyre vil jobbe for å fjerne eiendomsskatten, forteller Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg til Finansavisen. Solberg mener den har blitt en stor belastning for folks budsjett, og slår derfor fast at den bør fjernes helt, men at dette må skje gradvis. –For å få til det vil vi begynne med å øke bunnfradraget. I vårt alternative budsjett for i år gikk vi inn for at boliger med en verdi på under 7 millioner kroner ikke skulle betale eiendomsskatt, forklarer Solberg til Finansavisen. Venstre ønsker i likhet med Høyre å fjerne boligskatten på sikt. Også dette ved å heve bunnfradraget. Venstre ønsker imidlertid å beholde eiendomsskatten for sekundærboliger og næringseiendom. Fremskrittspartiet er de som er minst tilfredse med dagens ordning. Partiet har som mål å fjerne eiendomsskatten helt allerede i løpet av kommende bystyreperiode. FrP har tidligere rettet kraftig skyts mot dagens skatteordning, og har blant annet hevdet at den er “usosial og at den rammer spesielt nyetablerte og familier med allerede høy gjeld”. Magnus Birkelund i Oslo FrP forteller til Finansavisen at “folks boliger skal være et hjem og ikke et skatteobjekt”. Slik fungerer eiendomsskatten i Oslo Eiendomsskatten i Oslo beregnes på bakgrunn av et estimat av boligens markedsverdi beregnet av Statistisk sentralbyrå. Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av boligverdien, bunnfradraget er på 4 millioner kroner og eiendomsskatten er på 3 promille. Dermed slipper boliger med en estimert markedsverdi på 5,7 millioner kroner eller mindre unna boligskatt. Ifølge SSB har eiendomsskattsinntektene fra boliger i Oslo økt gradvis hvert år siden 2016, sett bort i fra perioden 2019 til 2020. Den største økningen skjedde i 2023. Oslo kommune dro da inn 960 millioner kroner, som var en økning med hele 252 millioner kroner fra 2022. Kilder https://www.nettavisen.no/okonomi/langer-ut-mot-tredobling-av-eiendomsskatten-svart-usosial/s/5-95-1163315 https://www.finansavisen.no/personlig-okonomi/2023/08/20/8030011/boligeiere-i-oslo-kan-fa-skattesmell https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunale-finanser/statistikk/eiendomsskatt
